Svigermor

[Gjest Anonymous]

Jeg har ei svigermor som prøver å ødelegge mellom meg og samboeren. Hun mener jeg har tatt han i fra henne. Jeg elsker samboeren min veldig høyt og kan ikke tenke meg et liv uten han. Hun kritiserer meg for alt jeg gjør. Gjør jeg en tjeneste for samboeren, så mener hun at jeg smisker med han. Hun prøver hele tiden å utnytte meg, slik at hun kan klare å ta knekken på meg. Hun tror en dag at jeg kommer til å forlate han. Jeg har lyst til å pakke mine og hans ting, og reise herifra. Da kommer hun til å merke hva hun har gjort.

Er det noen som er eksperter på vanskelig svigermor?

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Bank i bordet. Det er eneste måten. Hun blir kanskje stille, trekker seg tilbake, kanskje blir det en kald front - men neste gang du ser henne, er du blid og høflig igjen, som om ingenting har skjedd.

Be henne om å ikke blande seg opp i dine/deres saker. Fortell henne at foreldre og svigerforeldre er de siste man ber om råd dersom man har problemer i et forhold, noe dere to ikke har.

Tror man må svare med samme mynt, og vise muskler - at man er litt av en slugge sjøl!!!

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Men bor dere med henne, råder jeg dere til å finne noe annet så fort som mulig. Du sa ingenting om det ? men noe fikk meg til å tolke det slik??

Er det ikke mulig å flytte? Og hva sier mannen din til saken, både svigermor og flytting? Dersom dere kun er naboer, får dere prøve å holde litt avstand, be henne ringe og høre om det passer, lås døra og ikke lukk opp osv.

[Gjest Anonymous]

Nei, vi bor ikke i lag med henne og vi er heller ikke naboer. Hun ringer hele tiden, og maser om ting som skulle ha vært gjort. Og hvis min samboer ikke har mulighet, så spør hun meg. Dersom ingen oss har annledning til å hjelpe henne så blir hun sur å legger på.

Samboeren min har prøvd å snakke med henne, men det nytter ikke. Av og til så ringer hun for å spørre om samboeren kan komme ned. Og han svarer at vi kan ta oss en tur. Da får han til svar at han skal komme alene. Når han da kommer ned så er det kryssforhør. Om min økonomi, min barndom, rett og slett om alt hun IKKE har noe med.

Når det gjelder flytting, så har han også lyst. Og det kommer til å skje en dag, dersom hun ikke gir seg.

[be happy!]

Hei

Svigerforeldre er ikke alltid positivt, men jeg får inntrykk av at kjæresten din forstår hvordan du har det, og er enig med deg. Og det er jo bra.

På et eller annet vis må du få svigermor til å forstå at hun ikke kan kontrollere sønnen sin, og at du ikke kommer til å gå fra han. Det er dumt at dere skal måtte flytte for at hun skal forstå det. Jeg håper at kjæresten din ikke svarer henne når hun stiller spørsmål hun ikke har noe med, hvis hun lurer kan hun jo spørre deg selv............!

Gi henne beskjed!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Ja, min samboer forstår meg veldig godt. Han synes jeg har vært tålmodig med henne. Men en plass går grensen. Han svarer ikke på spørsmål som angår meg og mitt privatliv. Det er sjelden han reiser ned til henne uten meg, fordi han mener det skal være unødvendig å oppføre seg slik.

Dersom vi flytter, noe som kommer til å skje før eller siden så er det mye for å få mer privatliv.

Vi føler at naboene "spionerer" på oss for henne. Grunnen til min følelse der,er fordi jeg eller han kan ha gjort ting i hagen eller gitt hverandre en klem foran naboene ( noe jeg mener vi kan få lov til), så vet hun det llike etterpå. Da kan hun fortelle hva vi har gjort på, uten at vi har sagt noe. Og gi hverandre en klem foran naboene, er galskap mener hun.

[Gjest Vega]

Da hadde jeg klemt i vei, hver eneste gang på vei til bilen osv. :D

[be happy!]

Helt enig med Vega.....Klem i vei, om så bare på trass!

Om dere gir hverandre en klem foran naboene så skal vel ikke hun bry seg om det!

[Gjest Anonymous]

Det hun er mest bekymret for er våre kristne naboer. de dekker foran øynene på barna, dersom vi står litt tett og de kommer ut.

Jeg mener vi burde få gjøre hva vi vil.

[Gjest Anonymous]

Slå i bordet og marker deg som et sjølstendig voksent menneske.

Egentlig bør dere gjøre det begge to, samtidig eller på skift.

Du vil nok ikke få fred før du har satt deg i respekt.

Mulig det blir både gråt og tenners gnissel, men det må nok til.

Forresten kan det være greit å "spille på lag med henne" når dere er på besøk. Følg hennes regler hos henne, så får hun følge deres når hun er hos dere. (Så framt du ikke må gå på akkord med deg sjøl)

Og naboene? De skal du ta fart og #%§ i. Du kan da ikke oppføre deg annerledes overfor naboene dine av hensyn til en tredje person sjøl om denne tredjepersonen er svigermora di?

[Væren]

Ja, min samboer forstår meg veldig godt. Han synes jeg har vært tålmodig med henne. Men en plass går grensen. Han svarer ikke på spørsmål som angår meg og mitt privatliv. Det er sjelden han reiser ned til henne uten meg, fordi han mener det skal være unødvendig å oppføre seg slik.

Det høres ut som om samboeren din er en voksen og fornuftig mann!

Det er flott å høre at han forstår hvordan du har det, og at han ser du har strukket deg ganske langt allerede.

For noen år siden - og over mange år - hadde jeg et temmelig anstrengt forhold til svigermor, hun styrte på og mente mye om det meste, og sa fra om sin mening uten at hun ble spurt, etc... Ingenting var godt nok for sønnen hennes, og hun trodde nok ikke jeg visste hva som var best for ham! Det tok noen år før mannen min virkelig innså hvor infam hun kunne være i sine tale- og væremåter, men i ettertid ser han klart hvor mye hun faktisk greide å forsure tilværelsen vår. Han hørte kanskje at hun var spydig og sarkastisk, men skjønte ikke helt hvor mye hun faktisk såret meg. Jeg har ikke tall på alle de nettene vi kranglet og jeg gråt over dette anstrengte forholdet!

Mannen min har flere søsken, og alle har slitt på hver sin måte i forhold til henne. Dette gjelder både barn og svigerbarn.

Det som må til er antagelig klar og tydelig tale. Din samboer bør ta problemene opp med sin mor på en skikkelig måte. Han bør si klart og tydelig fra om hva dere aksepterer, og hva dere overhodet ikke vil finne dere i. Så får hun heller bli fornærmet og såret. Når hun får tenkt seg om vil det forhåpentligvis likevel synke inn, og hun vil nok ta det til etterretning.

Hos oss ble det i alle fall nødvendig til slutt å kalle en spade for en spade, ettersom svigermor ikke var særlig flink til å ta hint. Dessverre gikk det litt for langt før vi tok dette oppgjøret. Mye kunne vært unngått hvis mannen min på et tidligere tidspunkt hadde innsett at det måtte til for at vi alle skulle få det bedre. Svigermor tok det ganske tungt. Det var nok tøft for henne å få i så klar tekst at vi hadde et så anstrengt forhold til henne og hvorfor, men det måtte til. Mannen min er både rolig og sindig, og han tok dette opp på en ryddig måte og uten at jeg var tilstede.

Dette er nå et par år siden. Jeg har aldri hatt et mer avslappet og greit forhold til min svigermor enn jeg har nå! Og jeg har hatt henne i 20 år... Dette har også hatt positive resultater for forholdet mellom meg og mannen min. Mens jeg i mange år følte at vi "var tre i ekteskapet", føler jeg nå at han og jeg endelig er "alene". Nå kan vi oppsøke svigermor når vi selv ønsker det og har lyst - og ikke utelukkende av sur plikt! Mens det tidligere var et ork for meg å besøke henne, kan jeg nå gjerne være den som foreslår å ta en tur, og jeg gir henne gjerne en klem og gir uttrykk for min takknemlighet hvis hun har hjulpet oss med noe. Det føles godt!

Faktisk tror jeg svigermor også merker forskjellen. Forholdet mellom oss er nå preget av gjensidig respekt, og tonen er blitt en helt annen!

Håper dere finner ut av dette, og jeg forstår så altfor godt hva du har å slite med! Dette går nok bra, skal du se! Men ikke la det gå for langt!

Klem fra