Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #1 Skrevet 6. desember 2007 Trenger bare litt trøst jeg... Har skrevet inn her tidligere.. Fått mange råd og gode ord.. Vært hos psykolog, sosionom, politi... 2 års helvete! Grusomt er d.. Og jeg føler at jeg ikke har kontroll over mitt eget liv.. - Jeg KAN sikkert få d, men jeg KLARER ikke! Og d er virkelig INGEN som kan hjelpe meg! D har jeg innsett nå.. Ingen profesjonelle, ingen hjertelig gode venner eller familie, ingen tankefeltsterapi, ingen tabletter.. Søker trøst i alkoholen. Den hjelper meg til å roe nervene, sinne, frustrasjonen, bitterheten - for en stund.. Klarer ikke gå på jobb.. Startet dagen med øl på senga. Da kom jeg meg opp.. for å sette meg i sofaen og drikke vin.. Og gråte! Får totalt gråteanfall og ANER virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette?!? Vil bare bli rusa og likegyldig.. Og nei, d er ingen "vanlig" depresjon. Alt er så situasjonsbetinget som d går an å bli.. Vet ikke hva jeg søker etter hos dere. Måtte bare få d ut..
Gjest rikkerikke Skrevet 6. desember 2007 #3 Skrevet 6. desember 2007 Uff, dette hørtes ikke greit ut! Det er sikkert slitsomt å føle det på denne måten. Jeg tenker at du har helt rett. Det er ingen som kan gjøre deg frisk. Det er ikke slik at verdens beste psykologer eller medisiner kan gjøre deg frisk, det krever en enorm innsats fra din side. Det er ingen som kan velge for deg eller som vet akkurat hvordan dine sko kjennes å ha på. Det er slik det er å være menneske. Det er hardt, men virkelig. Så håper jeg likevel at du kan klare å velge noe annet for deg selv, at du velger å fortsette å slåss og bruke dine hjelpere på veien. For det er mulig, og det finnes alltid håp, for alle!
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #5 Skrevet 6. desember 2007 Siden du sier det er situasjonsbetinget. Er det mulig for deg å ta tak i situasjonen og prøve å jobbe med problemet? Det er viktig å forholde seg åpen under behandling, klarer du dette? Jeg er nemlig sikker på at det finnes hjelp for deg. Dra på en psykriatisk avd og legg deg selv inn. Det tror jeg skal gå an? Du trenger å være sammen med folk så du ikke graver deg ned i depresjonen slik det høres ut som du gjør. Når du har det så vondt som du har nå MÅ du ha hjelp!
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #7 Skrevet 6. desember 2007 Er mange mennesker som deg. Du er ikke alene. Du er destruktiv. Synes synd på slike som deg. Det er arv og miljø som gjør at du ikke klarer å ta vare på deg selv. Normale mennesker klarer å ta vare på seg selv. De vasker seg, rene klær, rent og ryddig i hjemmet og de klarer å ha en inntekt de overlever på. Ser mennesker på skråplanet hver dag i byen. Og jeg blir lei meg for jeg kan ikke gjøre noe for dem. Dette er også et politisk problem. Har dessverre ikke noe trøst å gi deg annet at du må ta deg sammen og rette opp ryggen din. "Stand up and take it" Ellers går du sannsynligvis til grunne om ikke lenge. Jeg anbefaler at du tar en prat med legen din om hva som skjer i hodet ditt. Det er det beste rådet jeg kan gi. Selvmord er en mulighet. Men jeg skal si deg at det er mange fantastiske ting du bør oppleve før du dør. Kjærlighet, jordkloden vår, familie, universet og kanskje religion for noen. Lev lenge, med framgang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå