Utsatt skolestart

[Gjest Gjest]

Barnet mitt skal mest sannsynlig utsette skolestart, alle instanser som er engasjert er enig om dette. Årsakene er bl.a dårlig språk, problemer i samhandling med andre barn osv.

Jeg føler også at dette er mest riktig ovenfor barnet, for å gi det en bedre sjanse til å møte skolen. Men jeg lurer litt på hva framtiden bringer.. Hva sier man til barna i barnehagen som lurer på hvorfor ikke X skal begynne på skolen? Mobbing... Osv osv.

Noen som har tatt dette valget, og vært fornøyd/misfornøyd? Eller andre som har greie på dette?

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn, så har ikke direkte deltatt i det selv, men i forbindelse med jobb. Jeg har sett flere tilfeller av "burde ha ventet et år" enn "h*n kom først i år, ja", for å si det sånn...

Ok, litt godt å høre! Ser du mye av det, eller?

[Gjest Utlogget bruker]

Jeg jobber med blant annet et barn som har utsatt skolestart og har positiv erfaring.

Hvis omsorgspersonene rundt barnet ditt, inkludert deg selv, men er det er best at h*n venter et år, så gjør det.

Jeg skjønner du er bekymret for mobbing, men det behøver ikke bli noen stor sak. Dersom andre barn lurer, kan svaret være så enkelt at h*n skal få gå i barnehagen et år til. Dere/barnehagen behøver ikke forklare noe mer inngående.

Hva tenker barnet ditt om det selv?

[Elle Melle]

Uten å ha personlig erfaring (men har noen erfarne lærervenner) vil jeg tippe at sjansene for mobbing er minst like store hvis man begynner for tidlig på skolen med alt det innebærer.

Barn som "stikker seg ut", f.eks. er urolige, ikke kan ta beskjeder, bare vil leke i "sin egen verden" e.l. blir fort upopulære.

De vi hadde i klassen (for ca. 100 år siden da jeg gikk på skolen) som hadde utsatt skolestart et år, fikk ikke noen lavere status av den grunn. Tvert i mot: Det var kult å være den eldste i klassen.

Det eneste som var negativt var at de voksne var litt sånn hysj-hysj rundt situasjonen til de det gjaldt. Kjempeteit, siden åpenhet trolig hadde avdramatisert det hele. Bedre å være litt annerledes med en god grunn enn å være det uten at noen vet hvorfor.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber med blant annet et barn som har utsatt skolestart og har positiv erfaring.

Hvis omsorgspersonene rundt barnet ditt, inkludert deg selv, men er det er best at h*n venter et år, så gjør det.

Jeg skjønner du er bekymret for mobbing, men det behøver ikke bli noen stor sak. Dersom andre barn lurer, kan svaret være så enkelt at h*n skal få gå i barnehagen et år til. Dere/barnehagen behøver ikke forklare noe mer inngående.

Hva tenker barnet ditt om det selv?

Jeg har ikke sagt noe enda, men regner med at det er helt greit. X har ikke sagt noe om at "snart skal jeg begynne på skole", så jeg tror at forklaringen om at "du skal gå litt mer i barnehagen du" godtas.

Fint å høre om positive erfaringer!

[Gjest Gjest]

Uten å ha personlig erfaring (men har noen erfarne lærervenner) vil jeg tippe at sjansene for mobbing er minst like store hvis man begynner for tidlig på skolen med alt det innebærer.

Barn som "stikker seg ut", f.eks. er urolige, ikke kan ta beskjeder, bare vil leke i "sin egen verden" e.l. blir fort upopulære.

De vi hadde i klassen (for ca. 100 år siden da jeg gikk på skolen) som hadde utsatt skolestart et år, fikk ikke noen lavere status av den grunn. Tvert i mot: Det var kult å være den eldste i klassen.

Det eneste som var negativt var at de voksne var litt sånn hysj-hysj rundt situasjonen til de det gjaldt. Kjempeteit, siden åpenhet trolig hadde avdramatisert det hele. Bedre å være litt annerledes med en god grunn enn å være det uten at noen vet hvorfor.

Ja, det har du helt rett i!! Det kunne nok fort ha skjedd her...

Åpenhet ja.. Sannheten er jo modning av språk og generell utvikling. Synes det er litt vanskelig å formulere dette til barn. Noen forslag?

[Gjest Gjest_Kamomilla_*]

Jeg har erfaring med utsatt skolestart i forbindelse med jobb(jobber i barnehage). Erfaringene har vært positive, men det var en liten kneik da h*n oppdaget at h*n ikke skulle begynne på skolen samtidig som de jevnaldrende. Det vi skjønte var viktig å si da, var å legge vekt på at h*n skulle begynne på skolen, bare ikke akkurat dette året, men sammen med .... og ....(navnga de som da skulle begynne på skolen samtidig).

Tror det hjalp å roe ned situasjonen, stakkars tenk å være seks år og tro at man IKKE skal begynne på skolen.