Hybel-liv

[Gjest Hybelkanin]

Jeg bor i en leilighet med tre andre jenter. Vi har bodd sammen en stund nå, og for det meste går det greit, men innimellom blir jeg (sikkert de andre også) litt irritert.

En ting som uthever seg litt er maten. Vi kjøper inn vårt eget og bruker vårt eget, men det hender at vi kjøper ting sammen og deler det. Og her ligger min irritasjon ; i helgen var jeg på besøk hos foreldrene mine en tur, og når jeg kommer tilbake søndagskveld ser jeg at halve kaffeboksen min er borte (frysetørret kaffe). De to jentene som var i leiligheten i helgen hadde da forsynt seg, uten å ha spurt, av min kaffe.

I går oppdaget jeg også at de hadde åpnet en chips-pose som jeg hadde kjøpt inn for et par helger siden, halvparten var igjen.

De låner andre ting også, som hårføhner og hårbørste (ikke tar de ut de ekle hårene sine etter å ha brukt den heller ). Det er helt greit at de låner, men de kan iallefall spørre! Jeg har råd til å gi bort litt kaffe og mat, men spør meg i det minste om lov.

Er jeg smålig som reagerer på dette (bodd for lenge sammen med dem kanskje) ? Andre som har lignende erfaringer?

[Gjest Gjest]

Om det er småting som kaffi og en halv pose chips i ny og ne så syntes jeg du er litt smålig ja. Det er vel mye koseligere at man kan dele litt en gang i blandt, så lenge det holder seg til litt og at en ikke totalt utnyttes.

Hårføner er ok, men ikke børste.

[Gjest Spadamen]

Eg hadde ikkje akseptert det. Eg syns det er ganske frekt å forsyne seg av andre sine ting, uansett kor lite det er.

Eg har jo delt kjøleskap med ganske mange, og der hendte det at folk stal. Alltid like irriterande.

[Gjest =tentacle=]

I mitt hyggeligste bofellesskap var det nokså fritt frem for å låne matvarer uten å spørre først når innehaveren ikke var hjemme, men da ble også ting erstattet neste dag, og det var kutyme å ikke ta siste sjokoladen eller resten av isen og annen kosemat som personen kunne trenge akutt.

Når noen i bofellesskapet har kultur for å forsyne seg, mens andre ikke har det, blir det skjevt etterhvert.

[Amalie_85]

Jeg syns man burde kunne låne av hverandre. Men da kan og si f.eks etterpå at man har lånt kaffe. Enn å bare la det gå stille forbi så man selv må gå å oppdage ting, så kanskje er det noe man har lyst på en dag og ikke vet at det er tomt. Men er man forberett er det kanskje litt lettere!

[Gjest Opeth]

Hadde jeg tatt noe, så hadde jeg kjøpt inn nytt til den jeg tok av.

[Liskat]

Jeg er vant til at det er greit aa laane hvis det er snakk om litegranne, som en skvett melk i teen, ketchup til en poelse i broed, litt salt, og slikt. Men da i smaa mengder som eieren ikke vil merke er borte, samt at man sier ifra etterpaa og sier at vedkommende bare maa laane av deg om det er noe smaatt som er noedvendig. Men en viktig regel er ogsaa at man ikke forsyner seg av noe som er uaapnet. Man laaner ikke av en melkekartong uten at den er aapnet foerst. Trenger man stoerre mengder, saa spoer man foerst.

[victor78]

Som i de fleste sammenhenger er det fint og flott med frihet og raushet, så lenge alle er enige og alle bidrar. Problemene kommer når noen tar mer enn de gir.

Problemet er at slikt er nesten umulig å ta opp, siden de som tar litt (eller mye) mer enn de gir, ikke ser problemet.

[Pum@]

Det går sikkert an å låne, men det er ikke så tidkrevende å spørre først, og det bør være en selvfølge at man kjøper igjen det man har lånt så fort man ser en butikk.

[Helene]

Jeg er enig med deg, man bør spørre først! Men hvis du ikke er der, så bør de erstatte varene. Jeg har hatt dårlig råd over lengre tid, så det hendte at jeg sparte "godteri" og andre ting til spesielle anledninger. Hadde blitt ganske sur om ting var borte når jeg ville ha det selv. Jeg delte gjerne det lille jeg hadde, men på mine premisser. Skjønner godt at man blir frustrert. Det er vel ikke den ene lille tingen som blir borte i skapet du reagerer på, men flere ting over lengre tid, altså mentaliteten over at de bare forskyner seg når det passer dem.

Du bør ta opp dette på en "fellesmøte". Hva med klare regler? Det er greit å dele, men alt skal erstattes snarest? Selv om de ikke ser det selv, så bør det taes opp i felleskap og nye regler bør lages. I et bofelleskap er det kommunikasjon som gjør at ting fungerer over tid. Lykke til

[Sarah_83]

Jeg synes ikke du er smålig. Men si akkurat det du skriver her til de. Si at du hadde satt pris på om de spurte deg først. Og at det kan være irriterende for deg. Jeg bodde selv på hybel for noen år siden. Jeg var den eneste jenta som bodde med fire gutter. Jeg skal love deg at det kunne skape irritasjon. Hadde jeg vært borte en stund så det ut som en grisebinge- og da mener jeg grisebinge. Mat og drikke som var mitt forsvant, men også alt fra kjeler, kniver, og andre ting som var mine. Jeg hang opp en lapp der jeg skreiv at hvis noen låner noe måtte de vaske det og legge det tilbake der de fant det. Og når det gjelder mat så ikke ta uten å spørre først.

så jeg har full forståelse over for din irritasjon- det eneste som hjelper er å si klart i fra. du trenger ikke være sint eller virke sær. Vær bare blid å si det på en ordentlig måte, men så de forstår.

[Gjest Wolfmoon]

Noen nevte at det må være greit å låne hvis alle gjør det, og i prinsippet er jeg egentlig helt enig. Problemet mitt er at jeg er veldig sær på hva jeg spiser, dermed liker jeg sjelden noe av det de andre har, mens de (i perioder) spiser en del av meg.

Jeg mener det er helt greit å låne av hverandre, men det er viktig at man har klare regler for hva som er greit og hva som ikke er det. Å åpne en uåpnet potetgull pose uten å erstatte den ved første anledning synes jeg er utrolig drøyt. Og kaffe også for den del hvis det er slik at kaffe'n ikke er "felleseie".

[Titta]

At folk låner hårføneren din ser jeg ikke helt problemet i, men hårbørsten bør folk styre unna.

Når det gjelder mat så kommer det litt ann på. Da jeg bodde i kollektiv lånte vi gjerne av hverandre, men erstattet det da neste dag hvis vi tok mer en bare litt. Såvidt jeg kan huske skjedde det bare en gang at en av jentene forsynte seg av noe som jeg selv hadde tenkt å spise før hun fikk mulighet til å erstatte det. Surt der og da, men vel verd det med tanke på alle gangene måltidet mitt ble reddet fordi jeg lånte litt melk/pålegg/brød osv. av en av de andre.

Jeg synes det blir litt hysterisk om en må spørre om å få låne en melkeskvett, litt kaffe o.l. Dette er noe dere uansett bør snakke om, det kan spare dere for mye irritasjon. Det gjorde hvertfall vi. Vi ble enig om at å låne litt er greit uten å spørre så sant det var snakk om relativt små mengder (altså ikke en hel melk, kjøttdeig, resten av osten osv). Viser det seg at noen tar seg til rette og tar vesentlig mer enn de bidrar så får en heller vurdere om en skal innføre strengere grenser. Er det bare snakk om en en melkeskvett/gass brus osv så pleide vi ikke erstatte det med en gang (vi hadde en blokk hengende på kjøleskapet hvor vi noterte beskjeder til hverandre, så lånte vi noe skrev vi det der. Smålån gikk noenlunde opp i opp hos oss) Tok vi noe litt større ble det erstattet neste dag. Hvis de har åpnet chipsposen din må den selvsagt erstattes. Kun hvis vi tok noe "stort" (som den siste grandisen/kjøttdeigen/melken som vi vet at eieren pleier å drikke av til frokost hver dag osv) så spurte vi på forhånd.

Jeg har bodd med flere og dette har stort sett fungert ganske greit. Så lenge alle er enig i reglene og ikke forsyner seg grådig så er fordelen større enn ulempen etter min erfaring. Det blir veldig styrete om en skal drive å ringe hverandre for å låne småmengder av ting.

[Gjest Gjest]

Låne litt kaffe ol i ny og ne er forsåvidt greit. Men når dette skjer hele tiden og ingenting blir erstattet er det utrolig irriterende. Når en bor i fellesakap er det gjerne fordi man er student å ikke så fryktelig rik. Jeg bodde i felleskap en stund. Der forsvant alt fra sjampo/balsam, Uåpnede påleggspakker, melk, suppeposer og til og med undertøy(!?!) Enkelte bare gikk inn på rommene til andre å forsynte seg av sokker og undertøy fordi de ikke hadde orket å vaske klær selv. Også uten å spørre. Ikke det at man låner vekk undertøy i utgangspunktet.

En kveld jeg kom hjem fra overnattingsbesøk hos typen min, fant jeg ut at 3 nachspiel-gjester hadde overnatta i senga mi. Greit nok det at gjestene også var venner av meg, men når de andre jeg bodde sammen med bare sa at "nei..dere kan helt sikkert låne rommet til ....", setter jeg grensen! Det samme å bli vekket av nachspiel når en selv skal på tidligvakt og det er bestemt at det ikke skulle være noe nachspiel. Flytta rimelig fort ut derfra ja..

Nå ble dette en liten avsporing fra tema og beklager det. Men jeg føler med deg ts, selv om det er snakk om små-låning.