Min 4 åring står opp og står opp, og det tilter snart..

[Mamma til 3]

Hva pokker gjør man? Jeg sitter her med vondt i magen, irritasjon til over halsen og er rett og slett kvalm. Vår 4 år gamle jente, har de beste intensjoner før hun skal legge seg, ho skal være så grei og sove med en gang etter at vi har hatt kveldstell,tulle sprunget etter henne for å stjele kos og ta på pysj, lagt litt sammen, sunget 5 sanger og enda litt til. Trøtt som en dupp er ho.

Begynner med sutring om at ikke er trøtt, samt forlange mer sang e.l. Fortsetter med å stå opp med alskens unnskyldinger, til å begynne m er jeg grei, men ettter noen ganger blir jeg forbanna. Jeg sier at jeg låser døra hennes hvis ho ikke ligger i senga si ( ja, jeg vet det er ille, og jeg avskyr meg selv for at jeg gjør det, men jeg føler at ho gnager på meg når ho driver med dette) jeg låser døra hennes et min eller 2, men ho fortsetter jo å stå opp, så dette gjentar seg noen ganger, jeg prøver å godsnakke, jeg kjefter men ho fortsetter å stå opp. Det er ikke sånn hver kveld, hvis jeg f.eks ligger sammens med henne så kan det jo henne at ho sovner, men det kan ta evigheter.

Jeg vil ha slutt på at det å legge henne kan ta hele kvelden. Dette går også utover min 10 åring som vi prøver å gi full oppmerksomhet etter at de små har lagt seg, men ho stjeler jo hans tid. Jeg vil så gjerne ha noen gode råd til hvordan vi kan få en fin stund før ho sover, og at ho forblir i senga. Jeg liker ikke situasjonen eller meg selv nå.

[Gjest Gjest]

Hos oss er det et strikt regime for 4-åringen ved leggetid: etter barne-tv spiser hun, så er det inn på badet for nattdrakt, tannpuss og litt kos. Så bærer jeg henne i seng, gir nattakos og småprater litt, så går jeg ut, og lar døra stå på gløtt.

Står hun opp, får hun beskjed om å gå tilbake i seng. Jeg følger henne til sengen og legger dyna over, jeg blir ikke med på småprat eller gir noen annen oppmerksomhet. Så sier jeg fra at om hun står opp flere ganger må vi lukke døra.

Står hun opp flere ganger blir hun fulgt til sengen, og døren lukkes.

Avviker vi litt fra rutinen en gang er det nok til at hun står opp mange ganger noen kvelder før hun venner seg til rutinen igjen.

[Gjest lillebøll]

Ikke la deg tirre.

Først legger du henne, neste gang hun står opp sier du til seng og legger henne, gang to og tre legger du henne bare og osv.

Ikke gi deg, ikke lås, ikke bli sint. Vær STA! Ikke syng, ikke kos, bare legg henne. gang på gang på gang på gang.

Jeg sto å grein ute på trappa til slutt, men det virka. Ungen ga seg før jeg ble gal

[Mamma til 3]

Takk for gode råd jenter, jeg vet jo at det gjelder å være konsekvent, men det er så vanskelig å holde, også håper jeg hver gang at noe av det jeg sier vil føre til at nå vil ho gi seg, ikke sant!

Ho har endelig sovnet nå, mens jeg sitter her med dårlig samvittighet

[Gjest imli]

Tror det er lurt som mange sier her å ikke synge og kose og dulle andre (og tredje og fjerde) gangen du legger ungen. Tror jeg ville prøvd å bare si "nå må du legge deg", følge opp og "natta" hvis ungen står opp igjen. Ellers risikerer du jo å bruke hele kvelden på å legge ungen, og hun får mindre søvn og blir trøtt neste dag, samt at det blir dårlig stemning.

[Gjest Mysticgirl]

Må tro at jeg har hatt mine runder med mine barn. Det eneste som nytter er å være konsekvent! Og ikke vike en dag fra det du sier og begynne å bli slepphendt. Da er det utpå igjen med engang!

Spise, pusse tennene, så lese, synge og så natta! Ikke noe mer synging eller å legge seg sammen igjen for å prøve å få henne til å sove. Bare konsekvent legge henne igjen, bestemt med ett god natt og nå er det natt. Ikke gi etter, for etter 3, 4 dager får du belønningen Men om det er en dag du er sliten og gir etter, er det pån igjen! Så sørg for å følge der samme rutinene hver kveld

Lykke til

[Dame70]

Uff, ikke lett det med barn og leggetid. Har selv opplevd mye av det samme med mine barn. Dog mest med eldstemann hvor jeg gikk i alle fallgruvene, som uttallelig lesing/synging og legge meg sammen med henne etter hennes ønske. Mens jeg hadde mer erfaring på dette område når andremann skulle legges, og prosessen gikk raskere for å nå målet. Og i ettertid har jeg fått belønning for det.

Det jeg tenker først om det du beskriver, er at du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å vise oppmerksomhet på "negativ" atferd som lesing/synging. Du vil bli lønnet etterhvert å være bestemt og konsekvent. Bestem deg for hva målet ditt er når hun skal legge seg for å sove, og stå i det. Kommer hun opp uansett 1 eller titalls ganger, gjør du det samme hver gang. Ikke vis henne noe oppmerksomhet, men bare følg og legg henne i sengen uten å si noe. Hun vil etterhvert oppleve at det ikke er så attraktivt å stå opp, når hun ikke får noe tilgjengeld.

Gir du etter for hennes påfunn/ønsker forteller det henne at hun har makten over deg. Å gi etter ditt barns uttallelige ønsker før innsovning, forteller det henne at hun kan tøye grensene som lett også kan forplante seg i andre sammenheng. For barn tester og tøyer grenser. Men det de trenger er bestemte, konsise og konsekvente forbilder såvel faste rammer og forutsigbarhet foruten omsorg, anerkjennelse og kjærlighet.

Etterhvert som sengerutinen er blitt integrert, vil barne ditt også tåle litt avvik fra sine faste rammer. For det vil nok oppstå situasjoner hvor rutinen trenger å avvikes eks. senere leggetid ved spesille anledninger eller en ekstra sang. Men gi beskjed på forhån at det er ett unntak p.g.a.............

Da fortvilelsen var på det værste ved mitt første barn, oppsøkte jeg veiledning på helsestasjonen. De innehar kunnskap og objektiviteten til slike saker, og de hjalp meg med mitt problem. Det var mange ganger utholdelig å stå i situasjonen, men jeg og mitt barn ble belønnet etterhvert. Det gav barnet mitt forutsigbarhet og dermed tryggheten for hva hun kunne forvente ved leggetid samtidig for begge parter en god og hyggelig opplevelse kontra mareritt for min del og mye energi og utrygghet hos barnet mitt.

Så søk profesjonell råd eks. helsestasjonen viss du føler du trenger veiledning/hjelp knyttet til ditt barn. Helsestasjonen har kun intensjon å hjelpe barn og foreldre, og har hjulpet mange i lignende situasjon som deg.

[Gjest Stjernedryss]

Enig med de over, står barnet opp er det rett i seng. Om barna begynner med "jeg er tørst" osv, så la det stå et vannglass på nattbordet, går barnet på do, er det rett i seng nå det har gjort seg ferdig. Kan også være lurte å senke stemmer slik at man får nattstemmer, jeg innbiller meg i hvertfall at dette funker bedre enn streng skrikestemme.

[malle]

Må tro at jeg har hatt mine runder med mine barn. Det eneste som nytter er å være konsekvent! Og ikke vike en dag fra det du sier og begynne å bli slepphendt. Da er det utpå igjen med engang!

Jeg har ei som var håpløs en periode, men sier jeg også; det eneste som nytter er å være konsekvent. Og ikke bli sinna, da sitter en igjen med dårlig samvittighet. Bare være streng.

[Gjest Gjest_fil_*]

Jeg har opplevd dette med 2 av mine barn. På det verste stod det ene barnet opp sikkert 15 ganger på en kveld. Holdt på å bli gal.

For meg hjalp det som flere sier å være konsekvent og lage det minst mulig interesant å stå opp. Står barnet opp og sier det må tisse gjør dere det. Er barnet tørst ordner du vann og setter det på nattbordet. Fortsetter barnet å stå opp tar du barnet i hånden, leier barnet i seng og sier "god natt". Står barnet opp flere ganger tar du også nå barnet i hånden og leier h*n i seng. Denne gangen uten å si noen ting, ikke engang godnatt. Ikke før noen dialog, ikke svar hvis hun prøver å få i gang en samtale. Ingen godnatt kyss.

Gjorde dette på jenta mi da hun var 3 1/2. Hun er nå 4. Går som regel veldig greit å legge henne nå.

Lykke til.

[Jens]

Vi har også dette problemet her hjemme om dagen med vår snart 3 år gamle gutt. Han står opp og står opp og sovner som regel ikke før 2030. Lurer på om vår faste rutine før legging er litt for "snill". Vi leser ca 3 eventyr for ham først, før vi går inn i hans seng. Der synger jeg 5 faste sanger for ham før det er natte. Er det for mange eventyr og sanger?

[Gjest Gjest_fil_*]

Vi har også dette problemet her hjemme om dagen med vår snart 3 år gamle gutt. Han står opp og står opp og sovner som regel ikke før 2030. Lurer på om vår faste rutine før legging er litt for "snill". Vi leser ca 3 eventyr for ham først, før vi går inn i hans seng. Der synger jeg 5 faste sanger for ham før det er natte. Er det for mange eventyr og sanger?

Ler bare litt fordi jeg ser at her er det stor forskjell på leggerutiner. Selv går jeg lenge med engleglorie dersom jeg orker å synger én godnattsang.

[Gjest Stjernedryss]

Vi har også dette problemet her hjemme om dagen med vår snart 3 år gamle gutt. Han står opp og står opp og sovner som regel ikke før 2030. Lurer på om vår faste rutine før legging er litt for "snill". Vi leser ca 3 eventyr for ham først, før vi går inn i hans seng. Der synger jeg 5 faste sanger for ham før det er natte. Er det for mange eventyr og sanger?

Tror ikke det er for mange, man kan se på det som en kosestund om kvelden. Spørsmålet er vel heller hvor konsekvent du er etter at du er ferdig med denne rutinen. Og om han får lov til å tøye grensene.

[Gjest =tentacle=]

Ler bare litt fordi jeg ser at her er det stor forskjell på leggerutiner. Selv går jeg lenge med engleglorie dersom jeg orker å synger én godnattsang.

Så trist for barnet ditt som går glipp av det.

[Gjest =tentacle=]

Vi har også dette problemet her hjemme om dagen med vår snart 3 år gamle gutt. Han står opp og står opp og sovner som regel ikke før 2030. Lurer på om vår faste rutine før legging er litt for "snill". Vi leser ca 3 eventyr for ham først, før vi går inn i hans seng. Der synger jeg 5 faste sanger for ham før det er natte. Er det for mange eventyr og sanger?

1-2 er kanskje lettere for ham å forstå begrensningen av, hvis han ikke har god tallforståelse?

[Gjest =tentacle=]

tulle sprunget etter henne for å stjele kos og ta på pysj, lagt litt sammen, sunget 5 sanger og enda litt til. Trøtt som en dupp er ho.

Begynner med sutring om at ikke er trøtt, samt forlange mer sang e.l. Fortsetter med å stå opp med alskens unnskyldinger, til å begynne m er jeg grei, men ettter noen ganger blir jeg forbanna.

Tullespringing er kanskje en ide å kutte ut, så hun ikke girer seg opp og ser på leggeritualet som en lek eller konkurranse.

Ikke vær grei når hun begynner å skli ut, legg deg på en nøytral tone som du greier å holde gjennom hele "kampen".

[Gjest Gjest_fil_*]

Så trist for barnet ditt som går glipp av det.

Ja, tentacle, barna mine har en trist oppvekst.

[LilleKylling]

Så trist for barnet ditt som går glipp av det.

Ærlig talt.. er ofte enig i mye av det du skriver, men her synes jeg du er litt vel streng. Tror neppe et barn lider noen nød av å ikke bli sunget for. Da er det nok mange som sliter.... Inkludert mine!

Er forøvrig enig i at det virker dumt å springe etter ungen rett før den skal legge seg....

[Gjest Mysticgirl]

Ja, tentacle, barna mine har en trist oppvekst.

Bare for at du ikke synger for dem, så er du ikke noen dårlig mor for det! Jeg leste for barne mine da de var små, men jeg sang ikke. Jeg sang på dagen og ellers men ikke ved leggetid, så ikke bry deg om slike tankeløse kommentarer. Hun har sikkert ikke barn selv og må heve seg selv over andre på en gal måte.

[Gjest =tentacle=]

Ja, tentacle, barna mine har en trist oppvekst.

Har bare aldri hørt noen foreldre kalle det å synge en godnattsang på sengekanten for sitt barn som et ulidelig offer. Den korte hyggestunden etter at man har kommet under dynen er kjære barndomsminner for mange.

Selv går jeg lenge med engleglorie dersom jeg orker å synger én godnattsang.