Kjønnsnøytralt ekteskap

[estrella]

Er dere for eller imot kjønnsnøytralt eksteskap?

Hvis ja, vet dere hva dere sier ja til, hva det innebærer å forandre lovverket til at mann-mann og kvinne-kvinne kan få gifte seg?

Hvis nei, hvorfor vil du ikke la homofile få gifte seg?

Synst dere at vi skal si nei til kjønnsnøytralt ekteskap og bare forandre lovene som påvirker homofiles rett til å adoptere, lesbiske til å få gratis sånn sæddonor-opplegg(husker ikke hva det heter:P) og homofile menns rett til surrogatmor slik at de får barn?

Hvordan vil det påvirke, tror du, barna som vokser opp med pappa 1 og pappa 2, uten å vite hvem mamma er? Vil f.eks dattera bli usikker når hun kommer til puberteten og skal slite med mensen, p-piller o.l, eller vil sønnen slite med problemer som f.eks har med ereksjon og penisstørrelse når han har mamma 1 og mamma 2 og ingen pappa?

Vil barna være mer utsatt for identitetskriser hvis denne loven kommer, når de vokser opp uten å vite hvem begge biologiske foreldrene er?

Til slutt, er fokuset på de voksne for stort i forhold til fokuset på barna?

(Jeg er for altså. Det er bare det at jeg lurer på hva andre folk er, og om de vet hva de sier ja til. Har hatt fordrag fra morfarbarn.no om dette her idag. De er jo imot kjønnsnøytralt ekteskap, så de prøvde jo å overbevise oss om at det er galt å være homofile osv.. Går på kristen skole, derfor er det "tillatt")

[Gjest Blondie65]

Jeg er for like rettigheter for homofile når det gjelder arv og barn og slikt.

Men jeg er veldig usikker når det gjelder donasjon og surrogatmor og sånt. Og det har med å gjøre at jeg synes det hadde vært greiere om biomor/far spilte en rolle i sitt barns liv. Det er fordi jeg synes at de fleste barn har best av å vokse opp med far og mor fordi kvinner og menn er forskjellige og tilfører barna sine forskjellige egenskaper.

MEN: Jeg mener at kvinner og menn har like store omsorgsevner og det er ikke det som skal hindre at de får barn.

Og så spørs det jo da. Hvis det ikke blir lovregulert så ordner de seg vel likevel for det er jo det de gjør i dag. Får en kompis til å donere sæd eller får en venninne til å gå gravid. Eller drar til utlandet og "ordner seg". Så vi kan vel like godt få det i ordnende former.

Noe "bibelsk syn" på familie og homofili har jeg ikke.

[Gjest snazaroo]

Jeg er for at alle mennesker, homofile eller heterofile, skal ha like mye rett til å gifte seg og få barn.

Jeg synes det er en rett alle fortjener.

Jeg ønsker ikke å være med på å "bestemme" om andre som ikke er helt lik meg selv skal ha mindre rett til de samme tingene som meg. Jeg synes det er hårreisende at noen skal få bestemme slikt om andre mennesker liv.

Ingen "bibelsk syn" eller noe som helst.

Det er en rett alle har krav på.

[Gjest snazaroo]

Glemte å svare på "nr 2"...

Uten annet enn ren og skjær fornuft , kan jeg uttale meg om dette. Jeg kan ikke tro noe annet enn at homofile og heterofile er likestilt på det å snakke med barna sine og alt fra mobbing, åpenhet, respekt for andre mennesker, mensen, seksualitet, osv osv.

I snart år 2008 virker det helt fjernt for meg at ikke alle mennesker i denne verden skal ha like rettigheter.

Det er ikke noen forskjell på hvor mye kjærlighet man gir, om man er hetero eller homofil. Alle bør vi kunne snakke med barna våre, lære dem om forskjeller og likheter, respekt for andre, nestekjærlighet. Være mot andre som du vil andre skal være mot deg.

Og for å ha det sagt; det finnes dessverre mange "snerpete" heterofile foreldre som ikke klarer snakke ordentlig med barna sine om sex og mensen og alt sånt. Innbiller meg at endel homofile har hatt litt strev å komme seg igjennom i dette foutintatte samfunnet vi lever i. De har kanskje endel erfaring innen dette med å stå imot evt mobbing? Det å klare å stå opp for seg selv og sine rettigheter? Kjempe og respektere seg selv for den man er og respektere andre.

[estrella]

Og for å ha det sagt; det finnes dessverre mange "snerpete" heterofile foreldre som ikke klarer snakke ordentlig med barna sine om sex og mensen og alt sånt. Innbiller meg at endel homofile har hatt litt strev å komme seg igjennom i dette foutintatte samfunnet vi lever i. De har kanskje endel erfaring innen dette med å stå imot evt mobbing? Det å klare å stå opp for seg selv og sine rettigheter? Kjempe og respektere seg selv for den man er og respektere andre.

Dette, som du snazaroo sier er jeg enig i. Det prøvde jeg å bruke i dag, i "debatten" om hvorfor ekteskap blant mann og kvinne er bedre enn mann-mann og kvinne-kvinne for barna.

Men det er jo ikke en menneskerett å få barn. Det er ikke en rett hverken mann-kvinne, kvinne-kvinne eller mann-mann(eller som singel) å få barn. Det er en bonus, som en kanskje er heldig nok å få.

[Gjest imli]

Jeg er egentlig for at all skal få gifte seg, men stiller meg mer skeptisk til sæddonasjon, surrogatmødre osv for å få barn.

[flickan]

Vel, jeg er for at heterofile og homofile skal ha absolutt like rettigheter. Ser ingen grunn til å gjøre forskjell. Hva slags signal er det å sende ut egentlig?

Jeg er usikker mhp på assistanse til å få barn, det å få barn er ingen menneskerett, men også her mener jeg at vi må behandle hetero- og homofile likt. Noe annet er diskriminering etter mitt syn.. Men jeg er generelt usikker på hva jeg mener er statens/samfunnets ansvar når det gjelder å hjelpe andre til å få barn..

Jeg synes omsorgsargumentet faller på sin egen urimelighet da det er plenty av uegnede biologiske foreldre også.. Dette mener jeg er helt uanvhengig av kjønn og legning, så det ville være urimelig å nekte folk en vurdering på grunnlag av nettop det.

Og siden jeg ikke er kristen bryr jeg meg fint lite om hva "Gud" evt måtte mene om dette teamet. (selv om jeg er uenig med den kristne tolkningen om at dette er synd, heldigvis finnes det mange kristne som ikke mener det)

I Danmark har de, så vidt jeg har forstått, god erfaring med et langt mindre restriktivt lovverk på dette området. Mener å ha lest at barn av homofile ikke blir mer eller mindre mobbet enn andre barn. At folk nekter å forholde seg til dette i diskusjonen og fortsetter å fremsette mobbe-argumentet som et av hovedargumentene synes for meg i beste fall noe underlig. det er god grunn til å tro at det samme vil være tilfelle i Norge. Men siden jeg ikke gidder å finne link/dokumentasjon nå, skal jeg ikke være for påståelig på dette området.

[victor78]

Jeg er av de som mener det ikke er en menneskerett å få barn, uavhengig om man er heterofil eller homofil.

I stedet for å å mene så mye om kjønnsnøytralt ekteskap, vil jeg stille spørsmålet; hvorfor stoppe der?

De som er mot kjønnsnøytralt ekteskap argumenterer gjerne med at biologien sier oss at det skal være én mann og én dame i et forhold, for det er det som gjør det mulig å føre menneskeheten videre. Noe annet er "unaturlig". Det er altså en prinsippiell begrunnelse om at mann og kvinne skal det være.

De som argumenterer for kjønnsnøytral ekteskapslov trekker derimot frem individets rett til å få leve sammen den en er glad i, og få de samme juridiske rettene og pliktene, muligheter for å adobtere barn osv. Hva har felleskapet med hvordan den enkelte lever livet sitt?

Ut fra det siste resonnementet er det altså den individuelle retten til å leve slik en vil, og samtidig få en del retter og plikter overfor partneren og samfunnet som er hovedargumentet. Men da er det ingen grunn til å begrense seg ved et par. Ut fra denne argumentasjonen kan man argumentere videre for bigami.

Hvem av oss kan dømme at ikke en mann og to damer, eller omvendt, eller fler og andre konstellasjoner, kan være gode og omsorgsfulle foreldre?

[Paladin]

Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot homofilt ekteskap. De har også behov for de rettigheter og tryggheten som ekteskap gir i henhold til lovverket (arv etc.).

Men jeg synes at kirken bør ha lov til å si at de ikke ønsker vie to av samme kjønn. Man må skille på kirken og staten. Kirken har etter min mening en selvstendig rett til å bestemme hva de mener er riktig for kirken. Kirken er mer konservativ enn samfunnet forøvrig og det er ikke noe nytt. Det tok sin tid før kvinnelige prester ble akseptert etc. Så en gang i fremtiden vil nok homofile kunne vies i kirken, men tankene om dette må modnes blant biskoper og prester først.

Derfor synes jeg det bør være godt nok for homofile at de kan vies hos byfogden eller liknende. Dette sikrer deres rettigheter vis a vis lovverket. Ha heller tålmodighet med at kirken ikke kan omvendes så raskt som samfunnet forøvrig.

Jeg synes det er en uting at man ofte forsøker omskrive noe slik at det blir mer "spiselig". For eksempel blir homofilt ekteskap kalt for kjønnnsnøytralt ekteskap. Ordet kjønnsnøytralt er en bastard og sier igrunnen veldig lite. Det gir assosiasjoner til mennesker som er kjønnsløse og det stemmer jo ikke. Det man mener å si er ekteskap mellom to av samme kjønn. To kvinner eller to menn er like mye kjønn som en kvinne og en mann. Man slutter ikke å være kvinne eller mann fordi man er homofil.

Man skal ikke være flau idag for å være homofil og da bør det ikke være galt å kalle det for homofilt ekteskap tilsvarende som man sier heterofilt ekteskap for ekteskap mellom mann og kvinne. Hvis homofilt ekteskap skal kalles kjønnsnøytralt, hva skal man da kalle heterofilt ekteskap? Kjønnsekteskap? Huff.

Når det gjelder homofili og barn så synes jeg at det ikke er noen menneskerett å få barn. Homofile kan jo ikke få barn sammen og dermed er kun adopsjon og inseminasjon mulig. Det er nok veldig vanskelig å stoppe muligheten med inseminasjon om det hadde vært ønskelig. Så de homofile som ønsker det kan få barn via inseminasjon, enten ved at de ordner alt privat eller at de reiser til Danmark og får utført inngrepet der. Dette kan ikke myndighetene kontrollere.

Men om de skal kunne adoptere barn er en vanskeligere diskusjon. Her har myndighetene kontrollen og kan velge å godta homofile par eller ikke. Jeg synes i utgangspunktet at man skal være restriktive med å la homofile adoptere. Det har ingenting med med deres omsorgsevne å gjøre. Den er minst like god som blant heterofile foreldre. Men jeg tror at samfunnet ikke er klar for det ennå og at barna som blir adoptert kan risikere mobbing på skolen etc. Først når homofili er fullt ut akseptert blant folk så vil ikke barna lide på skolen etc. av at de har homofile adoptivforeldre. Husk at barna velger ikke sine foreldre og noen må passe på at de får så bra oppvekstvilkår som mulig. Om statistikken viser at ingen barn med homofile foreldre blir ertet for det så mener jeg tiden er moden for å tillate adopsjon.

[sebra]

jeg er absolutt for at homofile skal få adoptere. barna som som regel blir adoptert bort, blir ikke det uten grunn. og hvis ett homofilt par kan gi det barnet en god oppvekst,så er det ikke noe å si imot der.

og selvfølegig skal de få lov til å gifte seg på lik linje som alle andre.

[Tabris]

Jeg er for at homofile/lesbiske skal få like samlivsrettigheter i følge norsk lov. Resten er jeg usikker på.

[Omeg@]

Jeg er for at man ikke skal bli diskriminert fordi man har en annen legning enn den heterofile. Det bør være en selvfølge og en menneskerett at alle skal få gifte seg, uansett legning.

Jeg er også for at homofile skal få adoptere.

[Kara W]

Jeg er litt skeptisk til at to av samme kjønn skal få gifte seg. Jeg har ingen ting imot homofile, og mener at de kan være gode foreldre, men mener at det skaper for mange spørsmål som må ryddes opp i først.

Ekteskapet er en institusjon som først og fremst skal sikre barna. Siden homofile av naturlige årsaker ikke kan få barn sammen, betyr det at de har andre ønsker og behov. Ekteskapsloven sier blandt annet at mannen er far til alle barn kvinnen føder. Hvordan skal dette løses for to kvinner? Det er jo ganske åpenbart at den andre kvinnen ikke er far til barnet.

Jeg synes dermed at vi begynner i feil enda, når vi prater om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Homofile kan idag bo sammen på lik linje som hetrofile, og de kan registrere partnerskap, som gir mange av de samme rettighetene. De hele stopper opp på evnen til å få barn. Det mener jeg er problemstillingen her.

Jeg mener det bør åpnes opp for assistert befruktning for lesbiske, og også single og andre kvinner som ønsker det. Det å ha en surugatmor er et større steg å ta, men finner man en villig kvinne, ser jeg heller ikke noe hinder for det. På sikt kan man åpne opp for adopsjon for homofile par også. Jeg tror rett og slett ikke vi er klar for å ta det steget enda.

Når det er blitt natulrig for homofile par å ha barn, og de samfunnsmessige og lovlige problemene rundt det er løst, da kan vi begynne å diskutere ekteskap for alle kjønnskombinasjoner.

Da kan man gjerne begynne å diskutere andre forhold også, som f.eks polygami.