Typisk kvinnfolk?

[Gjest Gjest]

Merker at julen nærmer seg.

Og jeg ser selv at jeg tar ansvar vekk fra min mann.

Blir sånn...jeg må ditt og må datt.

Jeg skal jobbe hele julen.(på en annen breddegrad)

Så jeg handler, stryker duker, setter frem.

herregud tenkte jeg i dag. Han klare dette selv. Eller er vel...jeg tror han ikke fikser det, blr ikke bra nok gjort.

Han kan pusse vindu, vaske hus, handle inn.

[SilkeSatan]

Ja, jeg skal jobbe, men på en jobb. Jeg har ingen huslige plikter når det kommer til julen, men det er fordi min mor er hysterisk på at alt skal gå på hennes måte å gjøre ting på. Så da holder jeg meg langt unna. Jeg steller istand mitt eget rom til jula og hjelper til å vaske der jeg kan, men utover det så får jeg ikke gjørra no

[Frey]

herregud tenkte jeg i dag. Han klare dette selv. Eller er vel...jeg tror han ikke fikser det, blr ikke bra nok gjort.

Der har du vel hele essensen. Sorry, men jeg har absolutt ingen medlidenhet. Jeg er sikker på at de får en fin jul selv om ikke du stryker duker på forhånd.

[Gjest Gjest]

Nå bor jeg alene, så jeg må gjøre alt selv uansett.

Men min mor er også slik som deg... Et voldsomt stress hver gang det skal være besøk av noe slag. Alt må vaskes og strykes og ryddes og skal være så perfekt. Og ingen av oss andre gjør disse tingene "godt nok". Hun er kjempesur fordi ingen hjelper til, men hvis vi prøver så blir hun også irritert fordi vi ikke gjør det "ordentlig", og så gjør hun det omigjen selv, og blir sliten og lei før besøket i det hele tatt har begynt. Veldig plagsomt for de andre som bor i huset. Det er ikke kjekt å få kjeft uansett hva du gjør for å hjelpe, og å bli fortalt at du ikke støvsuger godt nok (selv om du går over hele gulvet to-tre ganger, løfter alle møbler vekk og herjer på, det er -aldri- nok), man vasker ikke godt nok, duken er ikke strøket godt nok (hun ser visst rynker som -ingen- andre ser..), osv. Jeg håper jeg aldri blir slik selv.

La mannen din slilppe til og gjøre tingene på sin måte. Selv om det ikke er akkurat på samme måte som du gjør det, så kan resultatet bli vel så bra. Og -om- det nå skulle være en liten rynke på duken, så er ikke det noen katastrofe.

[FrizzleSizzle]

Det er vel mer typisk kvinnfolk enn typisk mannfolk, men mest typisk for kvinnfolk i dag er vel å si at "Nei, hos oss tar vi ikke vasken så nøye, vi koser oss sammen i stedet, hvorfor skal man stresse sånn?" osv.

[Gjest =tentacle=]

Merker at julen nærmer seg.

Og jeg ser selv at jeg tar ansvar vekk fra min mann.

Blir sånn...jeg må ditt og må datt.

Jeg skal jobbe hele julen.(på en annen breddegrad)

Så jeg handler, stryker duker, setter frem.

herregud tenkte jeg i dag. Han klare dette selv. Eller er vel...jeg tror han ikke fikser det, blr ikke bra nok gjort.

Han kan pusse vindu, vaske hus, handle inn.

Bra nok for hvem? Du er jo borte, tror du han kommer til å sitte og irritere seg over hva som ikke er vasket?

[asterix]

Nå bor jeg alene, så jeg må gjøre alt selv uansett.

Men min mor er også slik som deg... Et voldsomt stress hver gang det skal være besøk av noe slag. Alt må vaskes og strykes og ryddes og skal være så perfekt. Og ingen av oss andre gjør disse tingene "godt nok". Hun er kjempesur fordi ingen hjelper til, men hvis vi prøver så blir hun også irritert fordi vi ikke gjør det "ordentlig", og så gjør hun det omigjen selv, og blir sliten og lei før besøket i det hele tatt har begynt. Veldig plagsomt for de andre som bor i huset. Det er ikke kjekt å få kjeft uansett hva du gjør for å hjelpe, og å bli fortalt at du ikke støvsuger godt nok (selv om du går over hele gulvet to-tre ganger, løfter alle møbler vekk og herjer på, det er -aldri- nok), man vasker ikke godt nok, duken er ikke strøket godt nok (hun ser visst rynker som -ingen- andre ser..), osv. Jeg håper jeg aldri blir slik selv.

La mannen din slilppe til og gjøre tingene på sin måte. Selv om det ikke er akkurat på samme måte som du gjør det, så kan resultatet bli vel så bra. Og -om- det nå skulle være en liten rynke på duken, så er ikke det noen katastrofe.

Moren min var akkurat likedan. Julen var et mareritt rett og slett.

Hva vil man at barna skal huske fra jula når de blir voksne? Den koslig avslappede julestemingen eller hvor reint det var bak reolen...?

[ToveM]

Lar gjerne mannen ta del i juleforberedelsene. og iår MÅ han hjelpe til, siden jeg skal operere menisken den 19. des..heldigvis skal vi være alene på julaften, så jeg trenger ikke stresse, vi kan ta det meste på sparket, siden det bare blir mannen og meg og de to minste ungene

[Gjest Gjest]

Merker at julen nærmer seg.

Og jeg ser selv at jeg tar ansvar vekk fra min mann.

Blir sånn...jeg må ditt og må datt.

Jeg skal jobbe hele julen.(på en annen breddegrad)

Så jeg handler, stryker duker, setter frem.

herregud tenkte jeg i dag. Han klare dette selv. Eller er vel...jeg tror han ikke fikser det, blr ikke bra nok gjort.

Han kan pusse vindu, vaske hus, handle inn.

Nå tror jeg ikke julen har vert noe helvete for oss før, ei heller ved besøk.(se svar fra andre)

jeg tror nok ikke jeg er alene om å ha styringen i huset. Noen vil vel forsvare seg og si at det er "jeg" som vet hva som må gjøres.

En mann vet nok hva som må gjøres i et hus. Mange av de slipper unna for konemor tar det selv.

Vi er forskjellig, menn gjør det på sin måte.

Mange menn får ikke gjort noe bra nok, for de gjør det ikke på den måten kona gjør det.

Og hvem er det som diller og daller til jul? Er det mannen som helt av seg selv som går i boden og henter frem stæsj og pynt til advendt? Er det mannen som vasker vinduer og henger opp julegardiner?

Er det mannen som planlegger innkjøp? Går igjennom hva slags kaker en må ha i hus?

Er det mannen som stryker, bretter servietter og dekker border?

Nå bor jeg sammen med en mann som har bodd alene. Han sto for alt selv. Kjøpte gardiner og hengte opp.

Om en mann skulle fortulle seg inn på en gardinbutikk, kjøpe gardiner uten konas vitende,hva skjer da? Spes om hun ikke likte smaken helt 100%. Husfreden er brutt.

Poenget mitt er at vi kvinner vil ha kontroll, selv om noen IKKE vil innrømme det.

[La Luna]

Nå bor jeg alene, så jeg må gjøre alt selv uansett.

Men min mor er også slik som deg... Et voldsomt stress hver gang det skal være besøk av noe slag. Alt må vaskes og strykes og ryddes og skal være så perfekt. Og ingen av oss andre gjør disse tingene "godt nok". Hun er kjempesur fordi ingen hjelper til, men hvis vi prøver så blir hun også irritert fordi vi ikke gjør det "ordentlig", og så gjør hun det omigjen selv, og blir sliten og lei før besøket i det hele tatt har begynt. Veldig plagsomt for de andre som bor i huset. Det er ikke kjekt å få kjeft uansett hva du gjør for å hjelpe, og å bli fortalt at du ikke støvsuger godt nok (selv om du går over hele gulvet to-tre ganger, løfter alle møbler vekk og herjer på, det er -aldri- nok), man vasker ikke godt nok, duken er ikke strøket godt nok (hun ser visst rynker som -ingen- andre ser..), osv. Jeg håper jeg aldri blir slik selv.

La mannen din slilppe til og gjøre tingene på sin måte. Selv om det ikke er akkurat på samme måte som du gjør det, så kan resultatet bli vel så bra. Og -om- det nå skulle være en liten rynke på duken, så er ikke det noen katastrofe.

Har vi samme mor? :klø: