Sæddonasjon

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Kvinner er villig til mye for å bli gravid. Mange par har prøvd mye.

I nOrge er det lite sæd på lager...

leste om en i dag....

Han var sæddonator. jeg vet det er mange ugifte menn som er /har gitt sæd.

Nå er loven sli at foreldre til barna er ikke pliktig til å fortelle barna om opphavet,men de kan gjøre det.Og da har barna krav på å få vite hvem doner er.

Sæddonor får ikke vite noe før eventuelle barn er 18. Det kan være opptil 6 etterkommere av han.

Det er jo flott å gjøre noe sånt da. Det er heller ikke det første en forteller en evt ny kjæreste.

Jeg føler meg litt ubekvem med at det kan stå 6 unger på døren om 18 år.Hva syns du?

[estrella]

Faren i dette tilfelle har jo ikke noe ansvar for de eventuelle 6 barna, så sånt sett så kan det umulig skade han så masse. Han har jo valgt det selv, og gi bort sæd:-)

[SilkeSatan]

Jeg synes sæddonasjon er en flott "ting" (i mangel på hvilket ord jeg skal bruke..).

Det hjelper par som ikke kan få barn pga at hans sædkvalitet er for dårlig eller andre grunner.

Det at det kan stå opptil 6 barn på døren etter 18års tid er på en måte en ting. Men nå tenker ikke jeg på tittelen far/pappa som at man må være biologisk. Jeg ser på far/pappa som den mannlige personen som har stilt opp for deg hele livet ditt som farsfigur. Så jeg velger faktisk å tro at de barna som har "blitt til ved hjelp av sæddonasjon" (nok en gang i mangel på andre ord å bruke), velger å evnt besøke/finne ut av hvem den biologiske faren sin av nysgjerrighet på hvem det er, og kanskje også finne ut likhetstrekk av DNA/genmessige grunner.

[momo]

Synes det er veldig flott jeg!

Hvis eggdonasjon blir lovlig så kommer jeg selv til og donere egg.

Jeg vet av erfaring hvor frustrerende det er og prøve i flere år på og få et barn man så gjerne ønsker seg. Så unner andre mennesker og få oppleve det fantastiske det er og få barn.

[Gjest vimselot]

Bare seks ungdommer på atten år, det ville jeg vel taklet. Pizza, og alt av middager...

Kun et luksusproblem.

Er veldig glad i unger, og i ungdommer og, så for meg ville det bare være en glede.

[Gjest Gjest]

Jeg ser på far/pappa som den mannlige personen som har stilt opp for deg hele livet ditt som farsfigur. Så jeg velger faktisk å tro at de barna som har "blitt til ved hjelp av sæddonasjon" (nok en gang i mangel på andre ord å bruke), velger å evnt besøke/finne ut av hvem den biologiske faren sin av nysgjerrighet på hvem det er, og kanskje også finne ut likhetstrekk av DNA/genmessige grunner.

Mange kvinner som gjør det, anser det biologiske opphavet på farsiden som å ikke å være så viktig. At man mener at barnet bør se på den mannen mamma velger at skal vokse opp som far for barnet, som pappafigur. Problemet er bare at det for veldig mange barn ikke oppleves slik den dagen de får vite at "far/pappa" ikke er den biologiske foreldren. Det fungerer desverre ikke slik at vi voksne kan betemme hva barna bør/skal føle om slike ting. Jeg gjorde selv dette, og fikk meg en alvorlig på trynet når min datter satte skapet på plass om hvor viktig det var for henne at den eneste som kunne kalles pappa i hennes øyne, var den som biologisk var hennes opphav...

[Gjest Silmarill]

Sæddonasjon, Hva sier du?

Dette er ditt spørsmål i trådoverskriften, og jeg sier at jeg også ville ha sagt det samme.

Sorry, måtte bare si det.....

(ser du har fått mye fine svar da )

Endret 5. desember 2007 av Silmarill

[Gjest Emera]

Jeg synes generelt at det er en flott ting å ville hjelpe mennesker til å få barn. Og da er donasjon av sæd veldig bra.

Men det er noen barn som har blitt til på den måten som får problemer når de blir større og eventuelt får vite det. Noen kan fortelle om identitetskriser og opplevelse av å bli "fratatt" faren sin. Dette mener jeg både de som benytter seg av donorsæd og den som donerer bør tenke igjennom før de gjør det. Slik at de er forberedt dersom det skulle oppstå problemer.

[Matty]

Er litt skeptisk jeg

Selvfølgelig er det trist for par som ikke kan få barn naturlig. Men tenk på alle barna i verden som veter på å bli adoptert.

For noen år tilbake var det ikke slikte muligheter som i dag, synes vi generelt har gått litt langt i å tukle med naturen på dette området.

Litt tankekors hvor mye ressurser vi bruker på dette, når vi ser hvor mange barn i verden som ikke har foreldre.

Jeg tror også det kan gi problemer både for donor og barn på sikt. Når du får vite at du har en donor blir du gående å se etter han konstant, fordi du vet at han er fra landet....

Skal ikke dømme alle enkeltsaker, men er litt skeptisk til utviklingen generelt.

[Kara W]

Jeg synes sæddonasjon er en bra ting. Det jeg er skeptisk til er at faren ikke kan forbli anonym. Jeg tror mange menn lar være, nettop fordi de ikke kan være anonyme. Jeg forstår at barn kan ha ønske om å vite hvem sine biologiske foreldre er, men det har gjerne adopterte barn også, og mange av dem vil aldri få vite.

Hvis det blir åpnet for eggdonasjon, kunne jeg gjerne tenke meg å donere. Men dersom jeg ikke kunne forbli anonym tror jeg faktisk ikke jeg ville gjort det. Det blir for mange følelser involvert.

[Ancalime]

Men tenk på alle barna i verden som veter på å bli adoptert.

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det frigjøres ikke "nok" barn i forhold til hvor mange som vil adoptere. I tillegg så er det det veldige strenge kriterier i forhol til hvem som får lov til å adoptere...

[Gjest =tentacle=]

Jeg er inkonsekvent i spørsmålet. Jeg ville nok tatt imot donorsæd hvis det var nødvendig for at jeg skulle få barn, men jeg ville ikke blitt glad om en kjæreste/mann hadde donert sæd. Det er ikke så mye fordi jeg er redd for at hjemmet skal bli nedrent av nysgjerrige og pappasyke 18-åringer, men fordi jeg vil ha en mann som har den holdningen at han selv tar ansvar for de barna han får til verden. Jeg kunne bare gitt bort egg til f.eks en søster eller en nær venninne hvor jeg visste at paret ville ta seg av barnet etter beste evne. Å skape et barn som skal vokse opp hos fremmede jeg ikke vet en ting om, er helt uaktuelt for meg.

Endret 8. desember 2007 av =tentacle=