Sjekke kjærestens mobil/epost

[Gjest Blondie65]

For å få en slutt på diskusjoner i aktuelle tråder om utroskap der den antatt bedratte har sjekket partnerens mobil/e-post/post lager jeg nå en egen tråd om det (på oppfordring).

Som sikkert kjent allerede er jeg ikke for at man sjekker mobilen eller e-posten til sin partner.

Grunnene for det er at jeg mener at det må være anledning til privatliv også i et forhold.

Jeg mener IKKE - som så mange tillegger meg - at det er VERRE å sjekke kjærestens mobil enn å være utro.

Til dere som mener at det er alright å sjekke partnerens mobil eller e-post, hvor går grensen deres? Åpner dere posten også? Leser dere eventuelle dagbøker? Roter gjennom harddisken på deres private maskin?

Hva ville jeg gjort for å avsløre utroskap selv? Jeg er svært lite sjalu av meg, så når jeg får mistanke pleier det å være hold i det. I mitt tilfelle med min eks forandret hans oppførsel over tid seg slik at indisiene ble sterkere og sterkere. Til slutt sa jeg rett ut til han at jeg VISSTE at han var utro og da han prøvde å benekte sa jeg til han at jeg håpet han ikke tok meg for å være fullstendig idiot i tillegg. Det var nok til at han tilstod.

Hva ville jeg gjort hvis han hadde nektet? Det ville ikke forandret noe, for vi gikk fra hverandre en tid etter dette hendte. Vi var allerede glidd så langt fra hverandre at det ikke var noe mer å reparere.

Jeg mistenker at dere som mener det er alright å sjekke mobil/e-post/m.m. er ute etter å reparere forholdet - hvis dere kan bevise at han var utro så kan dere få han til å tilstå og dermed endre seg og be om unnskyldning. For meg er en mann som ikke tilstår med mindre man kan bevise at han lyger ved å sjekke mobilen hans ikke en mann en kan stole på.

Selvsagt hadde jeg ikke akseptert det dersom mobilen ble med på do, ikke ble ladet hjemme, ble dusjet med etc. Det hadde jo betydd at det var noe å skjule. Da hadde spørsmålet kommet: hva skjuler du?

I et forhold der man er åpne med hverandre kan man selvsagt se hverandres mobiler og epost uten problemer. Men jeg mener at dette må være avtalt på forhånd. Jeg laget f.eks. overraskelsesparti til en av hans fødselsdager - det hadde ALDRI gått dersom han kikket på min epost eller mobil.

Er jeg alene om denne meningen ...?

[onyx]

Å sjekke partnerens e-post eller mobil bare for å kontrollere ham/henne uten neon grunn til mistanke, men kun av ubegrunnet sjalusi eller kontrollbehov har jeg ikke noe til overs for. Det er unødvendig og skader bare forholdet på sikt. MEN når man har veldig god grunn til mistanke om utroskap av typen du never, så man egentlig bare trenger en bekreftelse på det man allerede vet, så er det like greit. Terskelen bør være høy for å gjøre slikt.

Selv har jeg aldri sjekket hverken e-post eller mobil til min samboer selv om jeg har passord og koder. Jeg kan alltids gjøre det, det er greit for han, men jeg har ikke behov. Hvis jeg en dag kommer i en situasjon der jeg trenger bekreftelse på at han for eksempel er utro, så vil jeg sjekke. Vi er begge enige om reglene her, så det er egentlig ikke noe problemstilling.

[Gjest lissi32]

Nei Blondie, jeg er helt enig med deg! Jeg mener man bør ligge unna samboer sin pc, mobil og post.

Men jeg orker heller ikke skjelle ut de som har gjort det, og funnet noe. En plass må man finne svarene, men i mitt tilfelle fant jeg noe. Dette hadde ikke med utroskap å gjøre, men noe annet som var godt kom frem i lyset og ble snakket om.

Man skal ha tillit til hverandre i et forhold. Dessverre har man ikke alltid det. Det kan svinge, og man kan også være ubegrunnet sjalu osv. I disse tilfelle MÅ man gå i seg selv, og ta seg sammen! Det gjorde jeg fordi jeg syns synd på han som var til å stole på, men likevel snoket jeg.

[Gjest s.n]

Jeg er også enig med deg Blondie! Synes ikke den type mistro som git seg uttrykk i at en snoker passer seg i et forhold. Kan skjønne at en blir fristet til å gjøre det i situasjoner der en er usikker på forholdet, men jeg synes allikevel ikke om det...

Jeg reagerer på kjærester som svarer på hverandres mobil også (ringer til broren min, og så tar kona telefonen...). Det skjer kun hos oss dersom den ene ber den andre om å svare (kjører eller sitter på do...).

[Gjest s.n]

Et lite tillegg, bare - jeg åpner av og til post som kommer i hans navn, men som jeg vet er til oss begge (strømregning, brev fra banken der vi har felles konto og lån, etc.). Synes ikke det er ille...

Endret 3. desember 2007 av s.n

[victor78]

Kona mi sjekket mobilen, og likte ikke det hun fant. Jeg har ikke vært fysisk utro, men har hatt et nært mentalt forhold til en kollega. Jeg kunne blitt sint og ment at det må da være min rett å ha en god og nær kvinnelig venn. Men jeg vet jo med meg selv at kona hadde rett i mange av sine mistanker. Jeg både tenkte og ønsket nok noe mer enn en venninne.

Så jeg klarer ikke klandre henne for at hun sjekket. Hun har, såvidt jeg vet, aldri sjekket tidligere. Hun sjekket nå, for hun merket på min oppførsel at det måtte være noe. Da hun hadde sjekket mobilen informerte hun meg umiddelbart om at hun hadde gjort det. Det ble en vekker for meg. Jeg var nok en veldig typsik mann (som er omtalt i flere tråder) som av en eller annen idiotisk grunn lever litt dobbelt og rettferdigjør overfor seg selv at man flørter litt for mye, og at man bruker energien utenfor forholdet i stedet for innenfor. Det at hun sjekket, og sa fra om det, gjorde at jeg fikk et tydelig signal om at min oppførsel var ikke ok. Jeg hadde kommet litt på bærtur, og i stedet for at hun ikke sa noe og satte seg på gjerdet og ventet til at jeg virkelig hadde rotet meg langt ut på viddene, tok hun tak i det og prøvde få meg på rett kjøl.

En kan i enkelte innlegg her få inntrykk av at det riktige er å ikke si noe, men vente til at partneren virkelig har dummet seg ut, får så å slå hardt i bordet. Hvis man faktisk vil redde forholdet, så venter man ikke til ting er sklidd ut, man tar tak i det så fort man oppdager det, man konfronterer partneren, sier at dette er ikke greit! Det hender faktisk at selv oppegående, karaktersterke personer er på villspor, og da trenger de rettledning, ikke at noen venter på at de går utfor stupet.

Jeg og vi er på ingen måte over vår krise, men det at kona mi har vært så tydelig og engasjert i at jeg skal finne tilbake til oss gjør selvsagt inntrykk.

Så for å svare på spørsmålet: Det er selvsagt ikke greit om partnere sjekker partnerens mobil/pc/notater i tide og utide. Venner og veninner skal kunne snakke/maile/sms'e osv fortrolig til meg uten frykt for at kona leser det. Men når det er frykt for utroskap må jeg si jeg syns det er greit. Det finns sikkert noen overdrevent sjalu folk som frykter utroskap for den minste ting, og de bør heller jobbe med seg selv og forholdet enn å sjekke partnerens mobil etc.

edit: Jeg er enig med ONYX, for å si det kort.... (oisann jeg var pratesyk i kveld)

Endret 3. desember 2007 av victor78

[Gjest Gjest]

Det er to forskjellige meninger om dette. Det finnes dem som har separat pc, ikke bruker hverandres teefoner og ikke hverandres e-mailer. I slike tilfeller er det ikke ok å sjekke, men om han nekter for å være utro til tross for at jeg vet, hadde jeg hatt behov for å ha håndfaste bevis og hadde nok hevdet at dette overgikk det å sjekke telefonen. Hadde han tilstått hadde jeg ikke behøvd å gå så langt, jeg mener nok at målet helliggjør middlene her desverre

Så har man de andre som har ting mer felles og som har fullt ilgang til alt, som har samme pc og gjerne bruker mobil og e-mail litt om hverandre. Dette betyr likevel ikke at man sjekker, men at det er åpet.

Jeg mener ikke at det er ok å gå inn og lese meldinger eller mail fra andre for å kontrollere mer til det dagelige, men jeg åner ofte hans mail for å se om han har fått mail av søstra si, fordi de alltd er til oss begge men han glemmer å fortelle meg at vu har fått mail, dette leser jeg, på samme måte som jeg kan lese meldinger fra henne og en felles kompis av oss. De vet alle at vi bruker telefonene til hverandre og er inneforstått med dette. Jeg leser derimot ikke meldinger fra andre enn de som er felles for oss. jeg kan godt sjekke telefonen om den piper hvem som sender før jeg gir telefonen til ham for å la ham lese. Dette er like naturlig for meg som det er å kikke på displayet på hustelefonen om hvem som ringer. Dersom hans msn er på når jeg bruker pcen er det ikke noe i mot at jeg kan si hva de skriver til ham, roper ham inn for å svare. Han gjør ikke dette med min, fordi mine venner ofte skriver mer prtivat og han ønsker da heller ikke å lese det.

Å sjekke for å kontrollere der i mot er noe helt annet. Men for oss hadde det ikke vært et overtramp om jeg så over innkommende meldinger, men fordi jeg ser i denne et par ganger i uka uansett, gjerne på oppfirdring fra han om å lese ei felles melding vi har fått, så har jeg heller ingen behov for å sjekke. Så sannt vi opplever hverandres ting som felles, respekterer vi også grensene om å ikke gå inn å faktisk lese det som vi vet kan være privat.

Dersom han plutselig hadde forandret på dette systemet, og begynt å holde på telefonen og alt som veldig privat hadde jeg blitt skeptisk, og hadde han ikke hatt en forklaring på hvorfor hadde jeg a) trodd at han ikke stolte på at jeg ikke gikk inn å leste meldinger fra kompisene hans eller b) at han hadde noe å skjule. Ingen av disse alternativene hadde vært akseptabelt for meg. Jeg hadde heller ikke ønsket å være i et forhold som ikke hadde den åpenheten som det jeg og mannen min har rundt telefon, pc og mail. Jeg hadde ikke vært sammen med en mann som mptte skjule hvem han fikk meldinger fra, og som ikke stolte på at jeg ikke leste det som jeg klart ikke hadde noe med.

Dette ble uoversiktelig og med mye om, men og hvis... beklager det.

[Gjest s.n]

Dersom en har mistanke om utroskap synes jeg det er riktigst å konfrontere partneren, ikke snoke. Dersom en mistenker utroskap, men ikke tør konfrontere partneren skjønner jeg ikke hva en har i parforholdet å gjøre. Tør en ikke spør fordi en ikke vil vite, ja hvorfor sjekker en da mobilen (for å finne ut at det ikke var noe...?), eller tør en ikke spør fordi en synes det er vanskelig å snakke sammen -- da bør en øve seg på kommunikasjon...

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer på kjærester som svarer på hverandres mobil også (ringer til broren min, og så tar kona telefonen...). Det skjer kun hos oss dersom den ene ber den andre om å svare (kjører eller sitter på do...).

Dersom de er enige om at telefoner ikke er så private, og gjerne kan ta hvarandres telefon på samme måte som med en hustelefon er det også noe du reagerer på? Vi tar ofte telefonene til hverandre, om vi begge kjenner den på andre enden. Er det kompiser av han jeg ikke kjenner tar jeg den ikke men gir den til han. Hvem som ringer er da ikke hemmelig så hvorfor skal jeg ikke kunne ta den om han er i kjelleren og ikke vil rekke å ta den selv feks?

Jeg syntes det er synt at man ikke skal ha fellesskap om slike ting når man er i et forhold. Jeg tenker at det skaper en avstand mellom partnerne, dersom de skal ha et liv som er så separat at man ikke en gang kan ta telefonen til den andre om de ikke rekker det selv. For meg blir det veldig unaturlig. Jeg kjenner for eksempel søstra hans jeg og, men det er ofte mest naturlig at hun ringer på hans telefon feks, og om jeg ikke kunne tatt den av og til da også så hadde det skapt en større avstand mellom oss også. Så sannt mange ikke har hjemmetelefon lenger har jeg intrykk av at livene kan bli litt for private dersom man skal ha telefon, pv og alt slikt totalt avskåret fra hverandre.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns man skal holde seg unna partnerens mobil og e-post. Jeg ville aldri finne på å snoke i hans saker, siden jeg mener at man i høyeste grad har rett på et privatliv selv om man ofte blir oppfattet som en enhet. Jeg tror det er bra at man viser at man stole på hverandre. Jeg hadde hvertfall blitt sprø om han var veldig mistenksom hele tiden.

Hvis jeg hadde hatt mistanker om utroskap, ser jeg veldig for meg at jeg ville spurt ham direkte, siden jeg ikke orker sånne gå-bak-ryggen-på-hverandre-greier. Ærlighet er veldig viktig for meg i et forhold (selv om man samtidig har rett til å gjøre og tenke ting den andre ikke vet om, fordi man tross alt er en selvstendig person), når det gjelder de tingene som angår forholdet.

Samtidig kan jeg ikke garantere at jeg ikke hadde blitt helt desperat dersom jeg hadde sterke mistanker og han nektet for at det var noe. Kanskje jeg ville blitt sinnssyk i gjerningsøyeblikket, og sjekket mobilen for å ha noe håndfast, sånn at han kunne komme med en innrømmelse. På den måten kunne jeg visst hva jeg forholdt meg til, og tatt stilling til om jeg skulle gått eller blitt. Jeg støtter ikke dette på noen måte, men jeg kan se for meg situasjoner hvor ellers oppegående mennesker kan bli desperate nok.

Det hender jeg leser hans meldinger, men det er hvis han er i et annet rom, og jeg spør om jeg skal lese opp meldingen for ham. Hvis han hadde vernet om mobilen for en hver pris, ville jeg synes det var rart også. Det er noe med å være avslappet rundt det hele. Hvis man opplever tillit og trygghet, skulle det vel ikke heller være noen grunn til å ønske å sjekke mobilen heller?

Endret 3. desember 2007 av Frk Åberg

[¤flicka¤]

Jeg kan bare snakke for meg selv (og til en viss grad for kjæresten min). Vi har tilgang til hverandres mail av praktiske årsaker. Hvis telefonen hans ringer eller det kommer en melding så er det ingen krise at jeg svarer dersom han er opptatt, eller omvendt for den delen. Dermed føler jeg heller ikke noe behov for å "snike" meg til å se hva han driver med, jeg gjør det rett og slett ikke fordi jeg vet at jeg kan (og har lov) hvis jeg vil. Dersom han imidlertid hadde begynt å verne som en hauk over telefon og mail og blitt hysterisk dersom jeg nærmet meg, ja da hadde jeg nok blitt mistenksom.

[Gjest Gjest]

Det er ikke ok å lese meldinger eller mail uten tillatelse. Svare på andres mobil hvis de er borte eller opptatt synes jeg derimot er helt greit. Vedkommende i andre enden kan jo da ta stilling til hva de sier til deg. Men når de sender en melding eller mail må de gå ut fra at det er den de sender til som leser meldingen.

[manducabulla]

Jeg kan bare snakke for meg selv (og til en viss grad for kjæresten min). Vi har tilgang til hverandres mail av praktiske årsaker. Hvis telefonen hans ringer eller det kommer en melding så er det ingen krise at jeg svarer dersom han er opptatt, eller omvendt for den delen. Dermed føler jeg heller ikke noe behov for å "snike" meg til å se hva han driver med, jeg gjør det rett og slett ikke fordi jeg vet at jeg kan (og har lov) hvis jeg vil. Dersom han imidlertid hadde begynt å verne som en hauk over telefon og mail og blitt hysterisk dersom jeg nærmet meg, ja da hadde jeg nok blitt mistenksom.

Helt enig med deg. Alt kommer ann på hvordan forhold man har.

Jeg har lov til å se på mobilen til kjærsten min, lese meldinger og ta telefonen. Jeg har ingenting å skjule for kjæresten min, og det har ikke han heller, så.. Jeg ser ikke problemet i det å svare på telefon eller lese en melding om kjæresten din er opptatt. Eller du selv er opptatt.

[Gjest Britt Banditt]

Dersom en har mistanke om utroskap synes jeg det er riktigst å konfrontere partneren, ikke snoke. Dersom en mistenker utroskap, men ikke tør konfrontere partneren skjønner jeg ikke hva en har i parforholdet å gjøre. Tør en ikke spør fordi en ikke vil vite, ja hvorfor sjekker en da mobilen (for å finne ut at det ikke var noe...?), eller tør en ikke spør fordi en synes det er vanskelig å snakke sammen -- da bør en øve seg på kommunikasjon...

Hva om partneren ikke innrømmer noe, og man fortsatt har mistanker?

Jeg fant ut om eksens utroskap ved å sjekke mobilen hans, etter at jeg hadde konfrontert han gang på gang men han lovet at det ikke var noe. Jeg angrer ikke på det.

Men er enig i at man absolutt ikke skal gjøre det for å kontrollere partneren, og at det heller ikke er det første man skal gjøre hvis man mistenker noe.

Endret 3. desember 2007 av Britt Banditt

[Gjest Tigress]

Eg synest ikkje det er greit å sjekke telefon, e-post og post som tilhøyrer sambuaren. Det hender eg les gjennom innboksen hans før eg skjønar at det er den automatisk innlogginga som gjer at eg havnar der ved eit uhell, men når han lar pcen logge han inn automatisk, så blir det vanskeleg for meg å la vere. Eg tek telefonen hans viss han er ute eller søv. Eg åpnar aldri posten hans, men ville vel åpna straumrekninga viss han ikkje var ute av huset for lengre tid.

Eg har aldri vore i ein situasjon der eg har hatt mistanke til verken min nåverande eller tidlegare kjærestar, så for meg er det ein litt fjern tanke.

[Vilya]

Å sjekke mobiltelefonen, eposten eller PCen til en annen person er forbudt etter Straffelovens § 145. Derfor er det slettes ikke greit, samme hvor sterke mistanker en måtte ha om noe.

På den andre side:

Et forhold er ikke liv laga dersom partnerne ikke stoler såpass på hverandre at de kan låne hverandres telefon eller PC uten å slette eller kontrollere innholdet.

[Gjest Roxie Hart]

Som så mange andre har sagt; det kommer an på forholdet. Her i gården leser vi hverandres meldinger, tar hverandres telefoner og kan hverandres passord på mailen. Dette gjør vi fordi det er greit for begge.

Jeg har derimot en boks med gamle skriblerier som jeg har bedt om at han ikke leser i når jeg ikke er der. Dette fungerer helt greit, og det respekteres på lik linje som jeg respekterer det han vil ha privat.

Men hadde han nå plutselig bestemt at mobilen var privat og "hemmelig", hadde jeg nok hatt verre for å godta det uten å bli skeptisk/mistenksom/nysgjerrig..

[Gjest Blondie65]

Å sjekke mobiltelefonen, eposten eller PCen til en annen person er forbudt etter Straffelovens § 145. Derfor er det slettes ikke greit, samme hvor sterke mistanker en måtte ha om noe.

På den andre side:

Et forhold er ikke liv laga dersom partnerne ikke stoler såpass på hverandre at de kan låne hverandres telefon eller PC uten å slette eller kontrollere innholdet.

Her er jeg helt og et 100 % enig.

Men jeg skal samtidig innrømme at jeg ikke vet hva jeg hadde gjort dersom jeg var i en situasjon med en mann som ikke innrømmet det åpenbare.

Jeg håper og tror jeg hadde vært tøff nok til å sette hardt mot hardt mot en som jeg var rimelig sikker på løy uten å sjekke mobil og epost. Jeg har vært det hittil ...

[Supraspinatus]

Å sjekke mobiltelefonen, eposten eller PCen til en annen person er forbudt etter Straffelovens § 145. Derfor er det slettes ikke greit, samme hvor sterke mistanker en måtte ha om noe.

Det er bare forbudt om de har noe i mot det. Men det er absolutt noe man bør bli enig om før man hopper ut i det.

Personlig, så lagrer jeg aldri sensitive ting som andre sender til meg. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal spare på sms, epost osv av fortrolige karakter. (Jeg tenker da på private eposter osv. ikke i forbindelse med arbeid.)

For meg er det greit at kjæresten min surfer på min mobil. Hun må gjerne lese meldingene også. Jeg har ikke noe sensitivt på den.

Sensitiv informasjon kan fryktelig lett komme på avveie, så man bør i utgangspunktet aldri sende det over nettet, med mindre man har sikret det. Men det har noe med informasjonssikkerhet å gjøre, og ikke forhold.

[Gjest Gjest]

Til dere som mener at det er alright å sjekke partnerens mobil eller e-post, hvor går grensen deres? Åpner dere posten også? Leser dere eventuelle dagbøker? Roter gjennom harddisken på deres private maskin?

Hva ville jeg gjort for å avsløre utroskap selv? Jeg er svært lite sjalu av meg, så når jeg får mistanke pleier det å være hold i det. I mitt tilfelle med min eks forandret hans oppførsel over tid seg slik at indisiene ble sterkere og sterkere. Til slutt sa jeg rett ut til han at jeg VISSTE at han var utro og da han prøvde å benekte sa jeg til han at jeg håpet han ikke tok meg for å være fullstendig idiot i tillegg. Det var nok til at han tilstod.

Hva ville jeg gjort hvis han hadde nektet? Det ville ikke forandret noe, for vi gikk fra hverandre en tid etter dette hendte. Vi var allerede glidd så langt fra hverandre at det ikke var noe mer å reparere.

Jeg får en følelse av at DIN mening og DIN virkelighet alltid er den riktige.

Mange som er utro, vil nekte ved en konfrontasjon, og sånn kan "leken" pågå i det uendelige. (Og ikke kom her med den berømmelige magefølelsen; det er mange grunner til at man overser den.)

I en sånn situasjon synes jeg det er veldig greit å sjekke mobil og lignende. Å snoke, bare for å snoke og kontrollere, er ikke greit.