Nå må noen hjelpe meg...

[Gjest Gjest]

jeg traff samboeren min for 1 1/2 år siden. Kjærlighet ved første blikk

Jeg gikk da på skole i en annen by så vi traff hverandre sjelden. I sommer flyttet vi sammen og har så langt hatt det kjempefint.

Nå i det siste føler jeg meg ikke lykkelig lenger, og jeg blir så frustrert.. Jeg har fortalt han om hva jeg føler, og håper på en bedring hver gang men han gjør ingenting for å forandre på det. Nå skal det sies at jeg er svært nærtagende (kanskje lit kravstor...) og begynner lett og gråte (spesielt i denne tiden..) for ting han mener som jeg er uenig i. Grunnen til at jeg begyner å gråte er fordi at jeg har kommet inn i en sirkel hvor jeg "leter etter problemer" tror jeg... jeg leter på en måte etter bevis for at forholdet vårt ikke har en sjangs, og så blir jeg lei meg da når han sier noe som i mitt hodet er "feil", og dette er selvfølgelig veldig slitsomt for han også...

Jeg er bare så usikker...

Alle forteller meg at jeg har verdens beste kjæreste,og det er han også!! jeg bare lurer litt på om dere som har vært sammen lenge av og til har lengre perioder hvor dere lurer på om dere føler dere lykkelige nok???

Jeg elsker han j og e ganske sikker på at jeg aaldri vil finne en som alt fungerer så bra med..både med min familie, mine venner, økonomisk og sexen er altså bra...

kan noen være så snill og fortelle meg at jeg ikke kan sveve på en rosa sky for alltid, og at han ikke alltid må gjøre som jeg sier, og at jeg må slutte å være så nærtagende?

[victor78]

Jeg elsker han j og e ganske sikker på at jeg aaldri vil finne en som alt fungerer så bra med..både med min familie, mine venner, økonomisk og sexen er altså bra...

kan noen være så snill og fortelle meg at jeg ikke kan sveve på en rosa sky for alltid, og at han ikke alltid må gjøre som jeg sier, og at jeg må slutte å være så nærtagende?

Du kan ikke sveve på en rosa sky for alltid! Han må ikke alltid gjøre som du sier og du må slutte være så nærtagende!

Når du sier at familiene, vennene, økonomien og sexen er god... Hm, høres jo helt flott ut dette!

Men hva sier samboeren til dette? Syns han at alt er fint og flott? Har det skjedd noe i livet som kan ha gitt deg slike tankebaner? Hendelser på skole/studier/jobb, i vennekretsen, familien eller andre sosiale sammenhenger? Er det noen andre du tenker på?

[Tinelise]

jeg skulle gjerne hatt en lettvint løsning for deg, eller en løsning overhodet.. men jeg ville hvertfall fortelle at du ikke er alene.

jeg har vært med min kjære i 7 år - av og på. og uansett når jeg gir opp i en periode og prøver på ny med en annen, så lengter jeg bare tilbake til han til slutt. opp og nedturer er d - stadig vekk. og jeg kjenner meg veldig igjen i d du forteller.

kanskje du kan prøve å fokuserere på alt som er bra? istedet for å være så negativt innstilt hele tiden slik som meg? d er hvertfall mitt oppdrag denne uken

og ut i fra d du sier så virker d jo egentlig ikke som om noe er galt?

men alt i alt så er d du som vet best! håper du finner ut av d. JEG synes hvertfall ikke du skal gi opp forholdet fordi gresset KAN være grønnere på andre siden

[Gjest Roxie Hart]

Jeg tror dette er noe som skjer i de fleste forhold.

Det går litt opp og ned, ofte litt avhengig av hvordan livet rundt deg er.

Dessuten er det få som er nyforelsket hele livet. Kanskje har forelskelsen gått over til å bli noe annet. De har blitt en ny type følelser som man må bli kjent. (Uff, dette var vanskelig å forklare...)

Sier som Tinelise: Fokuser på det positive! For som du sier, det er jo mye positivt!

[Elle Melle]

Fokuser på deg selv i stedet for på ham. Ikke tenk så mye på hva han gjør "galt", men heller på hva du kan gjøre for å være et ok menneske/venn/kjæreste.

Det er fryktelig lett å bli for kravstor, og det er flaut hvis man ser seg selv litt utenfra og i ettertid...

Både han og du har krav på å bli respektert, og det er bra om forholdet kan gi rom for at dere begge kan være dere selv. Begge trenger trygghet på at dere er verd noe, også når dere har dårlige dager.

Gir du ham det? Gir han deg det?

Man bør ikke behandle kjæresten med mindre respekt enn den man ville vise sine andre venner.

[Gjest Gjest]

det høres veldig normalt ut, i de aller fleste forhold vil det være slik i perioder, i andre perioder vil man være stormforelsket(hvis man er heldig) jeg hadde nok blitt mer bekymret dersom man ikke hadde slike perioder. Det er alltid vanskelig å bo sammen, og man bruker tid på å tilpasse seg hverandre. Det er ikke så lett som man skulle tro. med tanke på at dere ikke har bodd sammen så lenge hadde jeg nok ikke bekymret meg så mye for dette. Men det kan selvsagt være lurt å ta en samtale der man diskuterer hva man mener er viktig, ikke viktig, og hvordan man skal oppnå dette. Det er jo kjempeviktig at begge parter forstår hva som er viktig og ikke fullt så viktig for den andre parten,og at man lærer seg til å svelge noen kameler. Min svigermor har noe hun kaller javel- ting som jeg kjenner meg veldig igjen i dvs. ting som egentlig ikke liker så godt, eller ikke har lyst til å gjøre men som man gjør eller aksepterer uansett fordi det betyr mer for partneren at det blir gjort enn det betyr for deg å ikke gjøre det. Det er jo viktig at man klarer å kommunisere hva disse tingene er. Dvs at hvis du gir samboeren din en liste over ting du mener er feil så bør du også poengtere hvilkne av disse som er viktigst for deg. Man kan ikke forvente at den andre skal forandre hele sitt vesen,men man kan forvente respekt for de tingene man setter høyest( synes jeg) hvis begge gjør dette blir det lettere å leve sammen. Jeg har selv lett etter feil i forhold, dvs, han gjør ikke det eller det eller det, men det tok litt trening å klare å formidle at det var viktigere for meg at han viser hva han føler enn at han tar oppvasken. Vi kvinner har en tendens til å komme med mengder med krav, men jeg tror at for mange menn, drukner disse kravene i mengden. Hvis ikke vi klarer å formidle hvor mye akkurat den ene tingen betyr for oss, vil de ikke skjønne at det er akkurat det de må jobbe med..... når alt det er sagt tror jeg dessuten at man må tenke positivt, selv om det ikke akkurat er enkelt: Det er lett å tenke at dette går aldri i verden, han gjør ikke det eller det, jeg har det ikke bra nå osv. De fleste forhold trenger tid til gå seg til, og da mener jeg etter at den store forelskelsen har gitt seg.... Han kan faktisk forandre seg, eller du kan våkne opp en dag og ikke bry deg om han gjør disse tingene lenger, bare han er seg selv..... lykke til

[Gjest Gjest]

Hei! Kjenner meg igjen i det du skriver

Jeg har en fantastisk kjæreste jeg er utrolig glad i. Er helt komfortabel sammen med ham og har hatt det så bra som jeg har det nå. Men for en stund siden drev jeg og vaklet, og tenkte "er jeg nok forelsket?". Jeg fant feil ved ham som egentlig bare var bagateller, og tenkte at alle andre forhold var så mye bedre. Jeg trodde jeg fant masse feil ved forholdet, men egentlig var jeg bare dum.. saboterte for meg selv. Vi hadde vel en liten nedtur i forelskelsen, men det var alt, nå er det bedre enn noensinne igjen.

Vi jenter tenker altfor mye. Hvis vi har det kjempebra, "må" det være en feil en eller annen plass. Og vi har en tendens til å blåse opp ting som bare er normalt

Jeg hadde aldri tilgitt meg selv hvis jeg hadde slått opp med kjæresten den gangen. Så uansett hva du gjør; ikke forhast deg! Vent å se, og snakk med ham. LYKKE TIL

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

tusen takk for alle gode svar!

grunnen til at jeg strever litt har kanskje med at han jobber mye nattskift i jobben sin, og det ødlegger på en måte mye av døgnrytmen hans og gjør han sur og gretten om dagene. Jeg er uten jobb for øyeblikket men tar noen kveldsfag på skole, og er vel relativt fattig for tiden. Så jeg er selvfølgelig avhengig av hans økonomi, og han merker nok dette ganske godt på lønningen.

Jeg snakker med venninder og får inntrykk av at alle har det så bra. Uff..jeg høres ut som en sjalu grinebøtte men det er ikke der der liger altså.

Satt og såg jakten på kjærligheten i kveld og han ene rødhårete sa noe som jeg synes passer godt om oss "det går sånn i berg og dalbane"

i det ene øyeblikket er jeg super forelsket og i det andre øyeblikket føler jeg at han ikkeforstår eg og at jeg ikke forstår han. Vi har ingen problemer med å ta opp ting som "trykker" i forholdet og etter en god samtale tenker jeg at nå må vell denne "forelskelsesrusen" vare i en uke hvertfall..men så blir jeg litt deppa igjen da..uten noe særlig grunn tror jeg. Jeg forventer vell at han skal være i tipp topp humør hver dag..

Nei, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg tenker og føler. Men det er så rart at jeg føler dette når jeg syns kjæresten min er verdens fineste og snilleste. Ha gjør, bare for å avklare det, aldri noe vondt mot meg men han sier i fra om det er noe han syns er urimelig. Og jeg vil jo heller ikke ha en "nikkedukke"...

hadde noe skjedd med han tenker jeg at livet hadde falt i grus..er utroig glad i han og hadde aldri klart å gjøre det slutt.. og ber jeg om en pause vet jeg at han mener at da er det slutt...vrient..:/

[Frk Johansen]

Det er vel også naturlig å tenke at man vil alltid få en "nedtur" etter klimaks som jo vil være etter å ha truffet en flott kjæreste så blir man samboer også kommer jo plutselig hverdagen! Slik er det vel for de fleste av oss, men jeg vil anbefale deg å holde ut, prøve å gjøre noe hyggelig og vente på en opptur, den vil mest sannsynlig dukke opp igjen. Jeg har hatt det på samme måten, men når jeg ikke er full av pms så ser jeg at jeg har verdens flotteste kjæreste selv om han selvsagt er helt pyton en dag eller to pr mnd. Hold ut, prøv å gjør litt ekstra ut av forholdet av og til, og nyt livet!! :love:

[ToveM]

Kan dårlig økonomi ha noe med de negative tankene dine å gjøre. Nå vet ikke jeg hvor du bor, og hvordan arbeidsmarkedet er der.. Men slik tidene er idag, er det vel ikke så vanskelig å evt få seg en liten deltidsjobb eller noe slikt.

[Sarah_83]

Det går opp og ned i alle forhold. Vet du at du elsker han og at dere har det fint så fokuser på det. I stedenfor å lete etter det negative, så se heller på alt som er positivt. Kan det være at det er så bra at du "kjeder" deg litt? finn på noe sammen med din kjære, noe dere ikke pleier. Dra bort en helg, en uke- hva dere får tid til eller lag en spesiell dag hjemme bare for dere to. Jeg tror det vil løse seg