Gjøre det slutt med en du elsker..

[Gjest Gjest]

Jeg har et stort problem.

Jeg sa til min kjøre før helgen at jeg rett og slett har gått lei av klaging og krangling fra han. Vi har vært sammen i ett og et halvt år og det har ikke vært stabilt i mer enn to mnd i strekk før det har vært en svær krangel igjen. Samtidig klager han over så mye, og jeg som er veldig nærtakende takler det dårlig. Er bagateller som at det er for lite ryddig hjemme, at jeg har stekt rundtstykkene for lite eller for mye, at jeg har tjukk mage osv. Jeg vet ikke lenger om jeg orker, og var veldig fast bestemt på at jeg skulle klare dette..

Men så går det et par dager og han ringer og forteller (igjen) at han skal skjerpe seg og snakker om alt det fine vi har sammen og hva vi kommer til å miste uten hverandre.

Problemet er jo at jeg elsker han enda.. Men forholdet er veldig slitsomt...

Samtidig er tanken på han med en annen dame helt grusom, emn jeg vet jo at om jeg går fra han så kommer jo den dagen til å komme...

Hva gjør jeg??

[KCam]

Dette er sikkert tøft for deg, men du gjør garantert det riktige ved å gå i fra han.

Hvorfor i all verden skulle han forandre seg akkurat denne gangen? Dessuten, du er ikke veldig nærtagende hvis du blir lei deg når han sier du har "tjukk mage". JEG hadde blitt skikkelig sur over noe sånt, sant eller ikke. Å bryte ned selvtilliten til sin partner er vel desverre en altfor vanlig måte å beholde vedkommende på, ved å få dem til å tro at de ikke fortjener bedre!

Det blir helt sikkert kjipt den dagen du ser han med en annen dame, fordi da er det ingen vei tilbake. Men si til deg selv at du fortjener å være lykkelig, noe du ikke blir med han. Jeg kan ikke forstå hvordan han kan elske deg, for elsker du noen så gir du dem støtte og oppmuntring. Og vil du kaste bort livet ditt på noen som viser sin "kjærlighet" til deg på en sånn måte?

Lykke til, håper du fortsetter å stå på for deg selv!

[victor78]

Dersom det skjer gjentatte ganger at han sier at han skal skjerpe seg, men det ikke skjer, er det all grunn til å sette strek. Men han erfarer jo at du ikke mener alvor, og ser derfor ikke det store behovet av å endre adferd. Du bør derfor være veldig tydelig slik at han skjønner det er alvor.

Du er tydelig glad i ham og dere har forhåpentligvis også en del gode stunder sammen. Derfor kan det være verdt å jobbe med dette. At dere fortsetter som før er ikke å jobbe med det. At han sier at nå skal alt bli bedre, uten at noe skjer er heller ikke å jobbe med det. Dere må prate sammen en gang dere ikke krangler, og du må få frem hvor alvorlig situasjonen er. Han må skjønne at han sårer deg. Hvis han er glad i deg bør dette være nok til å vekke ham fra dvalen. Dere må komme inn i en prosess som kan bli vond, for man må faktisk ta tak i ting, sette ord på følelser og virkelig innse at dette kan faktisk gå galt.

Samtidig er tanken på han med en annen dame helt grusom, emn jeg vet jo at om jeg går fra han så kommer jo den dagen til å komme...

Dersom det blir brudd; Tanken på deg med en annen flott og god mann bør ikke være like grusom..

Endret 3. desember 2007 av victor78

[Gjest TS]

Dersom det skjer gjentatte ganger at han sier at han skal skjerpe seg, men det ikke skjer, er det all grunn til å sette strek. Men han erfarer jo at du ikke mener alvor, og ser derfor ikke det store behovet av å endre adferd. Du bør derfor være veldig tydelig slik at han skjønner det er alvor.

Du er tydelig glad i ham og dere har forhåpentligvis også en del gode stunder sammen. Derfor kan det være verdt å jobbe med dette. At dere fortsetter som før er ikke å jobbe med det. At han sier at nå skal alt bli bedre, uten at noe skjer er heller ikke å jobbe med det. Dere må prate sammen en gang dere ikke krangler, og du må få frem hvor alvorlig situasjonen er. Han må skjønne at han sårer deg. Hvis han er glad i deg bør dette være nok til å vekke ham fra dvalen. Dere må komme inn i en prosess som kan bli vond, for man må faktisk ta tak i ting, sette ord på følelser og virkelig innse at dette kan faktisk gå galt.

Dersom det blir brudd; Tanken på deg med en annen flott og god mann bør ikke være like grusom..

Vi har snakket om dette uten å krangle, og han sier han forstår at han har vært "dum" og at han har såret meg og vil gjøre hva det måtte være for at det skal fungere. Men dette har altså skjedd før. Og mye av det jeg ikke helt takler er en del av han som person. Ting han mener at jeg bare må godta. Det er jo klart jeg vil at det skal fungere, jeg er oppriktig gla i han, men som sagt, det lengste vi har hatt det stabilt uten at det har vært heidundrande krangel er i to mnd, og det ER slitsomt i lengden at det skal bli baluba utav ingenting.

Og ikke minst det å ikke føle seg bra nok...

[victor78]

Vi har snakket om dette uten å krangle, og han sier han forstår at han har vært "dum" og at han har såret meg og vil gjøre hva det måtte være for at det skal fungere. Men dette har altså skjedd før. Og mye av det jeg ikke helt takler er en del av han som person. Ting han mener at jeg bare må godta. Det er jo klart jeg vil at det skal fungere, jeg er oppriktig gla i han, men som sagt, det lengste vi har hatt det stabilt uten at det har vært heidundrande krangel er i to mnd, og det ER slitsomt i lengden at det skal bli baluba utav ingenting.

Og ikke minst det å ikke føle seg bra nok...

Høres ut som du har gjort en innsats! Jeg ser ingen grunn til å gi mannen flere sjanser i årevis. Kan høres ut som om du trenger å komme deg ut av dette forholdet. Og om han da skjerper seg og dere finner gløden senere gjør jo ikke det noe, men som alltid: Et brudd er et brudd, da snakker man ikke om hva som evt. kanskje kan skje etterhvert!

[Tinelise]

dersom dere begge ønsker d tor jeg at dere kan klare dere hvis dere elsker hverandre. håpløs romantiker du hører fra her

jeg reagerte en del på at han sa du var tykk! d fikk meg nesten til å ombestemme meg her.. d er virkelig ikke noe en kjæreste skal si! han skal elske deg for den du er innvendig!!

har dere prøvd å sette opp en plan for hvem som skal rydde når? og lage den enkle regelen at d faktisk er du som lager mat når du gjør d og da er d ikke lov å klage! dersom han ønsker de på en annen måte kan han prøve å fortelle deg d på en grei måte FØR du steiker rundstykker. eller så kan han enkelt og greit få lage de selv!

men d virker jo som dette er opp til han ut i fra d du forteller. at han virkelig bør bestemme seg for å gjøre en innsats. kan hende d hadde vært smart å ta en pause fra hverandre for å finne tilbake til d dere i utgangspunktet hadde? prøve å bare være venner med en innstilling om at d kan bli dere igjen?

jeg håper du finner ut av d

[Gjest TS]

dersom dere begge ønsker d tor jeg at dere kan klare dere hvis dere elsker hverandre. håpløs romantiker du hører fra her

jeg reagerte en del på at han sa du var tykk! d fikk meg nesten til å ombestemme meg her.. d er virkelig ikke noe en kjæreste skal si! han skal elske deg for den du er innvendig!!

har dere prøvd å sette opp en plan for hvem som skal rydde når? og lage den enkle regelen at d faktisk er du som lager mat når du gjør d og da er d ikke lov å klage! dersom han ønsker de på en annen måte kan han prøve å fortelle deg d på en grei måte FØR du steiker rundstykker. eller så kan han enkelt og greit få lage de selv!

men d virker jo som dette er opp til han ut i fra d du forteller. at han virkelig bør bestemme seg for å gjøre en innsats. kan hende d hadde vært smart å ta en pause fra hverandre for å finne tilbake til d dere i utgangspunktet hadde? prøve å bare være venner med en innstilling om at d kan bli dere igjen?

jeg håper du finner ut av d

Vel, til hans forsvar så kan det kanskje sies at jeg har lagt opp til at han skal si at magen min er tykk. Det kan være sånn som at jeg sier at "uff, så tykk jeg er.. " (men som så mange andre damer så er jeg igrunn ikke det, men ønsker egentlig bare en bekreftelse på at det ikke er sant) og han svarer "Du er ikke tykk, du har bare litt tykk mage". Han er veldig ærlig og det sårer jo veldig til tider. Håper dere forstår at han ikke er en slem mann, han er bare oppvokst med å si ting som de er. Og det er jo da synd at jeg ikke kan takle å høre sannheten om alt mulig, men det er kanskje ikke normalt heller?

Det var jo det jeg ii utgangspunktet ville da. Jeg sa til han at jeg trengte tid for meg selv til å finne ut hva jeg vil med forholdet vårt. Jeg ville være venner med han og snakke med han, men være for meg selv en stund bare for å tenke om ting var verdt det mer. Men så sier han at det er veldig vanskelig for han å gå og vente på at jeg kanskje skal gå ifra han siden han vet at jeg har de tankene, og mener jeg skal bestemme meg nå innen en uke, for han blir gal av å bare gå og vente. Jeg forstår jo forsåvidt det også, men hvordan skal jeg komme fram til noe på en uke??

Dette med ryddingen osv er litt vanskelig å fordele ettersom vi ikke bor sammen enda. Men vi er sammen kun i min leilighet, derfor er det min oppgave å holde det ryddigt og pent, ikke hans (mener han da).

[Gjest Blondie65]

For det første: slutt å fiske etter komplimenter (å gud så tykk jeg er: nei det er du ikke) på den måten. Jeg hadde blitt SPRØ hvis jeg skulle bodd med en som gjorde det og ikke likte min ærlige mening. Hvis du har lyst at han skal gi deg komplimenter så må du finne en annen metode. Be han fortelle hva han liker best ved deg f.eks.

Når det gjelder rydding: Kom med konkrete forslag - kan du vaske opp/sette i oppvaskmaskinen (siden du laget middag). Kan du støvsuge så skal jeg xxx?

For meg virker det som dere krangler om bagateller fordi dere ikke greier å snakke sammen. Dere snakker på hvert deres nivå. Hvis både du og han mener dette forholdet er verdt å satse på så gå i samtaleterapi. Hvis enten han eller du ikke synes forholdet er verdt samtaleterapi så har dere to valg: fortsette å krangle om bagateller og hinte om ting med feil svar som resultat eller gå fra hverandre.