Nedsatt sexlyst

[mysterygirl]

Jeg en jente på 20

Har gått på p-piller i ca 3år.

Merka at jeg ikke følte den same lysten etterjeg begynte på pillene.

Men uten piller blir jeg så dårlig 1-2dagene av mensen at jeg ikke kan gå på skole/jobb.

Går nå på Yashmin,før brukte jeg Trionetta, merker ikke forskjell på di 2.

Eksen var ikke spesielt hensynsfull når d kom til sex,ego og dura fram helst uten noe særlig forspelle.

Og somregel helst fort ferdig.

Ikke behagelig når en ikke er "klar" nok.

Så har ikke den beste erfaringen.

Nå er jeg endelig i nytt forhold etter 9 mnd single.

Ikke vært sammen så lenge.

Han er så utrolig snill,omtenksom og hensynsfull.

Noe helt annet en hva jeg har vært vant med.

Har så smått begynt å gjøre ting i retning sex.

Men jeg klarer jo ikke og føle sikkerlige lysten,selv om "hode mitt" vil det.

Vis det er godt nok forklart=)

Blir ikke våt nok,lenge nok, føler ikke sikkerlig den lyst følelsen i kroppen osv

Jeg får prestasjonsangst når kjæresten bruker for mye/lang tid på og "kjæle" med meg.

Orgasme har jeg aldrig klart og få sammen me en kjæreste.

Xn var for ego til og bry seg for mye om det.

Halvhjertet insats en skjelden gang.

Kun me egen hjelp går d,men skulle nå gjerne ha forandra på det.

Anner ikke hva jeg skal gjøre,vil ikke diskutere det med den nye kjæresten så tidlig heller.

Vil prøve og bytte p-pille merk i januar,me tviler på det hjelper.

Prøvd og bytte før.

Merker STOR forskjell den ene uka uten pillene.....frustrerende.

Håper på mange svar.

[DaYdReAm]

heihei:)

jeg vet ikke om yasmin og trionetta er ganske like når det gjelder hormoninnnhold og sånn. jeg går på mercilone nå, veldig lite hormoner og skal være lite bivirkninger. nå har ikke jeg merket noe til bibvirkninger før, har gått på begge merkene du har brukt/bruker.

har du sagt til legen din at p pillene gir deg mindre sexlyst? han kan sikkert hjelpe deg med å finne et bedre merke.

i tillegg til bivirkningen fra pillen spiller nok den j*vla ex en din en rolle ja. unnskyld språket. jeg blir så forbanna når det gjelder egomannfolk i senga. de fortjener ikke sex. jeg forstår at det kanskje er tidlig å drøfte dette med kjæresten. men det vil nok gi han en litt bedre forståelse av din situasjon, hvis du forklarer problemet, at din forrige kjæreste ikke brydde seg spesielt mye om deg og at du derfor får prestasjonsangst. han er nok veldig forståelsesfull på dette området, og ting vil bare bli bedre!!

[mysterygirl]

heihei:)

jeg vet ikke om yasmin og trionetta er ganske like når det gjelder hormoninnnhold og sånn. jeg går på mercilone nå, veldig lite hormoner og skal være lite bivirkninger. nå har ikke jeg merket noe til bibvirkninger før, har gått på begge merkene du har brukt/bruker.

har du sagt til legen din at p pillene gir deg mindre sexlyst? han kan sikkert hjelpe deg med å finne et bedre merke.

i tillegg til bivirkningen fra pillen spiller nok den j*vla ex en din en rolle ja. unnskyld språket. jeg blir så forbanna når det gjelder egomannfolk i senga. de fortjener ikke sex. jeg forstår at det kanskje er tidlig å drøfte dette med kjæresten. men det vil nok gi han en litt bedre forståelse av din situasjon, hvis du forklarer problemet, at din forrige kjæreste ikke brydde seg spesielt mye om deg og at du derfor får prestasjonsangst. han er nok veldig forståelsesfull på dette området, og ting vil bare bli bedre!!

Tusen takk for svaret=)

Ska til leggen snart,må ordne ny resept.

Ja har nok en go del og si hvordan xn min var og gjøre.

Da ble det me rirritasjon og egentlig vente på at fyrne skulle bli ferdig.

Har ikke begynt helt og diksutere sexn våe, i og med at det er veldig nytt.

Men han er kjempe flink til og bruke tid på meg.

Me dette får jeg jo litt prestasjnsangst av:P

Fordi jeg ikke er vant til en som bruker så mye tid,og tanker på andre en seg selv.

Somregel går det greit nå,men av og til føler jeg det er umulig og bli noe tent.

Ergo blir da ikke våt nok,noe han merker.

Han bruker da lang tid på og prøve og odne dette hehe

Kan ikke akkurat bare skru på krana.

Føler på en måte at jeg bare ligger der,og ikke klarer føle alt det jeg vil føle.

Det er forferdelig frustrerende!!

Og kjæresten min er sexy nok så det holder!

Så det er definitivt ikke problemet.

Må nok nok klare og diskutere dette med han etterhvert,det kan nok kanskje hjelpe. Men litt pielig tema og diskutere,ikke vant til og snakke så om det.

Men det går nok greit,han er veldig forståelsesfull og lett og snakke med.

Ikke lett dette her.

[Annikken]

Hei.

Jeg tror jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Min eks var også hensynsløs og ufølsom, ikke bare i senga, men også ellers i forholdet. Alt var "galt" med meg, alt som var feil med forholdet vårt var min feil, og jeg var ung og trodde alt han sa var rett. (Dette var jo selvsagt ikke tilfellet.) Men han knakk selvtilliten min, og gjorde at jeg hatet både menn og seksuelle følelser ganske lenge. Jeg styrte unna å få kjæreste i ganske mange år pga han. Jeg hadde sex, men da bare når JEG hadde kontroll og styrte alt: Jeg sjekka opp en fyr, jeg gjorde som jeg ville, osv. ganske tydelig at jeg trengte å få tilbake kontrollen. Til slutt fant jeg en herlig kjæreste, og det er først etter å ha vært sammen med han en stund at jeg har begynt å tenke "normalt" igjen: først nå VIL jeg virkelig ha sex, jeg føler at vi har sex fordi JEG også vil, ikke bare fordi jeg MÅ for forholdet... har snakka mye med kjæresten min om dette da, og han har vært veldig forståelsesfull. Han har rett og slett vært prima Så det er viktig at du ikke undergraver dette og virkningen det har på deg, men SNAKKER med kjæresten din. Si at det ikke er han det er noe galt med, men at du har noen dårlige opplevelser fra eksen din som du har litt problemer med å finne ut av. Husk å fortelle han hele tiden at han er sexy og deilig og har perfekt kropp, men altså at det ikke er noe galt med han. Fortell hvordan eksen din fikk deg til å føle under og etter et samleie: Tom, aseksuell, at du bare ville at han skulle bli ferdig... jo mer du deler med han, jo lettere kommer dere gjennom det sammen. Tror jeg hvertfall!

Og, du har rett til å være sinna! Han har tråkket på dine grenser, ødelagt deler av selvtilliten og sexlysten din, men en dag kommer det til å bli bra igjen, du kan bli "frisk"! Det minner veldig om meg når du snakker om at det kan være p-pillenes skyld. Det kan være greit å "skylde" litt på dem ovenfor kjæresten så du får litt mer tid til å ikke bli presset til å ha sex om du ikke vil, men tro meg, det har ingen ting (mest sannsynlig) med pillene å gjøre. Det meste sitter nok i hodet. Jeg skiftet prevansjonsmetode ofte, fordi jeg trodde det var piller eller whatnots sin feil. Jeg opplevde også smerter under og etter samleiet da jeg var på mitt mest "usikre". Jeg var til og med til gynekolog for å bli undersøkt, for NOE måtte da være feil med meg! Men det var det altså ikke, og etter at jeg innså at det var noe som satt i hodet, klarte jeg å begynne å slappe av mer. Jeg tror altså man kan bli fysisk dårlig av å lide litt psykisk, og løsningen er å ta for seg problemene, og ta et lite skritt av gangen.

Jeg klarer meg bra nå, men jeg har mine tilbakefall. Disse skjer som oftest når jeg er sammen med kjæresten, for eksempel rundt menstruasjon, og jeg ikke har lyst på sex. Dersom jeg merker at han er rastløs, blir jeg redd han forventer seg sex, selv om han kanskje ikke gjør det i det hele tatt, og jeg vurderer hele tiden hvorvidt jeg tror han vil ha sex, da mer som... hva er normalt? Ville et normalt par hatt sex nå? For jeg er klar over at et forhold MÅ inneholde sex, men det går jo greit, for nå vet jeg jo at jeg VIL ha sex selv også, etter å ha fått tilbake min egen lyst. Men noen ganger når jeg ikke vil selv, har jeg lett for å tenke i gale baner.

En annen ting er om han går for fort fram. Jeg må alltid være kåt (og helst våt) før han kan gå videre. Jeg bruker å tenke at det beste er om han starter på toppen og jobber seg nedover Det vil si at jeg liker å ligge og kose og kline. Jeg må bli klar! Og så liker jeg å ta styringa selv. Det betyr jo som oftest at forspillet kan ta litt tid, men dersom det er med på å holde meg varm er det noe begge har glede av. Problemet er at det er ikke alltid man orker et langt forspill, men det er ikke ofte jeg trenger det heller, mest når jeg ikke har sett ham på en stund, er på feil sted i syklusen eller noe sånt. Andre ganger kan jeg ikke få av han klærne raskt nok

En ting som du ALDRI må gjøre, er å la han gå for fort fram. Stans ham alltid om du ikke er klar. Gjør ting i ditt eget tempo. Stans om du egentlig ikke har lyst. Ofte hjelper det å stanse og prate, plutselig har du lyst igjen! Sykt som det kan høres ut, og sikkert uforståelig for det mannlige kjønn, men jeg tror mye av jenters sexmuskler sitter i hodet!

Det viktigste er hvertfall at du forstår at dette ikke er noe du kan noe for. Det er lov å ta det med ro, kjenne etter, det er lov å si nei til sex, og det er veldig smart å være flink til å forklare hvordan du har det. Dersom du undergraver dine følelser, vil det gå ut over forholdet, kjæresten din, og ikke minst deg selv. Det er viktig at du prøver å finne ut hva som passer best for deg. Kanskje er det ikke så lurt for deg å ha kjæreste dersom du bare opplever sex som noe du må gjøre? For det er det ikke, sex er fantastisk og deilig, det er bare ikke så lett å se det fra den vinkelen når du har hatt noen dårlige opplevelser.

PM meg gjerne om du vil

[Liskat]

Dempet sexlyst er en ganske vanlig bivirkning naar man gaar paa p-pillen.

Om du tror det er pillen som gjoer det, saa kan du proeve aa slutte noen uker og se om det er en forskjell over tid. Det kan vaere at om du kun merker forskjell den uka du har mensen saa kan det vaere det som gjoer utslaget.

Men kan nok vaere lurt aa diskutere det med legen.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

For meg var det å slutte på pillen som å bli født på ny.

Hodepinen forsvant, sexlysten kom tilbake, jeg ble lettere, gladere og mye mindre pms!

Jeg skal seriøst aldri noen sinne ta en p-pille igjen så lenge jeg lever.

[mysterygirl]

Dempet sexlyst er en ganske vanlig bivirkning naar man gaar paa p-pillen.

Om du tror det er pillen som gjoer det, saa kan du proeve aa slutte noen uker og se om det er en forskjell over tid. Det kan vaere at om du kun merker forskjell den uka du har mensen saa kan det vaere det som gjoer utslaget.

Men kan nok vaere lurt aa diskutere det med legen.

Har bytta merke nå,merket forksjell etter bare noen dager hehe

[mysterygirl]

Hei.

Jeg tror jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Min eks var også hensynsløs og ufølsom, ikke bare i senga, men også ellers i forholdet. Alt var "galt" med meg, alt som var feil med forholdet vårt var min feil, og jeg var ung og trodde alt han sa var rett. (Dette var jo selvsagt ikke tilfellet.) Men han knakk selvtilliten min, og gjorde at jeg hatet både menn og seksuelle følelser ganske lenge. Jeg styrte unna å få kjæreste i ganske mange år pga han. Jeg hadde sex, men da bare når JEG hadde kontroll og styrte alt: Jeg sjekka opp en fyr, jeg gjorde som jeg ville, osv. ganske tydelig at jeg trengte å få tilbake kontrollen. Til slutt fant jeg en herlig kjæreste, og det er først etter å ha vært sammen med han en stund at jeg har begynt å tenke "normalt" igjen: først nå VIL jeg virkelig ha sex, jeg føler at vi har sex fordi JEG også vil, ikke bare fordi jeg MÅ for forholdet... har snakka mye med kjæresten min om dette da, og han har vært veldig forståelsesfull. Han har rett og slett vært prima Så det er viktig at du ikke undergraver dette og virkningen det har på deg, men SNAKKER med kjæresten din. Si at det ikke er han det er noe galt med, men at du har noen dårlige opplevelser fra eksen din som du har litt problemer med å finne ut av. Husk å fortelle han hele tiden at han er sexy og deilig og har perfekt kropp, men altså at det ikke er noe galt med han. Fortell hvordan eksen din fikk deg til å føle under og etter et samleie: Tom, aseksuell, at du bare ville at han skulle bli ferdig... jo mer du deler med han, jo lettere kommer dere gjennom det sammen. Tror jeg hvertfall!

Og, du har rett til å være sinna! Han har tråkket på dine grenser, ødelagt deler av selvtilliten og sexlysten din, men en dag kommer det til å bli bra igjen, du kan bli "frisk"! Det minner veldig om meg når du snakker om at det kan være p-pillenes skyld. Det kan være greit å "skylde" litt på dem ovenfor kjæresten så du får litt mer tid til å ikke bli presset til å ha sex om du ikke vil, men tro meg, det har ingen ting (mest sannsynlig) med pillene å gjøre. Det meste sitter nok i hodet. Jeg skiftet prevansjonsmetode ofte, fordi jeg trodde det var piller eller whatnots sin feil. Jeg opplevde også smerter under og etter samleiet da jeg var på mitt mest "usikre". Jeg var til og med til gynekolog for å bli undersøkt, for NOE måtte da være feil med meg! Men det var det altså ikke, og etter at jeg innså at det var noe som satt i hodet, klarte jeg å begynne å slappe av mer. Jeg tror altså man kan bli fysisk dårlig av å lide litt psykisk, og løsningen er å ta for seg problemene, og ta et lite skritt av gangen.

Jeg klarer meg bra nå, men jeg har mine tilbakefall. Disse skjer som oftest når jeg er sammen med kjæresten, for eksempel rundt menstruasjon, og jeg ikke har lyst på sex. Dersom jeg merker at han er rastløs, blir jeg redd han forventer seg sex, selv om han kanskje ikke gjør det i det hele tatt, og jeg vurderer hele tiden hvorvidt jeg tror han vil ha sex, da mer som... hva er normalt? Ville et normalt par hatt sex nå? For jeg er klar over at et forhold MÅ inneholde sex, men det går jo greit, for nå vet jeg jo at jeg VIL ha sex selv også, etter å ha fått tilbake min egen lyst. Men noen ganger når jeg ikke vil selv, har jeg lett for å tenke i gale baner.

En annen ting er om han går for fort fram. Jeg må alltid være kåt (og helst våt) før han kan gå videre. Jeg bruker å tenke at det beste er om han starter på toppen og jobber seg nedover Det vil si at jeg liker å ligge og kose og kline. Jeg må bli klar! Og så liker jeg å ta styringa selv. Det betyr jo som oftest at forspillet kan ta litt tid, men dersom det er med på å holde meg varm er det noe begge har glede av. Problemet er at det er ikke alltid man orker et langt forspill, men det er ikke ofte jeg trenger det heller, mest når jeg ikke har sett ham på en stund, er på feil sted i syklusen eller noe sånt. Andre ganger kan jeg ikke få av han klærne raskt nok

En ting som du ALDRI må gjøre, er å la han gå for fort fram. Stans ham alltid om du ikke er klar. Gjør ting i ditt eget tempo. Stans om du egentlig ikke har lyst. Ofte hjelper det å stanse og prate, plutselig har du lyst igjen! Sykt som det kan høres ut, og sikkert uforståelig for det mannlige kjønn, men jeg tror mye av jenters sexmuskler sitter i hodet!

Det viktigste er hvertfall at du forstår at dette ikke er noe du kan noe for. Det er lov å ta det med ro, kjenne etter, det er lov å si nei til sex, og det er veldig smart å være flink til å forklare hvordan du har det. Dersom du undergraver dine følelser, vil det gå ut over forholdet, kjæresten din, og ikke minst deg selv. Det er viktig at du prøver å finne ut hva som passer best for deg. Kanskje er det ikke så lurt for deg å ha kjæreste dersom du bare opplever sex som noe du må gjøre? For det er det ikke, sex er fantastisk og deilig, det er bare ikke så lett å se det fra den vinkelen når du har hatt noen dårlige opplevelser.

PM meg gjerne om du vil

Hei, tusen takk for et langt innlegg=)

Jeg følte også som du at alt jeg jorde og sa var ”feil”, xn mi var mildt sakt pshykisk mishandlende. Var ganske så ødelakt en periode. Før var sex min måte og prøve og få nærhet på, fordi det var eneste måten jeg fikk det på før. Ble avist bare jeg ville gi en klem blant annet.

Nå har det seg sånn at jeg egentlig vil ha sex, men kroppen har ikke helt villet følge med. Men nå har jeg en veldig snill og tålmodig kjæreste=) Han er veldig nøye på at jeg skal være vår før det blir noe mer. Vel med mindre jeg blir for irritert og utolmodig da:P Han presser aldrig.

Men jeg føler at det går bedre etter jeg fikk bytte p-pille merke, blir lettere tent. Men litt og gå enda, men er bare 1 uke siden jeg byttet. Merker allerede forbedring. Men så hjelper d og ha en kjæreste som jeg virkelig føler er glad i meg når vi holder på=)

Og si nei til sex har jeg aldrig klart egentlig (har d kun i forhold bare så d er sakt),før var det vel fordi jeg ikke fikk bekreftelse på annen måte. Men hm nå er d så nytt + jeg har ingen ting i mot det akkurat. Jeg blir aldrig overkjørt. Har d veldig fint når vi ligger sammen, blir bare bedre og bedre egentlig=)

Jeg har enda ikke snakket sånn veldig om sex med kjæresten min, litt pga vi er veldig utforskende på området,litt fordi jeg ikke er vant til og snakke om det. Han er 2år yngre en meg og jeg er dne første han er særiøs med. Så han er neppe vant til det selv. Men jeg har bestemt meg for og ta det opp nå, jeg vet jo at jeg kan snakke om alt med han. Må bare tørre og begynne så går resten greit. Fortelle det om pillene er en grei start, for jeg merker veldig forskjell allerede=)

Men jeg vet at det sitter mye i hodet enda,orgasme har jeg blant annet alderig fått sammen med en kjæreste. Men har stor tro på at det vi skje etter hvert. Har nok vært veldig nær ,men er nok litt pshykiske blokker der enda. Og han får nå stadig høre at jeg syns han er dillig osv, for det mener jeg jo virkelig=) Er jo viktig at han vet jeg syns det, og at jeg ikke bare tenker d=)

Sinna var jeg i mange mnd etter jeg jore d slutt med xn, men jeg er heldigvis ferdig me det nå. Har det veldig fint ,bortsett fra at det ligger litt igjen når det kommer til sex.

Det eneste som stresser meg er det at jeg ikke klarer og få orgasme med han, enda hvor flink og tolmodig han er med både fingre og tunge:P Og det er en smule frustrerende, blir litt redd for at han skal tro at han gjør noe galt blant annet. Men har jo så lyst til at det skal skje sammen med han.

Ble litt mer oppmuntret til å ta det opp med han nå. Er bare det og begynne som er litt skummelt=)

Er utrolig glad i kjæresten min, kunne ikke funnet meg en bedre kjæreste=)