Klarer jeg jobben???

[Gjest Poirot]

Jeg er høyt utdannet, og sliter med å få jobb på tross av gode karakterer. Etter 6 mnd med søknadet uten intervju tok jeg kontakt med en bekjent høyt oppe i systemet. Hun hjalp meg med å komme på intervju, på hva jeg trodde var drømmejobben. Alt avdelingen drev med var midt i blinken for meg.

...innntil jeg på intervjuet fant ut at de ikke har noen med min utdannelse på avdelingen, da stillingen er helt ny. :o Hvem skal hjelpe meg?? Hvem skal gi meg opplæring?? Hvem skal jeg gå til når jeg lurer på noe?? Sjefen har en helt annen utdannelse, på de andre avdelingene jobber de med helt andre ting.

Ikke kan jeg fagområdet, ikke kan jeg korrespondanse og generelle jobbferdigheter (for jeg har jo bare studert), dessuten har avdlingen et unormalt bredt saksfelt, mao svært mye å sette seg inn i.

Tror det er gode muligheter for at jeg får jobben (min bekjent er flink til slikt...), men egentlig var jobben litt mer avansert enn jeg hadde tenkt.

Alle sier jeg må ta jobben pga stor utfordring, vanskelig marked nå etc. Mne jeg er så redd for ikke å klare den. Avdelingen har meget høyt tempo, og har saker som innimellom kommer i avisene. Da er det helt jævlig å tenke på at jeg er (hvis jeg får jobben) ganske ansvarlig... Og sakene kan ikke utsettes , menkanskje løses på kort tid kort tid etter jeg er ansatt.

Men det ER en flott sjanse, går det bra vil jo selvtilliten stige 100 hakk :D , går det dårlig er det kun min feil

Noen som kan gi meg litt positiv feedback, evt har egne erfaringer? Hvorfor kan jeg ikke være litt mer guttete å tro jeg er best i alt i hele verden?

[Gjest Embla s, i.i.]

Vanskelig å si, Donpedro.. Men det går vel ikke ann å takke nei til en slik sjangse med tanke på dagens arbeidsmarked?!

Arbeidsgiver må være klar over at du trenger tid til å sette deg inn i jobben og rutinene/arbeidsoppgavene før du gyver løs på egne saker. En opplæringstid er da helt normalt?! Skjønner at det blir dårlig med opplæring på dette stedet og at du må sette deg inn i tingene på egen hånd, noe som sikkert er tøft og skummelt/kjipt.. Men tid til å gjøre dette må de kunne gi deg. På lik linje med alle nyansatte/nyutdannede.

Og - har du noe å tape? (bortsett fra ansikt, self...)

Husk: Alle har vært ny en gang, også sjefen din. "alle vet" at det tar fra 1/2 - 1 år (eller mer) før man har gått seg til i en jobb (spes en jobb av ditt kaliber, får jeg inntrykk av..) Slik er det for alle, alle vet det. Dessuten: sjefen har sett dine papirer, han vet hvilke forutsetninger du har og det blir faktisk vel så mye hans ansvar å vurdere om du er istand til dette.

Tror du er tøff, klok og veldig flink (og det bor da en liten selvsikker mann i oss alle, gjør det ikke Finn fram ham, spiss albuene (litt) og gled deg over denne unike sjangsen til arbeids-ekstremsport!!

Lykke til, Donpedro!!

Klem, Embla s.

[Gjest Turi]

Snakk med din venninne om dette.

Og om du får jobben, snakk med arbeisgiver om det før kontrakten skrives. Arbeidsgiver VET jo dette allerede, og det vil ganske sikkert tale til din fordel at du er ydmyk for situasjonen. Og de kan berolige deg.

At dere ikke har samme utdanning behøver ikke bety at de ikke kan hjelpe deg? Du trenger jo ikke hjelp til det du er utdannet i, du trenger hjelp til å omsette din kunnskap i arbeid. Og det kan de hjelpe deg med.

Jeg har alltid jobbet i selskaper der jeg har vært den eneste med min utdanning. Det har ikke vært noe problem for meg. Dette går sikkert bra.

Og du - om du får tilbud - ikke tro at det er pga din venninne. Det er pga deg!!! Du kom kanskje til intervjuet pga din venninne, men siden hun ikke kan gjøre jobben for deg, må du ta æren for resten selv!!

[valmue]

Jeg har vært i en tilsvarende situasjon som deg. Var helt nyutdannet, søkte flere jobber og fikk den jeg minst av alle forventet å få. Var rimelig skrekkslagen da jeg fikk tlf. om at jobben var min dersom jeg ville ha den. Var den eneste ansatte med denne type utdannelse og fikk et stort ansvarsområde. Jeg var en millimeter fra å takke nei, men bestemte meg for å gi det en sjanse. Det var tross alt meg de valgte. Tok en prat med sjefen og forklarte at jeg trengte litt tid til å gå meg inn i stillingen. Det var de helt inneforstått med. Jeg allierte meg dessuten med en bekjent som satt i en tilsvarende stilling i et helt annet firma, og som jeg rådførte meg med i ny og ne. Brukte også andre ansatte på arbeidsstedet som jeg drøftet vanskelige saker med. Ansvaret var helt og holdent mitt, men du kan få mye god hjelp av andre med ressurser på andre felt enn ditt eget.

Den første tiden var tøff, men etter tre-fire måneder begynte det sakte, men sikkert å løsne. Nå har jeg jobbet på samme sted i flere år, har avansert et par hakk opp og stortrives!

Ta jobben! Med den store tilgangen arbeidsgivere har på kvalifisert arbeidskraft i dag så tviler jeg sterkt på at du har fått jobben bare pga. en bekjent! De liker deg, tror du passer inn og har tro på at du er istand til å utføre oppgavene du blir satt til! Go for it og LYKKE TIL!!

[Gjest Poirot]

Takk for gode svar!

Men... jobben er ikke privat selskap, så dette med bekjente er ikke helt stuerent... Er derfor ikke noen andre som driver med akkurat dette feltet pga er en landsomfattende "avdeling", som bla. hjelper kommuner ol. Kan derfor heller ikke ta dette opp med sjefen, er for flaut. Han har fått beskjed av sin sjef igjen (som kjenner min venninde ganske godt) om meg...

Og helt seriøst: hadde nok ALDRI fått hverken jobb (vet jo ikke sikkert enda, da) eller intervju uten hjelp. Er i teorien kvalifisert, emn etter null jobbintervjuer siden september og mange søknader, er det jo litt merkelig at jeg får begge deler nå, etter litt hjelp. Over 80 søkere, og fikk IKKE positivt svar ved en tilsvarende underavdeling med færre søkere.

Hadde jeg vært arbeidsgiver ville jeg ALDRI gitt jobben til noen uten erfaring. Av 80 søkere, må jo noen ha det, eller kunne deler av arbeidsfeltet.....

Hadde jeg fått tilbud kun pga egen innsats, så ville jeg jo vært den mest kvalifiserte, og følt meg noe sikrere på at jeg ville klart det pga de valgte meg. Nå velger de kanskje meg pga at noen ber dem om det.

Så jeg håper egentlig jeg ikke vil få den, i og med at evt dårlig arbeid fra min side kan gi min venninde dårlig "rykte".

[Gjest Étoile]

Innlegget ditt får meg til å tenke på noe jeg hørte på et foredrag her for leden... Jenter søker stortsett bare jobber de mener de kan mestre 110%, imens gutta hiver seg på selv om de bare føler at mestringevnen ligger rundt 70%...

Jeg tror vi jenter har noe å lære av guttene her. Det er jo ikke rart at så mange norske næringslivstopper/styremedlemmer etc er menn, det skyldes nok ikke bare at mange kvinner prioriterer barn og familie, men også at de ikke har nok tro på seg selv og egen mestringsevne. Vi jenter har en tendens til at vi alltid skal være "best i klassen", ikke fornøyd med noe før det er perfekt etc. og dermed tør vi ikke ta så store utfordringer som guttene....

Jeg fikk nylig en jobb ved siden av studiene som mildt sagt ikke er noen typisk student jobb, og tenkte før jeg fikk den at jeg ikke ville ha den, håpet de ikke skulle ringe etc. Hvilket er helt idiotisk, fordi denne jobben kommer til å være en fantastisk mulighet for meg. Jeg følte virkelig at jeg tok meg vann over hodet, og jeg har fortsatt utrolig mye å lære, MEN jobben går noenlunde greit allikevel, og bedre kommer det til å gå, det er jeg helt sikker på.

Så mitt råd til deg er at om du får tilbud om jobben - ta den! Det vil jo være en fantastisk mulighet! Ingen forventer at en nyutdannet person skal kunne alt, og det kommer nok til kreve mye hard arbeid og tid før du føler at du virkelig mestrer det, men tenk på alt du lærer på veien og den unike erfaringen det vil gi deg! Kast deg ut på dypt vann... du lærer nok tidsnok å svømme... :D Lykke til!

[Gjest Poirot]

Jeg vet jeg vet jeg vet......

Faller definitivt inn i 110% avdelingen. Dessuten har jeg mestret alle jobber jeg har hatt til nå, men de har ikke vært innenfor mitt akademiske felt.

Er liksom så redd for at avdelingen skal bli misfornøyd med meg, fordi de kunne fått noen bedre.

Men må jo si ja. Får heller jobbe lange dager og lese masse om faget før start.

Men det er jo ikke sikkert jeg får den, da...........

HATER slikt uproduktivt tankearbeid som slike situasjoner fører til!!!!!

[Gjest tante]

Ta jobben hvis du får den. Men klargjør for din sjef hvilket utgangspunkt du har og hvor lang tid det vil ta å sette seg inn i den nye stillingen. Denne dialogen er en forutsetning for å lykkes. Hvis du da får stillinga er det på rettferdige vilkår. Alle trenger tid på å sette seg inn i nye ting. Det er likevel du som kjenner på dine begrensninger i forhold til å jobbe selvstendig og sette deg inn i nye ting. Du må være ærlig ovenfor deg selv for det er du som skal ta utfordringa som er i jobben. er du ikke klar så er du ikke det og da får du jobbe i kassa på Rimi til du blir klar. Slik det høres ut for meg så må du jobbe med å klargjøre hvilken kapasitet du har som går på det personlige plan. Man klarer litt utfordringer, men man må selv vite når grensene for utfordringene overstiger dette nivået- da blir det til negativt stress.

Sett deg ned og skriv hvordan du må gå fram. Hvis det oppstår for mange problemer i dette arbeidet med å utarbeide en strategi for hvordan du skal takle din nye jobb, eller du blir for stresset- ja da er du ikke klar!! Finn ut hvor mye stress jobben vil by på for deg!! Dialog med din overordnede kan se ut til å være en kritisk faktor.

Håper jeg var til noe hjelp. Hilsen ei som prøver å forstå seg på... :oops:

[Gjest Poirot]

Slik det høres ut for meg så må du jobbe med å klargjøre hvilken kapasitet du har som går på det personlige plan. Man klarer litt utfordringer, men man må selv vite når grensene for utfordringene overstiger dette nivået- da blir det til negativt stress.  

Sett deg ned og skriv hvordan du må gå fram. Hvis det oppstår for mange problemer i dette arbeidet med å utarbeide en strategi for hvordan du skal takle din nye jobb, eller du blir for stresset- ja da er du ikke klar!! Finn ut hvor mye stress jobben vil by på for deg!! Dialog med din overordnede kan se ut til å være en kritisk faktor.  

Er ikke helt sikker på hva du mener, kan du utdype litt? Mener du å sette opp løsninger på "hva gjør jeg hvis xxx skjer"?

Er litt vanskelig å vite disse tingene du nevner nettopp fordi jeg er nyutdannet og aldri har jobbet på kontor og fattet beslutninger og gitt råd til andre før. Vet knapt hvordan et kontor/avdeling fungerer da jeg har hatt mye praktiske jobber i studietiden.

Men det hørtes jo smart ut!

[Gjest Turi]

Og helt seriøst: hadde nok ALDRI fått hverken jobb (vet jo ikke sikkert enda' date=' da) eller intervju uten hjelp.[/quote']

Beklager - dette tror jeg ikke noe på. Jeg tror rett og slett ikke på at du får jobben pga kontakter. Jeg tror du ikke hadde kommet på intervju uten hjelp, men til en så spesiell og sentral jobb som du beskriver tror jeg ingen sjef legger nakken på blokka uten å ha tro på at du kan klare dette.

Det virker jo akkurat nå som om du er den som ikke har tro på det. Har du det? Tror du at dette er en jobb du kan gjøre bra om et halvårs tid?

[Gjest Poirot]

Nå vet jeg ikke hvilken posisjon din venninne har..... Men hun er ikke statsminister, det er klart...

Si ikke det... :blunke:

Det finnes mennesker svært høyt oppe i systemet (høyere enn du tror)med gode bekjentskaper....

Men tusen takk Sissan, det er AKKURAT slike svar (og som de andre her!) jeg trenger.

Og du har skjønt noe av problemet mitt, at jeg trenger 2 typer opplæing. Men som sagt må jeg i stor grad klare meg selv, og det er skummelt. Eks hvordan vurdere om restaurant skal stenges pga helseskade? Hvordan begrense kriminelle gjenger i visse etniske miljøer? Hvordan bør Norge forholde seg til SARS? Bør erstatnign gis for noe fylket har bestemt? Og har vi regler for disse tingene? Hvis ikke bør regler skrives/foreslås... (Ikke relevant eks i forhold til jobb, men tilsvarende arb oppgaver mht hvor krevende/ansvarsfulle de er der jeg har søkt)

Forøvrig KAN det hende jeg klarer jobben om et halvt år. Men jeg vil klare den dag 2.... Er litt streng med meg selv, og har litt høy fallhøyde på egne vegne. Desverre.

[Gjest Turi]

Eks hvordan vurdere om restaurant skal stenges pga helseskade? Hvordan begrense kriminelle gjenger i visse etniske miljøer? Hvordan bør Norge forholde seg til SARS? Bør erstatnign gis for noe fylket har bestemt? Og har vi regler for disse tingene? Hvis ikke bør regler skrives/foreslås... (Ikke relevant eks i forhold til jobb' date=' men tilsvarende arb oppgaver mht hvor krevende/ansvarsfulle de er der jeg har søkt)[/quote']

DET er skremmende det - dersom ETT menneske skulle sitte og bestemme slike ting. Dette er team arbeidsoppgaver! Og du vil ikke bli satt til å vurdere slike ting alene fra dag 1. Garantert!!! Og det er ikke fordi du er nyutdannet!

[Gjest Poirot]

Jada jada, du har rett

Med min utdannelse skal man vurdere en side ved de sakene jeg nevnte, folk med annen utdannelse kan det ikke, derfor trenger de "meg". Man hvem skal veilede meg når det ikke finnes noen, slik tenker jeg. Som jurist kan man sette ned foten for andre når det gjelder...

Jobben i seg selv høres dødsbra ut- når man kan den!

Jeg vet dag 2 er overdrevent. Men jeg HATER nye jobber. Mye tryggere med den praktiske jobben jeg har hatt i studietiden, er flink, liker den, og ville valgt slik utdannelse (vernepleier) hvis jeg måtte velge på nytt (trur eg).

Har imidlertid ikke studert 7 (åtte) år for å ikke prøve feltet jeg liksom skal kunne...

Og jeg forteller nok hvordan det går, vær sikker!!! Sambo er drittlei sytinga mi!

[Amalie]

Du er vel ikke en kloning av meg, vel, Donpedro??

Du har akkurat de samme tankene som meg! Jeg ble litt glad for at noen andre også tenker sånn...

Jeg har også en lengre utdanning, gode resultater og skal nå søke jobb -og er kjemperedd for at jeg skal skuffe dem som evt ansetter meg, at jeg ikke er god nok, at jeg ikke mesterer alt med en gang osv...

Kontakter har mye å si for å komme inn på arbeidsmarkedet, det er det vel ingen tvil om, men tross alt: Det skal litt til for at noen setter sitt gode navn og rykte på spill for din skyld = hun som anbefalte deg har troa på at nettopp du vil passe godt til jobben! OG sjefen din setter ikke sin avdelign i "fare" ved å ansette en person hun/han mener ikke kan gjøre jobben (i så fall er det noe galt med sjefen!)

Hvis du får tilbud om jobben, si JA, og tenk på at du kan bruke fritiden på å sette deg inn i saker dersom du trenger det.

Ikke tenk på at du ville valgt noe som du er god på i dag (vernepleier) dersom du kunne velge en gang til! Om noen år kan du det du har studert, og da vil du tenke det samme om det!

Jeg har store innleveringer som er fagrelaterte og karraktergivende på universitetet her jeg går nå, og er redd for å begynne på hver eneste en, fordi jeg er redd for å "bevise" for meg selv at jeg ikke duger. Hor sprøtt er egentlig det? Og hver gang jobber jeg med oppgavene, og det rare er at jeg klarer det -hver gang. Og hver gang går det bra. Og det er (nesten) ingen som vet hvordan jeg tenker, og hadde de visst det, ville de vel ikke trodd det, for jeg er jo så "flink". Det jeg prøver å si, er at det er i hodet det sitter. Du sier jo selv at du er en av dem 110%'erne, og det er jeg også, men det betyr ikke at det behøver å styre livet vårt for det.

[Gjest Turi]

Jada jada, du har rett

:enig_animasjon: Takk - det var bare det jeg skulle frem til

Med min utdannelse skal man vurdere en side ved de sakene jeg nevnte, folk med annen utdannelse kan det ikke, derfor trenger de "meg".

Så flott! Da vet du jo hvorfor de vil ha deg!!! De andre sidene - de som ikke har med din utdannelse/fagområde å gjøre - det kan de hjelpe deg med. Du er jo faglig sterk - teoretisk.

Man hvem skal veilede meg når det ikke finnes noen, slik tenker jeg. Som jurist kan man sette ned foten for andre når det gjelder...

(Er du jurist?) Du finner nok noen. Dersom du er jurist, har du sikkert mentorer fra skolen, studiekamerater etc. som du kan spille med i starten. Etterhvert vil du ha mye mer kunnskap enn dem, og klare deg godt.

Jobben i seg selv høres dødsbra ut- når man kan den!

Da tar du den!!

Mye tryggere med den praktiske jobben jeg har hatt i studietiden, er flink, liker den, og ville valgt slik utdannelse (vernepleier) hvis jeg måtte velge på nytt (trur eg).

Vel...... I alle jobber finnes det rutinepregede og trygge ting å gjøre. Av og til er jeg også sånn at jeg helst vil grave meg ned i vasking av et kunderegister eller oppdatering av web istedet for å gjøre krevende oppgaver. Og da gjør jeg det. Alle har behov for å gjøre noe de VET de er gode på av og til. Syns du skal prøve litt før du angrer på utdannelsen din. Det er ikke verre enn at om du finner ut at dette virkelig er helt feil for deg, så kan du gå tilbake til skolebenken. Det er ingen skam å snu, og det viktigste er tross alt å ha en hverdag man trives med. Men akkurat nå er du ganske redd tror jeg - så ikke ta slike beslutninger før du vet hva du har med å gjøre.

Du har klart en lang utdanning.

Du er meget oppegående

Du er ydmyk nok til ikke å være verdensmester

Du er reflektert

Kan du ikke høre på meg? *puster og peser etter å ha skrytt fælt av et helt fremmed menneske :blunke: *

Senk skuldrene og avvent tilbakemelding. Nyt påsken og finværet. Gjør noe du liker.

[Gjest Poirot]

Og hver gang jobber jeg med oppgavene, og det rare er at jeg klarer det -hver gang. Og hver gang går det bra. Og det er (nesten) ingen som vet hvordan jeg tenker, og hadde de visst det, ville de vel ikke trodd det, for jeg er jo så "flink". Det jeg prøver å si, er at det er i hodet det sitter. Du sier jo selv at du er en av dem 110%'erne,

Been there-done that!!

Du er jo faglig sterk - teoretisk.

Juss på UiB og juss på jobb er to vidt forskjellige ting!!

Ja, er nok jurist... Vi har null mentorer, og jeg har ingen venner med mitt interessefelt. Dessuten er jobbene for detaljerte til at vi ville lært det man trenger på studiet.

[Gjest care]

Du får ha lykke til. Jeg forstår hvordan du har det. Men husk: det er ingen skam å si fra når du føler at du ikke klarer mer. Hopp i det med et positivt syn og gjør det klart overfor de andre at du er ny og at du derfor må føle deg frem.

Lykke til

[Gjest Turi]

Har du hørt noe? *venter spent og krysser fingrene*

[Gjest Poirot]

Nix.

De sa etter påske.

Har vært på ferie til i går, og gikk rundt med den teite mobilen, og holdt på å dø hver gang den ringte.

Min venninde sa for en stund siden at jeg måtte gi beskjed hvis jeg ikke ville ha den, men jeg turte ikke å si noe. Men må ærlig innrømme at jeg blir litt lettet hvis jeg ikke får den. Så du dum er jeg....

[Kaisa]

Du har hatt god anledning til å tenke grundig gjennom om du vil ha jobben eller ikke. Jeg er helt sikker på at du klarer den uten problemer. Arbeidsgiver forlanger ikke at du skal hele oversikten første dagen. :cry: Ta en problemstilling ad gangen og husk å puste ut. Du er vant til å stå på når det gjelder studiearbeid og det er den samme fremgangsmåte på en arbeidsplass. Arbeidsgiver liker effektive og nysgjerrige arbeidstakere som kan vise til noe nytt og spennende. Når det gjelder din utdannelse er jeg sikker på at din personlighet overgår det teoretiske. Du er lærevillig og har pågangsmot, nå har du en sjanse til å vise hvem du er!

Markedet er vanskelig, flere blir arbeidsledige dag for dag. Du er derfor meget heldig som har fått et slikt tilbud. Jeg tror imidlertid ikke du er tøff nok. Du bryr deg mer om hva din venninde sier hvis du ikke tar jobben enn å være ærlig overfor deg selv at denne jobben er min og den har jeg lyst på! :blunke:

Nå må du ta en avjørelse, dette er kanskje din livs største sjanse!