Når skal man gi seg?!

[Gjest Anonymous]

Veldig mange av inleggene her dreier seg om "forelska i en annen", eller "usikker på følelser for ham jeg skal gifte meg med" i en eller annen variant. De fleste rådene går på "ta tiden til hjelp", "fokuser på det positive ved forholdet" "styr tankene dine vekk fra den andre".

Så jeg lurer på: Når skal man kaste inn håndkle'? Hva skal til for at man skal bryte et forhold? Hvilke kriterier skal tale for at man skal bli?

Hvorfor er vi så redd for brudd? Er det fordi vi selv er redde for å bli forlatt neste gang? Er det bedre å ha en "grei nok" partner som vi egentlig er lut lei av enn uvissheten alene?

Kanskje seriemonogami er en god ting?

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Er du lut lei partneren din, så må du gå fra ham, synes jeg. Men om man er inne i en litt tung periode, så kan man da vente og se an situasjonen, jobbe med saken osv..

Men lut lei... da er vel løpet kjørt.

[Sannasol]

Hvis du er likegyldig ovenfor partneren, og kan se for deg han/henne sammen med en ny partner.........

Da er forholdet definitivt over!!

[Gjest Gjesta]

Det finnes jo ikke et fasitsvar på denne typen spørsmål, men er man i et forhold, og tviler på at det er rett, da har man jo i utgangspunktet litt å tenke igjennom...

Om man har tunge og vanskelige perioder i et forhold, så håper jeg ikke det er sånn at man da med ett tenker: "hjelp, kanskje jeg har valgt feil partner!?" :-? Alle forhold har perioder hvor ting går lettere og perioder hvor ting synes vanskeligere...

Men føler man at man i det daglige ikke har det som man ønsker, og føler at man vil noe mer eller noe annet enn det samlivet byr på, da syns jeg man bør vurdere om forholdet egentlig bør fortsette...

Det er sikkert ikke lett å skulle "kaste inn håndkle' ", og det er sikkert mange faktorer i ethvert forhold som taler for og imot et brudd.

Det er jammen ikke lett å skulle si noe generelt om når "nok bør være nok"...

[Gjest Anonymous]

For det første tror jeg at alle forhold går i gjenom perioder hvor partene kanskje føler seg usikker på følesene for hverandre, og gjerne føler at de er forelsket i andre. Eller bare generelt er lei av den andre (hverdagen?). For det er sånn med oss mennesker at vi blir som regel litt lei av ting/personer når vi har "hatt" dem en stund. Da er det gjerne slik at nye ting/personer føles mer tiltrekkende/spennende. Men det er en grunn til at du valgte partner din. Det er en grunn til at det ble akkurat dere, dette i seg selv er ganske viktig. Hvis du var sikker når du gjorde dette valget, så er det ganske sikkert at valget du tok da er det rette.

Hvis du var usikker fra begynnelsen, så har forholdet blitt bygget på usikkergrunn.. Så hvis du føler at avgjørelsen du tok var gal fra begynnelsen, så er det nok best å avslutte forholdet.

Det er viktig så se på helheten. Jeg har ett inntrykk av at mange bare ser på hvordan har jeg det akkurat "NÅ" (spesielt når man ikke har det bra), og konkluderer med at jeg har det ”helt forferdelig” (det må jo finnes noe bedre enn dette!!!). Men det er viktig å prøve å ta ett skritt tilbake å se på situasjonen sin i ett nytt lys, prøv å ta ett rent positivt utgangspunkt i vurderingen.

- Hva kan jeg gjøre for at ting skal bli bedre??

- Hva setter jeg pris på hos partneren min??

- Elsker du partneren din?? Hvis kjærligheten er der ennå, da er det så absolutt grunn til å holde på forholdet. Å finne kjærligheten er noe av det vanskeligste vi gjør, noen finner den gjerne aldri… Så ikke gi opp, selv om det i perioder kan virke veldig mørkt.

Så lang jeg vet finnes det ikke noen mennesker som er perfekte, vi har alle ting ved oss som er ikke er slike som man skulle ønske. Den partneren vi har valgt er som regel nærmeste vi fant en som er perfekt for oss :D Prøv å aksepter din partner sine lyter…

Husk i første omgang å ta problemer opp med partneren din. Prøv å få partneren din til å forstå hva du synes er problematisk. Husk at partneren din kan trenge tid til å fordøye informasjonen.

Poenget mitt er at hvis det ikke er store fundamentale problemer, så er det beste å gjøre det som skal til for å få forholdet til å fungere.