Hvorfor trenger noen så mye?

[Gjest Gjest_mona_*]

jeg trenger kjærlighet og det er alt igrunn. jeg er ikke som folk flest - jeg klarer ikke bry meg om andre ting ..vil bare ha kjærlighet føle det og være med en.tryggheten og slippe tenke på annet enn føle ens kjærlighet,gode ord og varme hender.

andre ting er iallfall langt bak det.-hvorfor føler jeg slik? ..at jeg trenger kjæresten så intenst- jeg vil se han hver dag men får ikke.jeg har stort behov tydeligvis. jeg blir syk av savn...

men han klarer seg .kanskje han er lei meg.har aldri trefft han mer enn to ganger i uka ,i det siste en gang . jeg klarer ikke gjøre noe.føler bare for være med han.. dagene er blitt et mareritt... jeg har ikke lyst til noe annet.. ingenting.. kan en mann være glad i ei jente han bare ser en gang i uka? kan man føle intenst mye og bare ses så sjelden?kan noen ha så små behov at de ikke føler for mer enn ses en gang.klarer ikke kose meg med noe annet hva er dette for sykdom jeg har siden jeg ikke klarer gjøre ting andre gjør.min enste glede er se han.men han setter alt mulig først.har en følelse inni meg som gjør at jeg nesten ikke får puste og vil brekke meg.er angst for bli forlatt.igjen.

love is all for noen tydeligvis ,,,meg allfall!!

[Gjest Gjest]

jeg trenger kjærlighet og det er alt igrunn. jeg er ikke som folk flest - jeg klarer ikke bry meg om andre ting ..vil bare ha kjærlighet føle det og være med en.tryggheten og slippe tenke på annet enn føle ens kjærlighet,gode ord og varme hender.

andre ting er iallfall langt bak det.-hvorfor føler jeg slik?

Jeg tror nok de fleste er slik - i bestemte situasjoner. Jeg kjenner meg absolutt igjen. Når kjæresten holder seg litt unna, eller når jeg er sammen med en som ikke gir så mye av seg selv, da blir jeg helt desperat etter nærhet og bekreftelse.

Når jeg har en kjæreste som gir meg kjempemye oppmerksomhet og vil være nær meg hele tida, er det nesten omvendt, da er det ikke så viktig for meg lenger, og jeg får mer vehov for å være alene.

Kanskje det har oppstått en slik skeivhet mellom dere - at han merker hvor ivrig du er, og det er litt mye for han, og derfor holder han seg litt unna? Prøv å endre taktikk, kanskje du skal være litt opptatt, eller når du ser ham kan du være litt "fraværende" og ikke så opptatt av ham? Kanskje jaktinstinktet hans våkner igjen?

Det skal ikke være så lett, dette med balanse og forhold....

[Gjest Gjest mona]

Jeg tror nok de fleste er slik - i bestemte situasjoner. Jeg kjenner meg absolutt igjen. Når kjæresten holder seg litt unna, eller når jeg er sammen med en som ikke gir så mye av seg selv, da blir jeg helt desperat etter nærhet og bekreftelse.

Når jeg har en kjæreste som gir meg kjempemye oppmerksomhet og vil være nær meg hele tida, er det nesten omvendt, da er det ikke så viktig for meg lenger, og jeg får mer vehov for å være alene.

Kanskje det har oppstått en slik skeivhet mellom dere - at han merker hvor ivrig du er, og det er litt mye for han, og derfor holder han seg litt unna? Prøv å endre taktikk, kanskje du skal være litt opptatt, eller når du ser ham kan du være litt "fraværende" og ikke så opptatt av ham? Kanskje jaktinstinktet hans våkner igjen?

Det skal ikke være så lett, dette med balanse og forhold....

takk det er vel akkurat slik jeg er får man tryggheten trenger man ikke like mye kjærlighet da er man trygg.

er nok en skjeivhet men det har det vært i alle mine forhold.og tro ikke jeg er noen overmasete kjerring .møter tydeligvis samme sort menn.aldri hatt en kjæreste som gav meg mye oppmerksomhet.har beholdt roen men koker inni meg.nesten vansker med sove spise og alt.blir bare sittende tenke. jeg ser normal ut og er morsom og kul mener venner.vet ikke hva som er feil da

[Gjest gjest mona]

takk det er vel akkurat slik jeg er får man tryggheten trenger man ikke like mye kjærlighet da er man trygg.

er nok en skjeivhet men det har det vært i alle mine forhold.og tro ikke jeg er noen overmasete kjerring .møter tydeligvis samme sort menn.aldri hatt en kjæreste som gav meg mye oppmerksomhet.har beholdt roen men koker inni meg.nesten vansker med sove spise og alt.blir bare sittende tenke. jeg ser normal ut og er morsom og kul mener venner.vet ikke hva som er feil da

PS EN ANNEN TING om man skal være opptatt selv om en vet det er lenge til en ses igjen.og når en føler en mister person...fortsette være opptatt da eller bare spørre rett ut om behovene hans er så ulike eller om d er no annet

[Gjest Gjest]

Ønsker svar fra en mann. Har selv vært på begge sider av bordet og JEG følte i hvert fall mindre de gangene det var jeg som holdt avstand og 'trengte tid for meg selv'.

Desto vondere da å tenke det at han føler mindre når det er HAN som har mindre behov. Min erfaring er at å holde igjen stort sett medfører at HAN plutselig får det for seg at han skal 'straffe' deg (gudene vet for hva, men egen medisin smaker vel stort sett vondt), og så har man det gående.

Aner virkelig ikke hva som skal gjøres med dette. Kanskje lurt å aldri tone flagg slik at han blir gående og lure. Har man først tonet flagg, så er det ingen veier annet enn ut av det kanskje.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: Ditt problem har ingenting med denne kjæresten din å gjøre. Det bare blir synlig fordi det er en skjevhet i hvor mye tid dere ønsker å bruke sammen.

Du må slutte å basere din lykke på andre. Det er ikke andre som skal gjøre deg lykkelig, det er deg selv. Hvis du klarer å løfte deg vekk fra angsten for å miste og heller tenke over hva du kan gjøre for å forbedre din egen hverdag så vil du etterhvert merke at du ikke blir så krampeaktig opptatt av å "finne på" ting med kjæresten.

Nå mener jeg også at en gang pr uke er lite og finner det rart at hobbier går foran. Det er nok et dårlig tegn, dessverre.

[Gjest Gjest]

Ønsker svar fra en mann. Har selv vært på begge sider av bordet og JEG følte i hvert fall mindre de gangene det var jeg som holdt avstand og 'trengte tid for meg selv'.

Desto vondere da å tenke det at han føler mindre når det er HAN som har mindre behov. Min erfaring er at å holde igjen stort sett medfører at HAN plutselig får det for seg at han skal 'straffe' deg (gudene vet for hva, men egen medisin smaker vel stort sett vondt), og så har man det gående.

Aner virkelig ikke hva som skal gjøres med dette. Kanskje lurt å aldri tone flagg slik at han blir gående og lure. Har man først tonet flagg, så er det ingen veier annet enn ut av det kanskje.

Jeg er Mann. Mulig jeg er annerledes enn andre menn, men jeg trenger ofte bekreftelse på forholdet og av henne. Jeg opplevde å skyve bort dama jeg var sammen med i nesten ett år pga mitt behov for bekreftelse at hun ble lei til slutt, hun var min store kjærlighet. Nå har jeg lært, jeg kommer nok til å holde avstand til neste dame som jeg forelsker meg i. Dette er selvfølgelig vondt og frustrerende men nødvendig for å holde oppe spenninga i forholdet.

[Gjest Gjest]

Menn kan også ha det slik da tydeligvis, på en måte godt å høre, men allikevel trist selvfølgelig. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være nødvendig å spille spill hver gang man er glad i noen, men det er da altså den samme leksa jeg har lært. Synes bare det blir så tomt i lengden, at man går jo lei da også.

Dette med at man skal elske seg selv og ikke være avhengig av andre for 'lykke', er jeg mer enn lei av å høre. Selvfølgelig er det bra å ha et eget fundament her i livet og 'alle' burde vel ha det. Men det blir faktisk aldri det samme å ligge i senga og holde rundt seg selv. Og at sex med en annen er bedre enn høyrehånda er faktisk vitenskapelig bevist. 100 ganger mer av de positive hormonene etter et samleie enn etter onani! At annen kroppskontakt også beriker livet, er det også mange studier som viser.

At det skal være et slikt tabu å være glad i og ønske å tilbringe tid i nærheten av et annet menneske, er sannelig beskrivende for den tid vi lever i. Sterke mennesker tør å ha dype følelser og være 'avhengig' av en annen. Faktisk et viktig skritt i selvutvikling!

[Jaxx]

At det skal være et slikt tabu å være glad i og ønske å tilbringe tid i nærheten av et annet menneske, er sannelig beskrivende for den tid vi lever i. Sterke mennesker tør å ha dype følelser og være 'avhengig' av en annen. Faktisk et viktig skritt i selvutvikling!

Jeg visste ikke at det var et tabu å "være glad i og ønske å tilbringe nærheten av et annet menneske", som du skriver.

Slik jeg oppfatter TS, virker det mer som at hun er uselvstendig og usikker, og derfor kun er opptatt av kjæresten sin - og det ser jeg ikke at på noen måte kan være noe greit for noen av dem. Det handler ikke om å ikke skulle ha dype følelser, men å ha flere fundament enn bare ham. Hadde jeg hatt en slik kjæreste hadde jeg følt meg fengslet og løpt for livet...

Det er jo litt interessant det at han bruker tid på "alt mulig annet" i følge henne, hun er redd for å bli forlatt, og prøver dermed å kontrollere og holde ham fast mest mulig, når det kanskje er nettopp det som gjør at han forlater henne.

[Gjest Gjest]

Det jeg prøver å si er at man faktisk ikke er uselvstendig og usikker bare fordi man er så glad i noen at man ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen med vedkommende. Men i dag er det jo nesten ikke 'lov' å innrømme en slik 'svakhet'. Det kan da ikke være annet enn helt naturlig å ønske å være i nærheten av noen man er glad i. Så klart hun reagerer når han da prioriterer både kreti og pleti foran henne. Når den annen part ikke er så interessert derimot, så vil denne ganske riktig oppleve dette som et press og være på vei ut. Men den oppførselen vedkommende selv har, å nedprioritere den andre, er jo minst like nedbrytende for forholdet! Men denslags slipper man lett unna med i dag.

[Jaxx]

Det jeg prøver å si er at man faktisk ikke er uselvstendig og usikker bare fordi man er så glad i noen at man ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen med vedkommende. Men i dag er det jo nesten ikke 'lov' å innrømme en slik 'svakhet'. Det kan da ikke være annet enn helt naturlig å ønske å være i nærheten av noen man er glad i. Så klart hun reagerer når han da prioriterer både kreti og pleti foran henne. Når den annen part ikke er så interessert derimot, så vil denne ganske riktig oppleve dette som et press og være på vei ut. Men den oppførselen vedkommende selv har, å nedprioritere den andre, er jo minst like nedbrytende for forholdet! Men denslags slipper man lett unna med i dag.

Jeg oppfatter henne på en annen måte enn deg. Hun sier at det eneste hun trenger er ham. Det eneste. I mine ører høres ikke det sunt ut.

Hadde det vært gjensidig hadde det jo heller ikke vært noe problem, men det er det jo ikke. Jeg tror ikke det er vanlig å kun være opptatt av én person av alle de tingene man kan være opptatt av i livet. Jeg tror det kan bli vanskelig for henne.

Jeg har aldri merket noe til dette du skriver om at det ikke er "lov" til å ønske å være i nærheten av dem man er glad i.

Vi vet jo ingenting om hvorvidt man kan kalle det han gjør å "nedprioritere" henne, og hvorfor han gjør det. På meg virker det som om hun vil føle seg nedprioritert ganske mye fortere enn de fleste andre, og er avhengig av hans tilstedeværelse for å fungere godt. Hele tiden. Og det reagerer jeg på, ja.

[Gjest Gjest]

Jeg synes vi vet nok. Han vil ikke treffe henne oftere enn 1-2 ganger i uka selv om han har muligheten. Det er en klar nedprioritering. Dette er jo rene avmagringskuren for en som er glad i et annet menneske, så det er klart at hun over tid får symptomer som kan oppfattes dithen at hun er uselvstendig og kontrollerende. Når du er på streng slankekur, har du ikke veldig fokus på mat da? Er du liksom syk når du ikke greier å tenke på annet enn mat når du er sulten? Egentlig er det han som er problemet, enten lider han av generell nærhetsangst eller han føler ikke nok for dama og enten vil ikke (har for mange fordeler) eller tør ikke fortelle henne det direkte.

[Jaxx]

Vel. Som sagt, jeg tolker situasjonen annerledes enn deg.

Men la oss si at det er han som er problemet, at hun virkelig blir nedprioritert hele tiden. Da er det hun som må ta et valg, og ta ansvar for sitt eget liv.

Hun sier også at det alltid har vært slik med henne, at kjærestene har nedprioritert henne. Da er det sannsynligvis et eller annet ved henne som hun kan endre på, som gjør at hun tiltrekker seg en annen type menn enn dem som ikke behandler henne bra nok. Det nytter ikke å endre alle andre, men det nytter å endre seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg er en gutt btw.

Hva hadde skjedd om han hadde ville vært med deg 5-7 dager i uka? Det hadde vært kos i en periode før du hadde gått mer og mer lei av han og dytta han vekk som 95% av jenter gjør mot en gutt som er såpass needy/clingy "tidlig" i et forhold. Har du noen gang filosofert over hvaslags menn du faller for? Er en grunn til at dere faller så pladask for de samme mennene gang etter gang, fordi dem holder litt distance så holder dem mystikken og deres interesse oppe over tid.

Jeg har selv brent meg opptil flere ganger på og ville tilbringe mer en 1-2 dager i uka med mine ekser og det samme skjer hver gang, samme svaret tror jeg du vil få av 90% av den mannlige befolkning før "hekke" alder. Brent barn skyr ilden, og desverre fører dette til "spill" som dette, men av erfaring vet jeg at neste gang jeg møter en jeg faller pladask for kommer jeg bevist til og holde igjen litt på kontakten det første året eller så, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg vet at en så stor andel av jenter responderer veldig bra på dette med tanke på og få den underbeviste attraction.

absolutt ikke ideelt men desverre sånn det fungerer

[W. Wallace]

Du må slutte å basere din lykke på andre. Det er ikke andre som skal gjøre deg lykkelig, det er deg selv. Hvis du klarer å løfte deg vekk fra angsten for å miste og heller tenke over hva du kan gjøre for å forbedre din egen hverdag så vil du etterhvert merke at du ikke blir så krampeaktig opptatt av å "finne på" ting med kjæresten.

Helt fullstendig 200 % enig. Intet annet menneske vil gjøre deg lykkelig hvis du ikke vet hvordan du skal være lykkelig alene, "uten noe".

Dette med at man skal elske seg selv og ikke være avhengig av andre for 'lykke', er jeg mer enn lei av å høre. Selvfølgelig er det bra å ha et eget fundament her i livet og 'alle' burde vel ha det. Men det blir faktisk aldri det samme å ligge i senga og holde rundt seg selv. Og at sex med en annen er bedre enn høyrehånda er faktisk vitenskapelig bevist. 100 ganger mer av de positive hormonene etter et samleie enn etter onani! At annen kroppskontakt også beriker livet, er det også mange studier som viser.

At det skal være et slikt tabu å være glad i og ønske å tilbringe tid i nærheten av et annet menneske, er sannelig beskrivende for den tid vi lever i. Sterke mennesker tør å ha dype følelser og være 'avhengig' av en annen. Faktisk et viktig skritt i selvutvikling!

Du er sikkert lei av å høre det, men kanskje du burde prøve å virkelig høre det. Jeg tror ingen mennesker er villige til å tilbringe store deler av livet sitt med noen andre avhengige av dem. Det driver mennesker bort. Lær deg å sette pris på en stor seng for deg selv når du har muligheten til det, for så å sette pris på det når det er et annet menneske der.

Jeg tror det å være avhengig av en annen er et langt skritt tilbake i selvutvikling. Det kommer til å ødelegge både den avhengige og forholdet mellom den avhengige og den uavhengige. Sterke mennesker klarer seg selv, og setter pris på mennesker de kan være glad i og ønsker og tilbringe tid med. Det er utrolig egoistisk å være avhengig av noen. Egoistisk og korttenkt.

[Gjest Gjest]

Og da er det liksom ikke egoistisk å nekte den du påstår at du er glad i, det vedkommende trenger, i hvert fall en stor del av tiden? Er det mindre egoistisk å ønske seg frihet enn å ønske seg nærhet?

[SuperT]

Det handler vel om å godta han som han er. Du sier du vil ha kjærlighet, da må du også gi.

[Gjest Tulipa]

Jeg er en gutt btw.

Hva hadde skjedd om han hadde ville vært med deg 5-7 dager i uka? Det hadde vært kos i en periode før du hadde gått mer og mer lei av han og dytta han vekk som 95% av jenter gjør mot en gutt som er såpass needy/clingy "tidlig" i et forhold. Har du noen gang filosofert over hvaslags menn du faller for? Er en grunn til at dere faller så pladask for de samme mennene gang etter gang, fordi dem holder litt distance så holder dem mystikken og deres interesse oppe over tid.

Jeg har selv brent meg opptil flere ganger på og ville tilbringe mer en 1-2 dager i uka med mine ekser og det samme skjer hver gang, samme svaret tror jeg du vil få av 90% av den mannlige befolkning før "hekke" alder. Brent barn skyr ilden, og desverre fører dette til "spill" som dette, men av erfaring vet jeg at neste gang jeg møter en jeg faller pladask for kommer jeg bevist til og holde igjen litt på kontakten det første året eller så, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg vet at en så stor andel av jenter responderer veldig bra på dette med tanke på og få den underbeviste attraction.

absolutt ikke ideelt men desverre sånn det fungerer

Jeg er ikke enig i det hele tatt.

Jeg er nå 44 år og har vært gjennom 3 veldig seriøse og langvarige forhold. Det som var felles for disse forholdene var at vi tilbragte hver en ledig stund sammen - noe som var et gjensidig ønske og som faktisk er helt vanlig når mennesker er forelsket. Jeg har aldri følt noen av disse som en "klamp om foten" fordi de ville være sammen med meg så snart de hadde anledning .. tvert imot - det var noe som gjorde at jeg forstod at de elsket meg ..

For meg er det helt totalt fjernt å være forelsket samtidig som man prøver å holde avstand .. hva slags forelskelse er det? Null/niks i mine øyne, og ihvertfall ikke et forhold som hadde vært tilfredstillende for meg.

[Gjest Gjest]

Kunne ikke vært mer enig! Denne avstanden er mer et tegn på hvor grunne følelser de har, enn på hvor 'selvstendige' de er.

[W. Wallace]

Og da er det liksom ikke egoistisk å nekte den du påstår at du er glad i, det vedkommende trenger, i hvert fall en stor del av tiden? Er det mindre egoistisk å ønske seg frihet enn å ønske seg nærhet?

Man nekter ikke den man en glad i en stor del av tiden, man gir den andre personen frihet til å utfolde seg samtidig som man dyrker et godt utgangspunkt for masse morro når man treffes. Man gir med andre ord personen nettopp det den trenger, selv om denne personen ikke nødvendigvis er bevisst klar over dette. Om TS hadde vært så på tuppa om kjæresten hadde hengt over henne hele tiden tviler jeg på. Jeg tror hun hadde vært lei. Korttenkt og egoistisk.

Kunne ikke vært mer enig! Denne avstanden er mer et tegn på hvor grunne følelser de har, enn på hvor 'selvstendige' de er.

Søk på "Less is more" på Google. Les deg opp på noen teorier og utvid horisonten din litt.