Noen som kan arverett?

[Gjest s.n]

Jeg lurer på hvordan det blir med arveavift og beløpsgrenser i dette tilfellet:

Farmor lever. Har nettopp solgt hus, og ønsker å overføre beløpet til sine etterkommere. Hun har en sønn og en datter, men sønnen er død. Begge barna har egne barn.

Barna til den avdøde sønnen har mottat sin farsarv.

Datteren kan fraskrive seg deler av arven til fordel for sine barn, og dermed reduseres den totale arveavgiften. Sønnen kan naturligvis ikke dette, i og med at han er død. Vil dette arvebeløpet da komme med ny grense for betaling av arv(arver bestemor og bestefar), eller kommer det i tillegg til beløpet de allerede har arvet fra sin far?

Håper noen forstår dette og kan hjelpe med en oppklaring!!

[Gjest Eugene Onegin]

glem det

Endret 29. november 2007 av Eugene Onegin

[Gjest Gjest]

Du kan kontakte skattefogden. Det er de som fastsetter arveavgiften, og kan sikkert komme med et svar på spørsmålet ditt

[Gjest s.n]

Nå gjelder det ikke meg selv dette, så det blir litt kunstig å ringe skattefogden. Tilfellet kom opp i en diskusjon, og så klarer jeg ikke å slå meg til ro med at jeg ikke vet svaret...

Lette litt og fant dette:

"I dette tilfellet kan overføringen til barna avgiftsberegnes som arv etter avdøde, mens utdelingen til barnebarna og ektefellen må vurderes som gave etter arveavgiftslovens alminnelige regler."

Det betyr da vel at en beløpet kommer i tillegg til allerede mottat arv, og en betaler da avgift fra første krone. Eller? Skjønner ikke helt om avdøde refererer til mor eller sønn (i mitt tilfelle...). For her er jo farmoren i live, men faren er død...

Endret 29. november 2007 av s.n

[Gjest Gjest]

Når en person har ”brukt opp” det avgiftsfrie beløpet sitt, vil det man eventuelt mottar senere av gaver eller arv bli lagt sammen med det avgiftsfrie beløpet, slik at man da kommer opp i en sum hvor man må svare avgift.

Hvis arvelateren betaler arveavgiften for arvemottageren, så plusses dette på arvebeløpet og blir gjenstand for arveavgift.

[Gjest Helen Parr]

Jeg er ganske sikker på at det er motsatt av hva du tror, s.n. Det vil si at arvemottakerne, her barnebarna, har et nytt arveavgiftsfritt beløp fra farmoren sin før det er aktuelt å svare avgift.

Ganske sikker.

[Glitnir]

Med forbehold om at jeg forstår deg riktig her nå:

Avgiftsfritt beløp (ved arv eller gave, samme prosentsatser og er denne brukt opp som gave får man ikke nytt fribeløp ved arv) er 250 000 kroner fra hver person til hver person. Det vil si at barnebarn har slike beløp uavhengig av om mellomleddet (farmors sønn) er død. Si at barna har to barn hver, og man gir kun til slektsarvinger (ikke inngifte). Totalt beløp som kan arves/gis bort avgiftsfritt til den ene familien er da 500 000, og den andre 750 000 (fordi også farmors datter får fribeløp). Fars død, og eventuell arv fra ham, har ingenting å si for hva farmor kan gi bort.

[Gjest Helen Parr]

Med forbehold om at jeg forstår deg riktig her nå:

Avgiftsfritt beløp (ved arv eller gave, samme prosentsatser og er denne brukt opp som gave får man ikke nytt fribeløp ved arv) er 250 000 kroner fra hver person til hver person. Det vil si at barnebarn har slike beløp uavhengig av om mellomleddet (farmors sønn) er død. Si at barna har to barn hver, og man gir kun til slektsarvinger (ikke inngifte). Totalt beløp som kan arves/gis bort avgiftsfritt til den ene familien er da 500 000, og den andre 750 000 (fordi også farmors datter får fribeløp). Fars død, og eventuell arv fra ham, har ingenting å si for hva farmor kan gi bort.

Det er slik jeg også forstår det, altså man bruker bare opp fribeløpet en gang pr. giver/arvelater.

Ellers ville det ikke hatt noe for seg at man kan gi avkall på arv til fordel for barna sine, go derigjennom spare arveavgift.

[Gjest s.n]

Takk for svar.

Jeg regnet egentlig med at det var slik, men ble usikker i og med at en avdød person ikke kan skrive fra seg arv (det er jo det mellomleddet her gjør). Jeg arvet selv noen penger etter min farmor, og da husker jeg at jeg måtte signere et papir der faren min sa fra seg retten til det beløpet, og jeg aksepterte arven (noe slik).

[Glitnir]

Takk for svar.

Jeg regnet egentlig med at det var slik, men ble usikker i og med at en avdød person ikke kan skrive fra seg arv (det er jo det mellomleddet her gjør). Jeg arvet selv noen penger etter min farmor, og da husker jeg at jeg måtte signere et papir der faren min sa fra seg retten til det beløpet, og jeg aksepterte arven (noe slik).

Ja, men det var jo fordi at dersom arvelater har barn (og ingen ektefelle) går ALT til barna dersom arvelater ikke etterlater seg testamente. Her hadde din farmor tydeligvis ikke etterlatt seg testamente (eller i alle fall ikke et testamente som gikk ut på at du skulle arve noe). Dersom hun hadde ønsket det kunne hun fritt testamentert til deg (for det som overstiger pliktdelsarv til ektefelle og barn). Frafall av arv for din far hadde da ikke vært aktuelt, du hadde fått det direkte fra din farmor.

Men uansett: Er far død, strykes det leddet, og barnebarn rykker opp som direkte arvinger (men med høyere avgiftssatser over fribeløpet enn hva det hadde vært ved arv til barn).

[Gjest s.n]

Ok

Takk!

(Det var faktisk litt mer komplisert enn det når jeg tenker meg om... Arvet visst egentlig farfaren min, som døde for 20 år siden. Farmoren min lever enda, men vi fikk utbetalt etter farfar da hun solgte huset)

Endret 30. november 2007 av s.n