Min stesønn ble tatt i å røyke hasj

[Gjest stemamma]

Hei, jeg er stemamma til en gutt på 14 år som har havnet i et dårlig miljø utenfor skolen og i oktober ble han og en kameratgjeng fersket av politiet i det de stod bak et skur og røyket hasj.

Samboeren min har allerede gitt han husarrest ut året, han blir kjørt og hentet til skolen hver dag, skolen har hatt foredrag om rus og han får kun dra på baskettrening utenom skolen og da er faren med å sitter på tribunen.

Men nå vil han gjøre endringer her hjemme. Han leste i en avis om en politimann som hadde sagt at det å ikke undersøke barnets rom var ren omsorgssvikt. Gutten han har nå rommet sitt nede til høyre ved utgangsdøren. Faren vil at han skal bytte så hjemmekontoret ved siden av kjøkkenet blir guttens nye rom og hans gamle rom blir hjemmekontor, han vil samtidig endevende rommet og gjennomgå alle skap & skuffer. Alt mens gutten er på skolen. Guttens mor er helt enig og de snakker om at begge kan avspasere fra jobben en dag og gjøre hele jobben på noen timer.

Jeg synes dette vitner om hysteri og er redd for at gutten vil føle dette som en invasjon av privatlivet hans.

Har dere på KG noen synspunkter?

[Tabris]

14 år er vel kanskje litt vel ungt for å begynne å røyke hasj, og jeg kan forstå at foreldrene blir bekymret. Det er tross alt en viss fare for at han kan begynne med sterkere stoffer etterhvert, men det avhenger jo også litt av hvilken gjeng det er og hvor bevisst gutten er selv.

Når det er sagt, så tror jeg ikke husarrest ut året vil få gutten til å innse at det kanskje ikke er lurt med hasj. Jeg tror heller ikke andre tiltak vil styrke tilliten mellom far og sønn. Så, nei, særlig tro på at tiltakene er virkningsfulle, det har jeg ikke.

[Snuppa 81]

Jeg har mer troen på tillitt og det å snakke sammen.. Har far snakket med gutten om dette i det hele tatt..?

Et slikt "regime" er jeg stygt redd for kan føre til enda mer rebelsk oppførsel senere...

Endret 29. november 2007 av Snuppa 81

[*Mina*]

Jeg hadde ikke brydd meg om hva en 14 åring måtte mene, og spesielt ikke når det er snakk om narkotiske stoffer. Derfor er ejg helt enig i at man kan endevende rommet, men man må samtidig være forberedt på hva en kan finne.

Her i huset vet barna at de ikke har rommet sitt som privat område, for jeg kan sjekke det når jeg vil. Selv om de gjerne ønsker å ha det som sitt private sted, er de fortsatt for ung for det.

Samtidig bør man snakke med noen som har litt kunnskaper på dette området, for å få den hjelpen man behøver for å hjelpe ungdommen. Det nytter ikke å bare ta i fra de tingene, for det løser ikke noe. Man må komme til bunns i hvorfor ungdommen har tatt det valget, og det er der jeg tror de fleste foreldrer svikter.

Snakke, snakke og snakke litt mer med ungdommen.

[Gjest puselabb]

Jeg synes det er helt uakseptabelt at far vil endevende sønnens rom, han er 14 år og burde få ha et visst privatliv. Det er et enormt tillitsbrudd å "snoke" på den måten, noe som nok ikke vil hjelpe på situasjonen i det hele tatt.

Jeg synes også husarrest for et år er feil reaksjon. Men at han blir kjørt og hentet og passet ekstra på synes jeg er positivt. Tilstedeværende foreldre er viktig. Men også kommunikasjon. Dere burde sette dere ned og prate ordentlig ut om det som har skjedd. Da er det viktig at dere ikke blir "angriperne", men at det blir en likeverdig kommunikasjonssituasjon. Dette burde være klargjort mellom deg og sønnens far på forhånd. Det er viktig at dere to ikke kommer i konflikt i løpet av samtalen.

[Gjest Gjest]

Jeg mener vel at retten til et privatliv i den form at man ikke kan gjennomsøke et soverom, bortfaller i det øyeblikk man blir tatt i å prøve dop av noe slag....

[Gjest puselabb]

Her i huset vet barna at de ikke har rommet sitt som privat område, for jeg kan sjekke det når jeg vil. Selv om de gjerne ønsker å ha det som sitt private sted, er de fortsatt for ung for det.

Det er noe av det verste jeg har hørt.

[*Mina*]

Det er noe av det verste jeg har hørt.

Og hvorfor er dette det verste du har hørt? Har du noen som helst anelse om hva vi har vært igjennom her i vår familie, og som da kan være årsaken til dette?

Egentlig er det ikke rart at en god del ungdommer føler seg forsømt at foreldrene sine, når enkelte er likegyldig til hva som skjer på rommene til barna.

Og jadda, du kan nå komme med at man skal ha tillit osv, men det er nå en gang slik at en ungdom er og blir en ungdom og det er i den tiden de behøver foreldre som er våken. Men har man lyst til å lukke øynene og bare tro det beste om ungdommen sin, så må man for all del bare gjøre det. Men forvent ikke at alle andre skal gjøre det samme. For selv den beste ungdom kan havne på den gale siden.

Og jeg vet hva jeg snakker om, og jeg er også så utrolig glad for at jeg har vært VÅKEN. Og det er det andre mennesker som er glad for også, og tenk mitt barn er en av de.

[waco]

Kjente en mamma en gang som var slik som mina, forferdelig kontrollerende, bare skeptisk og mistroisk hele tiden. Stolte overhodet ikke på sine barn, like lite som barna selvsagt mistet all tillit til sin mamma.

Og til dere andre som føler at det er i orden å straffe mennesker fordi lydighet er noe man kan straffe seg frem til, - hvorfor ikke bare la fjortenåringen sitte med håndjern, slik som politiet gjør?

[Gjest puselabb]

Og hvorfor er dette det verste du har hørt? Har du noen som helst anelse om hva vi har vært igjennom her i vår familie, og som da kan være årsaken til dette?

Nei, for du gir ikke inntrykk i ditt først innlegg for at det ligger noe mer bak. Du sier bare at de er for unge for det. Så da er det klart at jeg ikke har noen anelse om noe annet, og hadde all grunn til å synes at det var ille utifra mine synspunkter.

[*Mina*]

Jeg synes det er helt uakseptabelt at far vil endevende sønnens rom, han er 14 år og burde få ha et visst privatliv. Det er et enormt tillitsbrudd å "snoke" på den måten, noe som nok ikke vil hjelpe på situasjonen i det hele tatt.

Jeg synes også husarrest for et år er feil reaksjon. Men at han blir kjørt og hentet og passet ekstra på synes jeg er positivt. Tilstedeværende foreldre er viktig. Men også kommunikasjon. Dere burde sette dere ned og prate ordentlig ut om det som har skjedd. Da er det viktig at dere ikke blir "angriperne", men at det blir en likeverdig kommunikasjonssituasjon. Dette burde være klargjort mellom deg og sønnens far på forhånd. Det er viktig at dere to ikke kommer i konflikt i løpet av samtalen.

Du kan snakke med hvilken som heslt politimann/kvinne som arbeider med ungdom, og de anbefaler faktisk alle foreldre å sjekke rommene til ungdommen sin. Og da spesielt om man har alvorlige misstanker om noe. Så beklager at jeg ikke bryr meg så veldig mye om vha du måtte mene, men en 14 åring er IKKE gammel nok til å takle alt som er rundt seg. Og da er det viktig at ungdommen vet at de har foreldre som er der.

Det er ikke dermed sagt at man skal bli angriperen med en gang man eventuelt finner noe, men id et man finner noe kan man begynne å arbeide med dette. Før det blir det bare synsing, og de fleste ungdommer vil ikke fortelel foreldrene sine at de driver med narkotika, ei heller om andre ting de eventuelt driver med.

Man kan ha et godt forhold til barna sine, men dette kan snu fort i det barnet kommer i puberteten. Det er mye som hender, og selv om man har en god kommunikasjon er det likevel mye man som foreldre ikke får vite.

[Gjest Gjest]

Husarrest ut året? Hvordan hjelper det på situasjonen i det hele tatt?

Det overrasker meg like mye hver gang noen ikke skjønner at man kommer lenger ved å snakke med en ungdom enn å straffe.

[Gjest puselabb]

Egentlig er det ikke rart at en god del ungdommer føler seg forsømt at foreldrene sine, når enkelte er likegyldig til hva som skjer på rommene til barna.

Dette er en slutning jeg ikke er enig i. Tror du ungdommer føler seg forsømt fordi foreldrene ikke sjekker rommene deres? Tror det er helt andre grunner til at ungdommer føler seg forsømt, rommet vil de nok sette pris på om er privat.

[*Mina*]

Nei, for du gir ikke inntrykk i ditt først innlegg for at det ligger noe mer bak. Du sier bare at de er for unge for det. Så da er det klart at jeg ikke har noen anelse om noe annet, og hadde all grunn til å synes at det var ille utifra mine synspunkter.

Må jeg gi deg en forklaring på hvorfor, bare for at du da skal slippe å synse?

Og etter det jeg har vært igjennom står jeg for at de er for unge til å ha et privatliv på rommet sitt, og jeg håper virkelig at foreldre sjekker rommene til ungdommen sin. Det er ikke dermed sagt at det som man finner skla man bruke i mot ungdommen, men det er det man eventuelt kan starte en ny dialog med. Når man selvfølgelig har kommet over at ungdommen er rasende for at man ahr sjekket rommet, men det igjen bryr jeg meg fint lite om. De må være så rasende de bare vil.

Vi ble faktisk informert om å sjekke rommene til ungdommene våre på foreldremøte, og dette var av politiet. Men politiet har ikke peiling, for det viktigste er at ungdommen skal få ha et privatliv?

De skal ha et privatliv der de kan være alene på rommet sitt, ha besøk på rommet sitt, men ikke til å gjemme eventuelle ting og tang på rommet sitt. Forstår du forskjellen?

[Gjest puselabb]

Du kan snakke med hvilken som heslt politimann/kvinne som arbeider med ungdom, og de anbefaler faktisk alle foreldre å sjekke rommene til ungdommen sin. Og da spesielt om man har alvorlige misstanker om noe. Så beklager at jeg ikke bryr meg så veldig mye om vha du måtte mene, men en 14 åring er IKKE gammel nok til å takle alt som er rundt seg. Og da er det viktig at ungdommen vet at de har foreldre som er der.

Nå er ikke jeg alltid enig i politiets syn på oppdragerrollen. Selv om politiet sier noe, er det ikke nødvendigvis det eneste rette.

Det er ikke dermed sagt at man skal bli angriperen med en gang man eventuelt finner noe, men id et man finner noe kan man begynne å arbeide med dette. Før det blir det bare synsing, og de fleste ungdommer vil ikke fortelel foreldrene sine at de driver med narkotika, ei heller om andre ting de eventuelt driver med.

I dette tilfellet er det faktisk ikke snakk om synsing. Han har blitt tatt på fersken mens han røykte hasj. De har allerede noe å jobbe utifra.

[Gjest Blondie65]

Jeg vil foreslå at trådstarter leser denne tråden om samme tema.

[Gjest Gjest]

Kjente en mamma en gang som var slik som mina, forferdelig kontrollerende, bare skeptisk og mistroisk hele tiden. Stolte overhodet ikke på sine barn, like lite som barna selvsagt mistet all tillit til sin mamma.

Og til dere andre som føler at det er i orden å straffe mennesker fordi lydighet er noe man kan straffe seg frem til, - hvorfor ikke bare la fjortenåringen sitte med håndjern, slik som politiet gjør?

Utrolig frekt!!!

Hva vet vel du om hvordan ting fungerer hjemme hos Mina?

Det at barna vet at rommet deres ikke er privat område betyr ikke at de risikerer å få rommet gjennomsøkt i tide og utide. Men det betyr at foreldre har full tilgang til rommet, og da er det nok slik at barna har full tilgang til foreldrenes soverom også.

Syns det er en ærlig måte jeg. Og tror at, om det gjøres riktig, kan føre til at det er lettere for barna å komme til foreldrene om det er noe... Nettop fordi det er et "åpent" hus, og at ærlighet belønnes...

Jeg tror altfor mange foreldre er altfor sjelden inne på barnas rom. De vet rett og slett ikke hva barna holder på med der inne.... Slik vil ikke jeg ha det når jeg får barn. Vi skal ha rett til å komme inn på alle rom, barn som voksne. Det er ingen som har fullt privatliv i et hjem med flere medlemmer. Eller man kan kanskje si at man har privatliv som en familie. Det som skjer mellom familiemedlemmene i et hus er for alle å få innsikt i. Ellers vil jeg vel kanskje si at det ikke er en familie... Satt på spissen altså...

[Gjest puselabb]

Må jeg gi deg en forklaring på hvorfor, bare for at du da skal slippe å synse?

Jeg synset ikke. Jeg sa bare at det var det verste jeg hadde hørt. Ikke det samme.

[*Mina*]

Dette er en slutning jeg ikke er enig i. Tror du ungdommer føler seg forsømt fordi foreldrene ikke sjekker rommene deres? Tror det er helt andre grunner til at ungdommer føler seg forsømt, rommet vil de nok sette pris på om er privat.

Å sjekke rommene er en del av det å vise ungdommen at man bryr seg, selv om de selvfølgelig ikke ser det der og da. Og det er veldig ofte de som ikke bryr seg, som også er de som ikke sjekker. Så har vi de som ikke vil vite, og det igjen er like gale. Så ahr vi de som tror på alt det ungdommen sier, og som stoler blindt på barnet sitt, for selvfølgelig kan ikke mitt barn gjøre noe gale.

Mange blinde foreldre, men jeg er utrolig glad for at jeg ikke er en av de. Så får barnet heller føle seg krenket en stund, men det er det verdt.

En kan også sjekke rommet uten at ungdommen finner ut av det, eller en kan sjekke rommet mens ungdommen er tilstedet. Men selvfølgelig id et man sjekekr rommet har man ofte en misstanke om at man vil finne noe, og i de fleste tilfeller stemmer dette godt. Finner man ikke noe, er det også fint mulie å beklage sin egen misstanke til ungdommen. Foredlre kan også gjøre feil, men vi lærer så lenge vi lever.

Og selvfølgelig kunne jeg skrevet alt det jeg har skrevet siden i mitt første innlegg, men jeg hadde egentlig ikke noen planer på å bruke så mye tid på det. Men av og til må man bare stole på at den som skriver vet mer om sin egen situasjon enn det de andre gjør.

Og når det gjelder ungdommer, så har jeg lært utrolig mye bare på et par måneder. Men beklageligvis har jeg måtte igjennom ting jeg helst skulle vært foruten.

[Gjest Madre Mia]

Jeg er helt enig med foreldrene til 14-åringen. Jeg har en fjortis selv og vet at de ikke alltid skjøner hva de driver på med. Så lenge barnet bor hjemme og er under 18, har man all rett på sin side til å ransake rommet og tingene til barnet. Husk for all del at det ikke er for å straffe, men for å hjelpe og for å unngå at barnet havner ut på noe det ikke burde eller har godt av.

Jeg hadde ikke nølt med å sette inn kraftige tiltak MED EN GANG. I min omgangskrets var det også noen foreldre som oppdaget at barnet drev med hasj. De fik ørene tutet fulle av hvor viktig det er å ha tillit til barnet og la det føle at man ikke fordømmer osv osv. Nå sitter begge foreldrene med en 27-åring i huset som er stoffmisbruker og som de ikke hanskes med. De angrer som gale på at de ikke satte harde grenser, brøt opp, flyttet vekk fra miljøet mens det ennå var håp.

Foreldre må slutte å være så naive! Det går utover barna. Men husarrest ett år, er vel kanskje litt drastisk hvis det er ment som en straffemetode. Har barnet godtatt det og skjønner hvorfor det er satt i kraft, er det ikke så dumt. Nei, jeg hadde tatt alle metoder i bruk uten skrupler. For barnets beste!

Håper jeg aldri havner i denne situajsonen.