Gjest Gjest Skrevet 28. november 2007 #1 Skrevet 28. november 2007 Var i dag hos legen og la frem min sak ang prøving. Er 28 år, mannen min er 27. Har prøvt et par år nå, og ingenting skjer.... Er nå satt opp på gu og har tatt masse blodprøver i dag. Er spent og litt redd.... Kan noen som har vært gjennom denne prosessen fortelle meg litt hva jeg har i vente? Fikk beskjed om at vi burde diskutere om vi ønsket prøverør om det skuklle gå så langt, og at mannen bare måtte komme seg til legen han og for å "sprute i kopp".... Uæ..... Er samtidig litt lettet over at vi er i gang.... Takk for svar
Harlekin Skrevet 28. november 2007 #2 Skrevet 28. november 2007 Var i dag hos legen og la frem min sak ang prøving. Er 28 år, mannen min er 27. Har prøvt et par år nå, og ingenting skjer.... Er nå satt opp på gu og har tatt masse blodprøver i dag. Er spent og litt redd.... Kan noen som har vært gjennom denne prosessen fortelle meg litt hva jeg har i vente? Fikk beskjed om at vi burde diskutere om vi ønsket prøverør om det skuklle gå så langt, og at mannen bare måtte komme seg til legen han og for å "sprute i kopp".... Uæ..... Er samtidig litt lettet over at vi er i gang.... Takk for svar Så rart, jeg er også 28 og "mannen min" 27. Men vi er forlovet, ikke gift enda. Jeg har vært uten prevensjon i ca. 2 år, og som med deg har ingenting skjedd. Så nå er vi i gang! Jeg har tatt gynekologisk undersøkelse med ultralyd, og alt så normalt ut "på overflaten". Jeg har også tatt hormonprøver (blodprøver), som viser at jeg har eggløsning av meg selv. Mannen har tatt sædprøve, og sannsynligvis er det der problemet ligger. Med mindre det er noe med meg som ennå ikke er oppdaget. Det vil vise seg! Jeg fikk Pergotime av gynekologen (et middel som skal stimulere eggløsning hos kvinner som sjelden eller aldri har eggløsning av seg selv), som vi prøvde i 3 måneder. Dette hadde dessverre ingen effekt på meg (annet enn at jeg var sikker på at jeg var gravid pga. alle symptomene jeg fikk. Hersens hormoner!), ettersom jeg har EL av meg selv, men jeg vet at det har hjulpet mange. Nå skal mannen ta ny sædprøve (kontrollprøve, ettersom sædkvaliteten kan variere dersom man f.eks. har vært syk) og hormonprøve. Så langt har vi kommet, og jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre. Når vi får svar på den andre særprøven skal jeg bestille ny time hos gynekologen for å diskutere videre hva som kan gjøres. Vi har ikke diskutert metoder som prøverør, men jeg vet mannen ikke er så vennlig stemt overfor dette enda. Han mener vi har god tid og ikke trenger stresse. Litt lettere sagt enn gjort! Jeg tror måten vi har gått frem er den vanlige måten. Først undersøkelse av begge to, og dersom man ikke finner en åpenbar årsak til barnløsheten tar man det videre med f.eks. undersøkelse av eggledere osv. hos kvinnen. Dersom mannen har nedsatt sædkvalitet er det flere ting man kan gjøre for å forbedre den. Dersom kvaliteten er for dårlig, eller kvinnen ikke kan befruktes på vanlig måte av en eller annen grunn, kommer kanskje prøverør eller andre metoder på tale. Jeg håper dette hjalp litt! De aller fleste blir gravide til slutt med litt hjelp. Man må bare krysse fingrene og bygge opp tålmodigheten sin (for det er dessverre en langdryg prosess). Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2007 #3 Skrevet 28. november 2007 Hehe, det var nesten litt gøy å høre at vi var i så lik situasjon! Men samtidig litt leit at vi ikke klarer å bli gravide selvfølgelig... Jeg håper egentlig at kroppen min og ikke minst hodet mitt, skal slappe av litt nå og at det er da det store skjer Men om det ikke skjer er det godt å vite at prosessen er i gang og at det er hjelp å få. Jeg vet jeg har eggløsning, for det har jeg sett på eggløsningstester jeg har tatt.... Og menstruasjonen er ganske så nøyaktig hver måned... Er så redd for at det skal være noe med sæden til mannen min! Det ville vært vondt for han tror jeg.... For ønsket om å få barn av eget kjøtt og blod ligger sterkest hos han. Jeg sier det fordi jeg er åpen for adopsjon og har vært det i mange år, mens han har alltid sagt han vilha sine egne. I alle fall først.. Men hun legen min sa at det var mulig å sette meg på hormoner for å gjøre meg mere fruktbar etter som jeg forsto det.... Stemmer dette? Eller er det kun ved manglende eggløsning dette hjelper? Tusen takk for svar! DU høres ut som ei koselig jente! Lykke til med prøving!!
Harlekin Skrevet 28. november 2007 #4 Skrevet 28. november 2007 Hehe, det var nesten litt gøy å høre at vi var i så lik situasjon! Men samtidig litt leit at vi ikke klarer å bli gravide selvfølgelig... Jeg håper egentlig at kroppen min og ikke minst hodet mitt, skal slappe av litt nå og at det er da det store skjer Men om det ikke skjer er det godt å vite at prosessen er i gang og at det er hjelp å få. Jeg vet jeg har eggløsning, for det har jeg sett på eggløsningstester jeg har tatt.... Og menstruasjonen er ganske så nøyaktig hver måned... Er så redd for at det skal være noe med sæden til mannen min! Det ville vært vondt for han tror jeg.... For ønsket om å få barn av eget kjøtt og blod ligger sterkest hos han. Jeg sier det fordi jeg er åpen for adopsjon og har vært det i mange år, mens han har alltid sagt han vilha sine egne. I alle fall først.. Men hun legen min sa at det var mulig å sette meg på hormoner for å gjøre meg mere fruktbar etter som jeg forsto det.... Stemmer dette? Eller er det kun ved manglende eggløsning dette hjelper? Tusen takk for svar! DU høres ut som ei koselig jente! Lykke til med prøving!! Min mens er også regelmessig som en klokke, 28 dagers syklus. Grunnen til at jeg fikk Pergo er at da jeg var yngre slanket jeg meg veldig og mistet mensen i ca. ett år. Den måtte settes kunstig igang med hormoner. Gynekologen mente at det kunne kanskje henge igjen noe grums der, og at det var verdt å prøve Pergo. Såvidt jeg vet er det også andre hormonpreparater enn Pergo man kan bruke, selv om man har EL av seg selv. Rett og slett for å forbedre sjansene og gjøre deg mer fruktbar, så det er absolutt verdt et forsøk! Det er også ofte sånn at man ikke alltid har EL hver eneste måned heller. Jeg hadde faktisk nesten forventet (stygt å si det ) at det skulle være noe galt med sæden til mannen min, fordi han har røykt siden han er 13 (grr). Men selv om resultatet var negativt var det ikke fullstendig håpløst, noe som var oppløftende! Så nå har jeg satt ham på vitaminer og mineraler som en begynnelse på et sunnere og mer fruktbart liv Helt enig, det er godt å vite at man er i gang. Det er forferdelig å bygge opp håpet hver måned, bare for å få det fullstendig knust når mensen kommer. Nå gjør vi i hvert fall noe for å løse problemet! Takk, du høres koselig ut du også Det er mange greie folk her inne, pluss at det finnes andre, mer spesialiserte forum for prøvere og ufrivillig barnløse som f.eks. snartgravid.com/plassen og onskebarn.com/forum. Får håpe at vi begge er gode og runde snart!
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2007 #5 Skrevet 29. november 2007 Håper også at vi snart eller gjerne straks kan få en positiv test Hadde selv egentlig tanker om hvordan det ville vært å gi nyheten til familien på julaften, men dette er utelukket nå tror jeg..... Er det ingen flere som har erfaringer? Det tror jeg ingenting på altså? jeg vil gjerne vite masse om hva som skjer i en utredning, og hva man kan forvente seg..... Hvor lang er denne prosessen?
Mirabella83 Skrevet 29. november 2007 #6 Skrevet 29. november 2007 Hadde selv egentlig tanker om hvordan det ville vært å gi nyheten til familien på julaften, men dette er utelukket nå tror jeg..... Åjaa! Det var drømmen vår også, alt står og faller på hva som skjer på lørdeg... LYKKE TIL, jenter! Dette var en spennende tråd. Selv har vi prøvd ca et halvt år, og tiden er ikke inne for utredning enda. Men interessant å høre litt om hva som skjer hvis man trenger det.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2007 #7 Skrevet 29. november 2007 Åh! Lykke til da Mirabella83. Håper det klaffer på lørdag!!! Håper det er noen flere her inne som vil øse av sine erfaringer så vi kan være litt forberedt. Jeg kommer i alle fall til å fortelle hvordan det går med oss.... Hilsen TS
Harlekin Skrevet 29. november 2007 #8 Skrevet 29. november 2007 Hadde selv egentlig tanker om hvordan det ville vært å gi nyheten til familien på julaften, men dette er utelukket nå tror jeg..... Det hadde jammen jeg også! Verdens beste julegave, liksom ... Men jeg har blitt skuffet så mange ganger nå at jeg skyver sånne tanker fra meg så fort de dukker opp i hodet mitt. Jeg er bare glad for at vi er i gang med utredning Lykke til til oss alle! Heier på oss ...
Gjest Gjest Skrevet 3. desember 2007 #9 Skrevet 3. desember 2007 Ingen flere som har noen erfaringer å komme med her? Jeg skal forøvrig på GU i morgen..... Er ikke så glad i slike ting, men det er bare å bite sammen tennene.... Hva vil så skje etter det mon tro? Hilsen TS
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2007 #11 Skrevet 4. desember 2007 Hehe, jeg vet ikke. Tullet noe helt ille med dagene tror jeg, for det er ikke før torsdag.... Så får komme med en oppdatering da... Føler litt på at denne tråden kanskje burde ligge under underforumet her inne? For langtidsprøvere? Siden det ikke er så mange som forteller fra utredningsperioden sin her? For det må da nødvendigvis være flere enn meg som har gått igjennom dette? Klm
Harlekin Skrevet 5. desember 2007 #12 Skrevet 5. desember 2007 Hehe, jeg vet ikke. Tullet noe helt ille med dagene tror jeg, for det er ikke før torsdag.... Så får komme med en oppdatering da... Føler litt på at denne tråden kanskje burde ligge under underforumet her inne? For langtidsprøvere? Siden det ikke er så mange som forteller fra utredningsperioden sin her? For det må da nødvendigvis være flere enn meg som har gått igjennom dette? Klm Det kan kanskje være lurt, ja. Det er litt glidende overganger mellom forumene, og det er kanskje sånn at når man har startet utredning og har spørsmål eller kommentarer angående det, så er det tråder som kan legges inne på langtidsprøvere.
GlamCat Skrevet 6. desember 2007 #13 Skrevet 6. desember 2007 Hei, Vi har også prøvd en stund. Mitt problem er at jeg har veldig sjelden EL. Nå er jeg faktisk på CD 100!!!! Har ikke hatt EL på 3 mnd. I år har jeg hatt EL 4 ganger. Det er lite, ikke rart at jeg ikke blir gravid. Skal til gynekologen på mandag. Er litt spent, håper han kan hjelpe meg.
Vilje Skrevet 6. desember 2007 #14 Skrevet 6. desember 2007 Har prøvd "offentlig" siden april, så det begynner å bli en stund nå. Mitt problem er også at jeg ar sjeldne og manglende EL. Pluss en form for PCO. Jeg har hatt ultralyd, (flere), tatt blodprøver, mannens sæd er testa, samt at egglederne mine skal testes om de er åpne. I tillegg har jeg fått flere runder med pergoime for å stimulere EL, ca halvparten av dem ga EL.
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #15 Skrevet 6. desember 2007 Ja, da har jeg vært på gu. Alt så bra ut da, eneste at livmortappen var veldig langt bak eller inn.... Jeg er ikke helt inne på hvor den er faktisk selv..... Og livmoren min er kanskje litt bakoverlent. Men legen mente dette ikke skulle ha noen betydning for meg. Jeg var også litt rød eller irritert på livmortappen, men det kunne bare være noe forbigående.... Tok celleprøve, men det ble litt blod på den så den var kanskje ikke godkjent. Men i det hele så det fint ut sa hun Hun hadde fått svar på blodprøvene, og jeg hadde litt høy andel hvite blodlegemer, det kunne være jeg hadde hatt en liten infeksjon i kroppen, og det kan stemme for jeg var litt forkjøla da jeg var der sist. Hun hadde ikke fått svar på hormon-nivåene enda. Er veldig spente på disse... Har liksom en følelse at de ikke er helt som de skal. Vat ikke hvorfor, for jeg er normal sånn ellers. Med vekt og alt... Så nå er neste steg time sammen med mannen så vi kan få henvisningen til sykehuset. Må se hvor lang ventetid det er der, men som hun sa så har vi god tid enda med alder tatt i betraktning i alle fall.. Jeg er 29 nå og han er 27. Har time om to uker. Neste etter der må han nok sprute i kopp Vi så en som gjorde det i en komiserie på tv i går, og da så jeg han ble litt ekstra interessert, og litt anstrengt i latteren, hehe. Så det tror jeg ikke han ser helt fram til.... Kanskje jeg må bli med oghjelpe..... hehe
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #16 Skrevet 6. desember 2007 Hei, Vi har også prøvd en stund. Mitt problem er at jeg har veldig sjelden EL. Nå er jeg faktisk på CD 100!!!! Har ikke hatt EL på 3 mnd. I år har jeg hatt EL 4 ganger. Det er lite, ikke rart at jeg ikke blir gravid. Skal til gynekologen på mandag. Er litt spent, håper han kan hjelpe meg. Selv har jeg tatt el-tester innimellom og da har jeg fått utslag.... Så jeg tror jeg har el hver gang.... Frustrerende for deg da, å ikke ha det hele tiden. Skulle tro de satte deg på noen hormoner da får å få løsnet egg?
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #17 Skrevet 6. desember 2007 Har prøvd "offentlig" siden april, så det begynner å bli en stund nå. Mitt problem er også at jeg ar sjeldne og manglende EL. Pluss en form for PCO. Jeg har hatt ultralyd, (flere), tatt blodprøver, mannens sæd er testa, samt at egglederne mine skal testes om de er åpne. I tillegg har jeg fått flere runder med pergoime for å stimulere EL, ca halvparten av dem ga EL. Hva er PCO? Er det godt å endelig ha fått kommet inn og fått hjelp? Var det lenge å vente på å få komme inn?
Harlekin Skrevet 6. desember 2007 #18 Skrevet 6. desember 2007 Hva er PCO? Er det godt å endelig ha fått kommet inn og fått hjelp? Var det lenge å vente på å få komme inn? Det er Polycystisk Ovariesyndrom. Det karakteriseres blant annet ved at det er mange små egg av samme størrelse, men som ikke modnes og dermed "slippes". Derfor kan det bli vanskelig å bli gravid. Ellers, godt å høre at alt står bra til foreløpig!
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2007 #19 Skrevet 6. desember 2007 Det er Polycystisk Ovariesyndrom. Det karakteriseres blant annet ved at det er mange små egg av samme størrelse, men som ikke modnes og dermed "slippes". Derfor kan det bli vanskelig å bli gravid. Ellers, godt å høre at alt står bra til foreløpig! Huff da, det er nå alt man kan få og..... Ja, jeg er glad det er bra så langt. Selv om det så fryktelig negativt ut det jeg skrev da ser jeg, hehe Uten at det egentlig var det ...
Harlekin Skrevet 6. desember 2007 #20 Skrevet 6. desember 2007 Huff da, det er nå alt man kan få og..... Ja, jeg er glad det er bra så langt. Selv om det så fryktelig negativt ut det jeg skrev da ser jeg, hehe Uten at det egentlig var det ... Ja, det er nesten utrolig at det finnes så mange mennesker på jorden som det gjør nå! Angående PCO så mente jeg selvfølgelig at egget ikke slippes! Skrev litt feil her ... Det er ganske vanskelig, på en måte ville det være en lettelse å få vite at alt er i orden med begge to, men da stiller jo spørsmålet seg om hvorfor det ikke kommer noen barn!! Det er deprimerende hvis det er noe galt med en eller begge, men da er det i hvert fall en grunn som man (forhåpentligvis) kan gjøre noe med. Ellers har jeg hørt at UFB-ere (uforklarlig barnløse) ofte har gode sjanser med ICSI eller IVF, så det er jo positivt det. Håper du kommer med oppdateringer videre om hva som skjer i utredningsprosessen deres! Om et par uker skal det taes kontrollprøve og hormonprøve av samboeren, og vi får forhåpentligvis vite litt mer om hva vi bør foreta oss. Jeg føler at vi er litt i samme båt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå