2 barn vs. 3 barn

[Gjest Gjest]

Er det noen her inne som har tre barn, og vil fortelle litt om hvordan det er å være trebarnsmor kontra det å være tobarnsmor?

Hvor mye mindre tid har dere til dere selv når dere har tre, enn når dere hadde to?

Hvordan går det med forholdet til barnefaren- får dere noe tid til hverandre?

Hvordan føler du at det å få tre barn har påvirket kroppen/utseendet ditt i forhold til hvordan du var etter to?

Hva med underlivet, og sexlivet? (Svar gjerne anonymt.)

Er det noe som er mer positivt med tre, enn to?

Er det noe som er mer negativt med tre, enn to?

Hvor stor er aldersforskjellen mellom barna? Hvordan er kjønnsfordelingen?

Er dere i full jobb? Er dere i forhold eller alene om omsorgen?

Hilsen ei som har to, og kanskje lyst på tre...

[MorHubro]

Jeg har en sønn på 10år fra et tidligere forhold og ei datter på 2 år og minste mann på 9mnd. Nå klarer min eldste seg ganske bra selv - men lekser og tid for samvær krever sitt uansett alder.

Syns det er litt tyngre med 3 enn det var å ha en stor og en liten.. men rutiner (de 2 minste i seng kl 7 og eldste ii seng kl 9) har gjort at vi får litt alene tid sammen. OG det er det behov for.

Nå er jo jeg i permisjon enda så blir spennende når vi begge er i full jobb med 3 stk som skal ha alle fysiske og psykoske behov tilgodesett:)

Men... skulle aldri vært uten de. Man tenker egentlig ikke over om det er tung - siden dette er vår hverdag, men om 15 år kommer jeg sikkert lure på hvordan jeg fikk ting å gå rundt.

[Gjest Gjest i dag]

Jeg har ikke noe godt svar å komme med, siden jeg er tobarnsmor og i samme situasjon som du er i. Jeg er superfornøyd med de to jeg har, men jeg kjenner på kroppen at jeg ikke er helt ferdig med barn. Det som er så frustrerende er at det svinger så veldig. Noen ganger slår jeg meg til ro med tanken på at vi er ferdige med babylaging, men så kommer disse tankene opp igjen, da... Min yngste nærmer seg tre år, så jeg ser for meg at skal det bli aktuelt må det skje snart. Men klarer vi å bestemme oss?

Jeg må selvfølgelig ikke glemme å si at mannen føler det litt sånn som meg, men han heller kanskje mer mot at han ikke ønsker fler. Men han sier jo selv at han ikke er helt sikker, og at han lett kan overtales.

Argumenter som gjør at vi heller mot nei, er at vi er litt for glade i fritiden vår. Vi liker å kunne dyrke våre egne hobbyer i tillegg til å følge opp barna i sine fritidsaktiviteter som de forhåpentligvis får etterhvert. Mannen ser fram i mot den tiden da vi to blir friere til å kunne gjøre ting sammen bare oss to, feks å reise bort en weekend. Regner med det er vanskeligere å sette bort tre enn to. Men jeg tenker og grubler på om disse argumentene er gode nok til at vi ikke skal få nr tre. Denne voksentiden med mulighet for å reise etc, kommer jo før eller siden uansett, og jeg selv tror jeg er villig til ofre noen av mine fritidssysler for å heller bruke tiden min på barnas hobbyer. Denne småbarnstiden går jo så fort, og før vi vet ordet av det har vi helt sikkert et hav av tid for oss selv.

Vet ikke hva jeg vil med dette svaret mitt, men det var godt å få ned noen tanker. Jeg får prøve å ta opp temaet igjen snart, så får vi se hva vi ender opp med. Jeg er så redd for at jeg skal angre på at vi ikke fikk nr tre, og jeg regner med at hvis det blir en tredjemann kommer vi nok aldri til å angre på nettopp det...

[asterix]

Er det noen her inne som har tre barn, og vil fortelle litt om hvordan det er å være trebarnsmor kontra det å være tobarnsmor?

Hvor mye mindre tid har dere til dere selv når dere har tre, enn når dere hadde to?

Hvordan går det med forholdet til barnefaren- får dere noe tid til hverandre?

Hvordan føler du at det å få tre barn har påvirket kroppen/utseendet ditt i forhold til hvordan du var etter to?

Hva med underlivet, og sexlivet? (Svar gjerne anonymt.)

Er det noe som er mer positivt med tre, enn to?

Er det noe som er mer negativt med tre, enn to?

Hvor stor er aldersforskjellen mellom barna? Hvordan er kjønnsfordelingen?

Er dere i full jobb? Er dere i forhold eller alene om omsorgen?

Hilsen ei som har to, og kanskje lyst på tre...

Merket ingen forskjell på 2 og 3.

Nå har vi 8 og har heller ikke nå noen som helst problemer på noe som helst område. Er lykkelig gift og i full jobb.

[ehu]

Jeg har tre barn.To gutter og så ei jente til slutt. Og har lang erfaring siden de nå er blitt tenåringer alle tre.

Jeg syntes ikke det var særlig overgang å gå fra to til tre barn.

Med to barn så må man allerede ha et system for å få dagen til å fungere, så tredjemann bare gled inn uten at noen nesten merket det .

Tid til hverandre får man om man er bevisst og planlegger det.Små barn legger seg jo ganske tidlig.

Synes faktisk at vi ble knyttet enda mere sammen for hvert barn og har vært gift i over 20 år nå.

Har barna påvirket kroppen min,tja...mulig det, men jeg ser det ikke. Og jeg så i allefall ikke noen forskjell på kroppen ved å gå fra 2 til 3 barn.

Underliv, sexliv ? Hvorfor skulle det bli påvirket ? Nattvåkperioden er vel ikke den perioden av livet man har mest sexlyst, men hva så ? Det er jo bare en kort periode.

Positivt med tre barn : De er en søskenflokk. To er bare to, ingen søskenflokk... Og tre gir deg jo tre fantastiske flotte undere ! Tre undere er bedre enn to undere !

Negativt : Hmm, skulle jeg gjort det omigjen så skulle jeg ha hatt 4-5 år mellom barna. Nå er det to år mellom de to første og tre år til tredjemann. Litt fordi det er slitsomt med småbarnsperioden og litt fordi hvert enkelt barn får være i sentrum lenger.

Ellers så koster jo tre barn mer enn to barn. Og hvor dyre barna er merker man ikke før de kommer i tenårene. DA går de ikke lenger i hundrelapper, da går det i tusenlapper !!!

Jeg var hjemmearbeidende til tredjemann var 2 år. Begynte da i redusert stilling på natt. Skulle gjerne vært hjemme lenger , men økonomien tillot ikke det. Jobbet redusert helt frem til i år. Nå jobber jeg 100%.

Og jeg er veldig stolt av hver enkelt av mine tre flotte tenåringer !

[Nigo-san]

Jeg har tre barn, på 9, 7 og snart 4. Har jobbet fulltid, studerer nå og jobber hjemmefra i påvente av ny svangerskapspermisjon (så tre barn har altså ikke skremt meg fra å få nummer fire).

Det er alltid noen som kommer med den der at "En er som ingen og to er som ti". Jeg kunne ikke vært mer uenig. Forskjellen går mellom ingen barn, og ett barn. Det er DA livet forandrer seg, ikke mellom en og to, og i alle fall ikke mellom to og tre. Synes det har blitt mindre og mindre overgang- sikkert siden man er vant til hverdagen med barn fra før av. Så bekymringer om voksentid, arbeidsbelastning osv synes jeg ikke er så relevant til antall barn- synes du livet går greit med to, synes du sikkert det går greit med tre også

Jeg har også vært alene med barna i lang tid- gikk fint det også. Det er mye hva man gjør det til selv, tror jeg.

Ellers er jeg enig i dette:

De er en søskenflokk. To er bare to, ingen søskenflokk... Og tre gir deg jo tre fantastiske flotte undere ! Tre undere er bedre enn to undere !

Ellers så koster jo tre barn mer enn to barn. Og hvor dyre barna er merker man ikke før de kommer i tenårene. DA går de ikke lenger i hundrelapper, da går det i tusenlapper !!!

Det er en god følelse å ha unger som er en flokk og spiller på lag. De har mange relasjoner innad i familien, noe som gjør dem mindre sårbare for svingninger. De leker med hverandre, krangler med hverandre, lærer av hverandre, og de eldste har lært en god del om ansvar ved det å ha småsøsken.

Det at det koster mer, er ikke tull... Nå har ikke jeg tenåringer (hjelpe meg), men bare i kosten går det en god del penger når man har tre storspisere å fø på! Pluss barnehage, SFO, klær, fritidsaktiviteter. På den annen side tilpasser man jo innkjøpene etter antall barn. Jeg gidder for eksempel ikke ha TRE adventskalendre, de får vær så god dele- og det er de såre fornøyd med. De kan jo også arve mye sportsutstyr osv av hverandre.

Dette med voksentid og tidsklemme dreier seg mye om å sette grenser. Alle barna kan ikke være med på alt, og rutiner hjemme slik at man får en time eller to alene er gull verdt. Men det antar jeg gjelder like mye for to som for tre barn.

Til sist: utseendet og sexlivet? Det er det samme som før, det. Igjen: overgangen mellom to og tre er ikke særlig dramatisk, på noen måte. Tvert imot går det ofte mye greiere, fordi man vet hva man kan forvente seg og hvordan ting blir. Hadde ikke bekymret meg om det

[Malama]

Har jo hørt at

"1 er som 1

og 2 er som 10

og den tredje merker du ikke fra eller til"

Og trebarnsmødre her på KG har "bekreftet" denne før. Selvsagt MERKER man den jo, det er jo et barn, et lite mennekse med sine behov og sånn, men at den "gli inn i flokken", rutinene er allerede på plass med den andre. Men koster, det gjør de nok.

Ehh... hva vet jeg? Barnløs jeg. Så hvorfor svarer jeg da? Aner ikke...