hvor mye tid prioriterer dere med kjæresten

[Gjest sylvani]

når begge jobber er det jo begrenset hvor mye en får se hverandre.bor litt over en time med bil fra hverandre....jeg er slik som vil sette kjæresten først og helst ville sett han hver dag...men møtt få gutter som er av samme mening av de jeg vært sammen med.. er det for lite møtes kun i helger og enda kalle seg kjærester? føler en blir litt ensom da.... når man er singel kan en ringe en eller annen bekjent og få han komme eks en man har møtt på byen ,en man har flørta med på nett ,el en gammel kjenning ...men når en har kjæreste vil en jo heller være med han .

er vel ikke riktig føle seg mer ensom når man har kjærste enn når man er singel....

hadde det vært opp til meg hadde vi flytta ilag men han mener nok det er for tidlig. :rødme: ...men hvordan får folk sett hverandre nok nå for tiden når alle jobber......

[Gjest Gjest]

Jeg lurer også på dette!

Jeg ser kjæresten min en eller to dager/kvelder i helga, og en gang i uka. Vi har det kjempefint, men jeg skulle gjerne sett ham litt lengre, i uka kommer han til meg sent etter jobben og blir til tidlig neste morgen når vi begge må på jobb. I helga ser jeg ham en kveld og ligger over og dagen etter føler jeg at jeg ikke vil kvele ham helt med oppmerksomhet, så jeg pleier å gå hjem til meg selv etter sen frokost/lunsj. Han har arbeid hjemmefra som tar en del tid, som han også driver med i helgene. Og jeg vil IKKE være en klamp om foten og et hinder for det!

Skulle så gjerne hatt et helt døgn el.l. med ham, slik at vi kunne gjøre vanlige ting sammen, rusle en tur, gå på butikken, kjøre en tur midt på dagen eller lignende.

Er vant til å være samboere fra nesten dag 1 med mine to exer, og det er så vanskelig å finne ut hvordan det fungerer å være kjærester uten å være samboere... Hvor ofte møtes man....

Vi skal på ferie om et par måneder, være borte i en langhelg. Det jeg gleder meg mest til er faktisk ikke selve ferien og det nye spennende landet, men det å være med ham mange dager i strekk.

Kjenner meg kjempegodt igjen i det du skriver om at man nesten er mer ensom nå enn da man var singel. Gruer meg nesten litt til jula, jeg. Hvordan skal det bli? Hjemme hos mamma og pappa akkurat som før, akkurat som da jeg var singel. Hm. Ja ja.

[Gjest Gjest]

Jeg henger meg på denne. Riktignok har jeg fullt opp med jobb og unger, men jeg greier da å avsette tid til kjæresten fordi jeg har LYST til det. Fatter ikke at det da skal være så vanskelig i andre enden. Å få til en hel helg sammen er visst rene luxusen. Kan ikke fordra det flakkende blikket etter en natt sammen, de stakkarslige timene på søndag er visst rene pliktløpet. Og har man fått en helgekveld, så må man sannelig ikke tro at man er så heldig å få en til. Vel, det er ikke så mye å lure på, er det vel, de er ikke interessert nok...

[Gjest Gjest]

det første året eg va sammens med kjæresten min, va vi kanskje i lag 2 kvelder i uka. da vi var ilag var d supert. men når vi ikke var i lag savna eg sånn. han gikk på skolen og jobbet mye. men eg merket at ikke alt var som d skulle.

d ble slutt, men vi fant tilbake til hverandre etter 4 månder. akkurat som om han hadde tenkt ka han hadde å miste, for nå er vi ilag hver dag. vi bor ikke ilag, men han jobber og er på skolen hele tia, men vi bruke hvert ledige sekund til å være sammens. syns d e merkelig at han ikke klarte å priotere meg før, for no e det på en måte han som mase mest... bare funne ut at han va kanskje ikke så interessert i meg i fjor. brukte jo et halvt år bare på at han ville bli min kjæreste...

[Champagnepiken]

Kjæresten min og jeg møttes i sommer. Vi bor og jobber i hver vår by, med nesten to timer mellom oss. Da sier det seg selv at vi ikke får møttes mange ganger i uka. Men vi er sammen det meste av hver helg, såframt ikke annet står på tapetet.

Og noen ganger klarer jeg å få besøkt ham midt i uka, hvis jeg begynner på jobb seinere på dagen dagen etter og kan overnatte i Oslo. Det blir som en kjempebonus!

Men altså: Vi ønsker å tilbringe mer tid sammen, men det går greit å være "helgekjærester". Vi snakker på telefon og msn og sms hver dag og jeg vet at jeg er høyt på prioriteringslista hans uansett.

[Gjest Browniiez]

Jeg og kjæresten er sammen så ofte vi kan, alltid.. Har vært sånn helt siden vi ble sammen, 6 mnd siden. og er ALDRI lei =) Nå er han i militæret da, vært det noen uker, men når han kommer hjem i helgene har vi vært sammen alle dagene, han har ikke brukt én eneste kveld på byen eller sammen med gutta, bare på meg. Og jeg leser til prøver god tid i forveien, så jeg slipper gjøre det i helgene som jeg gjorde før... Vi prioriterer hverandre først, alltid. <3

[Gjest Gjest]

Nåja, de første 6 månedene var det jo sånn, SÅ endret det seg til det begredelige som er beskrevet ovenfor...

[Gjest *nurket*]

Jeg ser kjæresten min annenhver helg, og noen ganger sjeldnere. Og vi er definitivt kjærester for det vi. Føler meg også ensom innimellom ja, for jeg ønsker at vi skal se hverandre mer. Men akkurat nå kan ingen av oss flytte (bor på hver vår kant av landet). Men vi har det veldig bra sammen. Og så langt har avstanden styrket forholdet vårt.

[Gjest Gjest]

Ser vel kjæresten min 3-4 dager i uken. Men da er det ofte sånn at jeg/han kommer til han/meg i 7-8-tiden, etter skole, også overnatter vi, og drar på skole neste dag. Så vi ses ikke så ofte sånn sett.. er vel i helgene vi er mest sammen.

Hvis det var opp til meg ville jeg vært mer sammen med ham, men han er mye sammen med venner, så.. Han prioriterer nærmest venner. Jeg prioriterer ham.

[Gjest Gjest]

Ser vel kjæresten min 3-4 dager i uken. Men da er det ofte sånn at jeg/han kommer til han/meg i 7-8-tiden, etter skole, også overnatter vi, og drar på skole neste dag. Så vi ses ikke så ofte sånn sett.. er vel i helgene vi er mest sammen.

Hvis det var opp til meg ville jeg vært mer sammen med ham, men han er mye sammen med venner, så.. Han prioriterer nærmest venner. Jeg prioriterer ham.

Det er faktisk lurt av ham å tilbringe tid med vennene sine også. 3-4 dager i uken er jo ikke akkurat lite tid.

Det er -ikke- pent å dumpe vennene sine så snart man får seg type. Da ender du fort opp helt uten venner... Jeg gidder ihvertfall ikke forbarme meg over "venninner" som kommer krypende tilbake etter noen måneder når forholdet enten har tatt slutt eller det ikke er fullt så kult å bare sosialisere med typen lengre.

[jannamor]

Vi bruker omtrent all tid på hverandre. Selvom vi bor sammen. Hvis den ene har ekstrajobb på kvelden, kan den andre fort bli med hvis det er mulighet for det. Jepp. Veldig sjelden at vi finner på noe uten hverandre. Veldig sjelden. Det er deilig. Min kjære trenger litt mer alenetid enn meg, så den får han. Han får et par timer så er det ok.

Jeg er ikke meg selv uten han. En del av meg mangler.

[Gjest scruella]

.

Endret 3. mars 2008 av scruella