Krangel igjen..

[Gjest jenta25]

Nå sitter jeg her og jeg og sambo har kranglet igjen Jeg er så lei.

Denne gangen var det katten vår som hadde krafset litt på boka hans (som han hadde lagt fra seg på gulvet...), slik at omslaget var litt ødelagt. Han blir sint og sier at jeg lovet at han ikke skulle merke noe om vi fikk katt i hus..

(Vi fikk katt i hus for et halvt år siden og jeg har aldri lovet han at "han ikke skulle merke noe". Det var nok jeg som var mest ivrig og jeg som steller med katten i det daglige, men jeg mener at når man bor sammen og har gjort det lenge så er et dyr felles og det kan ikke være sånn at jeg skal få skylda med en gang katten gjør noe..)

Jeg blir sint og vi krangler, det ender opp med at han sier han ikke orker å snakke med meg når jeg er sint.

Verste er at jeg har hatt noen år hvor jeg har vært langt nede og i de årene ikke klart å bli sint under krangler, bare trist og lei meg. Han sier så ofte at han vil se litt aggresjon fra meg, at han vil jeg skal bli sint fremfor trist.

Men når jeg da blir sint så takler han det ikke..

Sukk. Jeg er så sliten av å krangle. Er alltid jeg som må ordne opp, han bryr seg ikke om jeg så blir liggende å sove på sofaen. :tristbla:

Jeg vil bare ha kjæresten min og ikke alle disse kranglene...

[Gjest Gjest]

Det beste rådet jeg kan gi sånn kort over internett er at dere må finne ut hvorfor dere EGENTLIG krangler. Ofte krangler man om en overfladisk sak uten at man kommer frem til hvorfor dette egentlg er et problem. Problemet kommer til den opprinnelige grunnen til at man blir sint. Det er ofte slik at det ligger et vannglass under en hver krangel, mens den saken man ender opp å krangle om er bare toppen av gladdet og ikke den virkelige årsaken.

Det er mulig at han for eksempel er irritert fordi han mener at du ikke gjør nok i huset, passer godt nok på katten etc, og denne lille filletingen blir da en manifestasjon av dette mer undergliggende problemet. Dette er aksnkje et dårlig eksempel men likevel.

Hos oss kan jeg krangle for at han ikke har rydda godgt nok, det jeg EGENTLIG mener er at jeg er lei av at han ikke setter fellesskapet lenger frem i hans prioriteringsrekke, men der og da er det den manglende oppvasken som gjør utslaget og den vi ender opp med å krangle om. Akkurat den er jo egentlig bagatellmessig, men det ligger alltid noe under som ikke er så bagatellmessig. Det man må bli flinkere til er å innrømme disse tingene under en krangel, og da vil oftest partneren lettere så ens side av saken og være mer åpen for å snakke heler enn å gå i forsvar.

Annet eksempel; han var sint for at jeg kom for sent hjem Jeg hoppet i forsvar og mente at han da ikke kunne bestemme når jeg skulle komme hjem og at jeg gjorde som jeg ville på den fronten. Det som likevel egentlg viste seg å være problemet var at han hadde savnet meg i senga og følt seg litt alene. Når han kom frem til å innrømme dette ble jeg mer forståelsesfull og gav ham heller en klemm å sa at det kunne vi ta igjen litt ekstra i morgen heller.

Ser du poenget med at man må klare å være mer åpen om de underliggende årsakene? Ofte er de dog vanskelige å finne, for begge parter, og det krever litt trening og mye kommunikasjon.