Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei. Jeg er en jente på 19 som har fått meg min første kjærste. Men det er en del vanskelig ting med tanke på dette forholdet. Problemet er i bunn og grunn nemlig det at han er ex`n til en gammel vennine. De gjorde det slutt for et par måneder siden og, etter hun gjorde det slutt med han, begynte vi så smått å snakke sammen, han og jeg altså. Det var forsovidt ikke jeg som tok kontakten med han i første om gang, men det ble bare til at vi snakket sammen endel via sms og telefonsamtaler. Han er utrolig hyggelig og jeg er rett og slett veldig forelsket. Vi er sammen i sjul, men det er klart at dette er oppdaget av tilfeldige personer som har sett at vi har gått sammen osv. Vi har aldri kysset eller holdt hender eller lignende i offentligheten, men det er tydeligvis mange rykter om at vi er sammen. Disse ryktene har selvfølgelig ressultert i at ex`n hans har ringt meg og sagt at jeg skal holde meg unna han, men jeg sa at jeg ikke kunne love noe. Fordi jeg mener at det må da være lov å være sammen med venner, og prøver å forteller henne dette. Nå er hu dritt sur på meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre, noe som forsåvidt ikke har noen betydning for meg. Men uansett, det jeg lurer på er; er dette altfor tidelig å innlede et forhold til en vennines ex? Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, for jeg er så utrolig forelsket og han er så utrolig hyggelig!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Venninners ekser er forbudt område. Det samme gjelder dater, flørter, oa.

Bestevenninna mi og jeg har en grei regel: - Den som så han først, får han. Og man tar ikke i mot "brukte" menn.

Skrevet

Hva gjør man hvis man ikke kan gi slipp på denne personen? Jeg er 100% avhengig av han og det er han av meg og. Jeg er tilnærmet lik sikker på at dette er mannen i mitt liv!

Gjest Bellatrix
Skrevet
Hva gjør man hvis man ikke kan gi slipp på denne personen? Jeg er 100% avhengig av han og det er han av meg og. Jeg er tilnærmet lik sikker på at dette er mannen i mitt liv!

Kan dere ikke vente litt, til venninna di får bruddet litt på avstand?

Skrevet

Men det var hun som slo opp i midten av september. Uansett hvor utrolig patetisk det her hørest ut så... Nei det er ikke noe vits å skrive det. Jeg må bare være med han!!

Skrevet

Jeg syntes det er for tidlg å innlede et forhold til ham ja. Videre avhenger denne regelen med at man ikke skal være borti ekser litt med hvor alvårlig deres tidligere forhold var og hvor alvårlig ditt forhold til han er.

Jeg mener at man ikke skal legge seg etter noens eks, men noen ganger hender det bare at to mennesker møter hverander og det sier pang. Jeg tenker at dersom min eks hadde forelska sseg i ei venninde av meg hvem var jeg til å stå i veien. Det ville vært vodt ja, men tenk om de to faktisk kunne finne hverandre for livet? Jeg hadde ikke klart å stille meg selv i veien for deres forhold. Noe annet hadde det vært om jeg visste at hun hadde lakt seg etter ham med vitende vilje, og bare ønsket han som flørtekompis etc. Det hadde jeg ikke godtatt.

Jeg har ei vennine som flørter en del med eksen min som jeg enda er god venn med, men det er 100 og ørten år siden vi var sammen. Jeg har bedt han holde seg unna henne, fordi jeg vet at de ikke ville passet sammen, og at forholdet deres bare hadde vært flørtemessig og seksuellt og ikke blit seriøs. Da er mine følelser mer verdt, men om de var virkelgi forelsket hadde jeg satt til side mine følelser, for da er de to sine følelser tyngre ladd enn min "sjalusi". MEN her er det mange som er uenige med meg, bare så det er nevnt og de fleste mener at ekser er no go uansett.

Gjest Wolfmoon
Skrevet

Jeg er litt usikker på dette område. Synes det er unaturlig at x'er skal være forbudt område for all evighet, samtidig synes jeg at 2 måneder er for kort "karantene tid".

Eller tror jeg det er vanskelig å svare generelt på det her, fordi det vil variere fra situasjon til situasjon.

Skrevet (endret)
Jeg syntes det er for tidlg å innlede et forhold til ham ja. Videre avhenger denne regelen med at man ikke skal være borti ekser litt med hvor alvårlig deres tidligere forhold var og hvor alvårlig ditt forhold til han er.

Ok, dere har gråsoner, men det har ikke vi. Om man holder seg 100% til regelen er det ikke rom for tolkninger, siden enhver kan tolke ting ulikt. Men vi har vært bestevenner i 20 år, da. Menn kommer og går, som regel.

Endret av Pax
Skrevet

OOoof, jeg føler meg SLEM. Men jeg bare må ha han. Tenker på han hele tiden. Konstant. Han prøver hele tiden å få tid til å møte meg og det er på mange måter veldig tydelig at jeg er viktig for han også. Han ofrer mye for meg. De hadde ikke vært sammen stort mer enn 1 år, og dette forholdet var ganske fylt av sjalusi fra min venninnes side. Det var liksom hele tiden opplagt at det ikke kom til å fungere. Men når det er sagt så tenkte jeg ikke på han i det hele tatt mens de var sammen. Dette har skjedd nå i det siste.

:gråte:

Skrevet
Hva gjør man hvis man ikke kan gi slipp på denne personen? Jeg er 100% avhengig av han og det er han av meg og. Jeg er tilnærmet lik sikker på at dette er mannen i mitt liv!

Bare det at du sier du er 100% avhengig av han får meg til å bli skeptisk. Hva gjør du visst han finner det for godt å gå fra deg? Visst du er så avhengig av han.....litt Off topic.

Jeg ville sagt det har noe med hvor gode venninner man er og jeg da! Er det ei venninne som jeg sier hei til når man sees men har tlf nr til ved en tilfeldighet ville jeg vel ikke sett så alvorlig på det, hvertfall ikke i den alderen :)

Men bedre venniner, så venter man på eventuelle klarsignaler

Skrevet
Ok, dere har gråsoner, men det har ikke vi. Om man holder seg 100% til regelen er det ikke rom for tolkninger, siden enhver kan tolke ting ulikt. Men vi har vært bestevenner i 20 år, da. Menn kommer og går, som regel.

Men det er jo ikke alle menn som kommer og går da. Min mann har i alle fall blitt lenger enn en del av mine venner.

Men uansett, jeg vet at de fleste ikke har samme synet på dette som meg, ei heller de fleste av vennene mine. Særlig om det er rettet mot dem, men jeg har opplevd at mine venner har lagt ann på mine ekser også opp til flere ganger, så jeg selv ser dette fra to sider. Jeg mener uansett at et vennskap skal kunne tåle slikt, DERSOM det ikke var nylig slutt, ikke var mannen i hennes liv eller hun enda er forelsket i ham så klart. Forholdet skal ha kommet godt på avstand og helst ikke ha vært serlig seriøst, da blir det nesten litt creepy med tanke på at hun har vært der først i alle settinger liksom.

Dersom deres forhold varte så lenge, og hun har vært sjalu hele tia kommer hun i alle fall til å være sjalu. Selv jeg som har liberale holdninger til dette mener dette var for tidlig, særlig siden de faktisk hadde et noe seriøst forhold også. Men det eneste du kan gjøre er å viurdere hvor viktig hun er for deg, og eventuellt forsøke å gi det tid for henne å godta, men også være beredt på å miste henne.

Skrevet

Noen som har noen god ide om hva man kan gjøre for å få dette litt på stell? Jeg aner ihvertfall ingen råd her jeg sitter.

Skrevet

Syns dette høres litt umodent ut. Jeg har ingen problem med å skjønne at det må føles kjipt at en venninne blir sammen med en ex, men man kan da ikke for alvor mene at man skal stå i veien for venninns lykke sammen med en som man selv ikke vil ha lenger?

Jeg er enig i karantene osv hvis det har vært et stygt brudd og venninnen sørger og vil ha ham tilbake, men hvis hun har gått videre, tenker jeg at det er noe venninnen eventuelt må klare å forholde seg til, og at det sikkert er snakk om en periode der ting føles litt rart før det normaliserer seg.

Skrevet

Det er kanskje styggt å si det, men jeg ville heller ha han som kjærste enn hun som venninne. Det er helt sikkert. Men, det er ikke det at jeg mister henne som er det størte problemet for meg, men heller det at hun blir sur og får det veldig vondt.

Jeg merker jeg hypnotisere meg selv, og lurer meg selv til å si til meg selv at "jamen det var jo hu som slo opp med han" osvosv... Men jeg vet det faktum at jeg ikke klarer meg uten han nå. Det er sikkert. Han og jeg<3

Skrevet
Det er kanskje styggt å si det, men jeg ville heller ha han som kjærste enn hun som venninne. Det er helt sikkert. Men, det er ikke det at jeg mister henne som er det størte problemet for meg, men heller det at hun blir sur og får det veldig vondt.

Jeg merker jeg hypnotisere meg selv, og lurer meg selv til å si til meg selv at "jamen det var jo hu som slo opp med han" osvosv... Men jeg vet det faktum at jeg ikke klarer meg uten han nå. Det er sikkert. Han og jeg<3

hvis dere er så forelska - hvorfor skal dere slå opp fordi at venninnen din ikke liker at dere er sammen? Selv om hun har vært sammen med ham før? Teller ikke din og kjæresten din sine følelser like mye som venninnen din sine følelser? Og: Hvis hun er en god venninne som er glad i deg og vil deg vel, klarer hun vel å komme over at dere er sammen?

Skrevet
hvis dere er så forelska - hvorfor skal dere slå opp fordi at venninnen din ikke liker at dere er sammen? Selv om hun har vært sammen med ham før? Teller ikke din og kjæresten din sine følelser like mye som venninnen din sine følelser? Og: Hvis hun er en god venninne som er glad i deg og vil deg vel, klarer hun vel å komme over at dere er sammen?

Selvfølgelig tenker jeg også at det aller beste var om alle bare fortsatte å være venner som før, men problemet ligger vell i at hu er over gjennomsnittlig sjalu og kanskje litt egosentrisk.

Jeg syns på en annen side at det er litt skummelt å på en måte å lure seg selv til å droppe en venninne for en kjærste. Det er jo selvfølgelig momenter over alt. Men det heller over mot at jeg må nødt til å "gå fra" venninna hvis ikke hun roer seg ned. Når jeg tenker meg om, ender det vell med at hun "går fra meg" før jeg gir henne opp.

Skrevet

Venninners ekser er off limit! Rett og slett. Unntak om det var snakk om bare et par dater, eller om det bare er bekjente, men ellers holder man seg unna!

Gjest Britt Banditt
Skrevet

Dere har nettopp blitt sammen, og du er allerede 100% avhengig av han? Ja, det hørtes sunt ut :ironi:

Jeg er også enig i at venninners ekser er off limit. Hvis de har vært sammen i over ett år så var det også relativt seriøst, og bare to mnd etter er da altfor kort tid i mine øyne.

Gjest Britt Banditt
Skrevet
Rart det der med forelskelse.

Man er ikke 100% avhengig selv om man er forelsket.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...