De - di

[Gjest Bellatrix]

men til dere som da kan alle reglene, jeg sliter fremdeles med forskjellen på bruk av de og di jeg, så om noen kan komme med en ny og annerledes måte å få den inn i systemet på også, så takker jeg gjerne for det. Det er sikkert en lur regel på det, men den festet seg aldri hos meg, så jeg bruker de til nesten alt jeg... selv om jeg vet det blir feil. Husker rett og slett ikke regelen.

Forskjellen på di og de er enkel. De er et flertallspronomen, mens di er et entalls eiendomspronomen.

Eksempler:

"Hvor er buksa di?"

"Jeg vil ha de blå vottene".

[aline]

tusen takk Bellatrix.

Men det blir da til at når jeg snakker om f.eks

"hvor har du kjøpt jakka di, den var kul!!", så er det 'di'

mens om jeg lurer på

"hvor skal alle de menneskene der?", så er det de?

'de' brukes om alle, både mennesker og ting, så lenge det er flertall, mens 'di' er entall og kun til person?

(og til alle de som mener dette sier seg selv, og at man er dum om man ikke skjønner enkle regler, dere om det, jeg har aldri vært glad i regler, og lærer dem ikke lett, andres regler er ikke enkle for alle, selv om de er det for flere).

[Gjest Bellatrix]

Ja, nettopp. "Jeg møtte mora di i går." "De snakket om vær og vind".

[Gjest Bellatrix]

Hvis du tenker at di er hunkjønnsversjonen av din/ditt, så er det kanskje enda enklere.

Hunden din - katta di - huset ditt.

[Gjest Tigress]

(og til alle de som mener dette sier seg selv, og at man er dum om man ikke skjønner enkle regler, dere om det, jeg har aldri vært glad i regler, og lærer dem ikke lett, andres regler er ikke enkle for alle, selv om de er det for flere).

Eg meiner det er dritfett at du prøver, eg!

[Gjest Gjest]

Man kan jo tenke litt konservativt: det skal bare være "di" der hvor det på riksmål ville vært "din".

Altså "buksen din" ----> "buksa di".

[aline]

Eg meiner det er dritfett at du prøver, eg!

tusen takk.

og igjen takk til Bellatrixen, kanskje jeg får til dette jeg også etterhvert. *fniser*

[tuji]

Så har vi jo Lady Di, men det er noe helt annet igjen.

[Gjest Bellatrix]

Så har vi jo Lady Di, men det er noe helt annet igjen.

[Gjest Bellatrix]

Eg meiner det er dritfett at du prøver, eg!

Jeg også. Det er bedre å spørre enn å være usikker.

[aline]

Jeg også. Det er bedre å spørre enn å være usikker.

men hvor enkelt er det egentlig å spørre, når man til stadighet både leser og får beskjed om at man må jo være dum om man ikke gjør det rett?

her inne har det blitt skrevet flere ganger ( i andre tråder), at man oppfattes som dum om man ikke skriver rett norsk.

selv har jeg hørt det fra lærere opp igjennom utdanning, at dersom man ikke klarte å lære seg ting sånn og slik, så måtte man være dum.

på ett tidspunkt tror jeg mange bare gir opp, rett og slett fordi man blir sliten av å høre at man er dum om man ikke lærer seg ting på samme måte som alle andre.

Har man kommet seg over det, og ikke lenger gidder bry seg eller høre på hva andre måtte mene, så går det an å spør, men man må altså være forberedt på å høre hvor håpløs man er.

[*Tausa*]

'de' brukes om alle, både mennesker og ting, så lenge det er flertall, mens 'di' er entall og kun til person?

(og til alle de som mener dette sier seg selv, og at man er dum om man ikke skjønner enkle regler, dere om det, jeg har aldri vært glad i regler, og lærer dem ikke lett, andres regler er ikke enkle for alle, selv om de er det for flere).

Det stemmer at 'de' brukes om både mennesker og ting som er i flertall - de sokkene, de menneskene som ..., de (i motsetning til vi, dere etc.). 'Di' brukes når det er snakk om et eierforhold (possessivpronomen). Kan du bytte ut ordet med 'mi' (riktignok med en betydningsforskjell), bruker du 'di', ellers er det 'de'.

Og jeg kan godt forstå at dette kan være vrient for noen. Selv har jeg vokst opp med nynorsk, og der er forskjellen mye større (di og dei), og da er det mye enklere å skille mellom bruken av de to.

[Gjest Bellatrix]

men hvor enkelt er det egentlig å spørre, når man til stadighet både leser og får beskjed om at man må jo være dum om man ikke gjør det rett?

her inne har det blitt skrevet flere ganger ( i andre tråder), at man oppfattes som dum om man ikke skriver rett norsk.

selv har jeg hørt det fra lærere opp igjennom utdanning, at dersom man ikke klarte å lære seg ting sånn og slik, så måtte man være dum.

på ett tidspunkt tror jeg mange bare gir opp, rett og slett fordi man blir sliten av å høre at man er dum om man ikke lærer seg ting på samme måte som alle andre.

Har man kommet seg over det, og ikke lenger gidder bry seg eller høre på hva andre måtte mene, så går det an å spør, men man må altså være forberedt på å høre hvor håpløs man er.

Jeg skjønner poenget ditt. Det er synd at folk skal få merkelappen dum. Jeg må dessverre innrømme at jeg selv har tenkt negativt om de som ikke kan god rettskrivning, men mindre de har dysleksi. Men jeg har jobbet med mine egne holdninger til akkurat det. Jeg vet at alle har forskjellige evner og interesser. Jeg har vært opptatt av rettskrivning siden jeg lærte å skrive som 5-åring, men jeg forventer ikke at alle andre skal være det.

Det jeg derimot forventer, er at folk i det minste prøver å skrive sånn at teksten er grei å lese.

[Supraspinatus]

"De" kan jo også brukes som høflighetsform av "du".

Hvis man av en eller annen grunn skal være veldig høflig:

"Kan De vennligst holde kjeft?"

Endret 26. november 2007 av Supraspinatus

[Betsy 333]

Kan man skrive di fine varene vi har fått inn eller må man skrive de fine varene vi har fått inn ?

[Tvist]

De

3 minutter siden, Betsy 333 skrev:

Kan man skrive di fine varene vi har fått inn eller må man skrive de fine varene vi har fått inn ?

De fine varene er riktig. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Betsy 333 said:

Kan man skrive di fine varene vi har fått inn eller må man skrive de fine varene vi har fått inn ?

Hvis du vil gjøre det enkelt for deg selv, kan du stryke di fra vokabularet. Men da må du samtidig droppe hunkjønnsord, og bare bruke hankjønnsformen. For eksempel "klokken din" i stedet for "klokka di".

Anonymkode: ad44c...2c2