far/datter/ex

[Gjest Gjest_carol_*]

Hei. Jeg har vært samboer med en i 1 1/2 år, som har en datter på 7 år. For et par uker siden ringte hans ex og sa at hun var misfornøyd med hvordan han stilte opp for datteren sin, og at dattera hadde sagt til sin mor at hun ikke likte å være hos sin har annenhver helg - og hun hadde grått da hun sa det. Hverken jeg eller min sambo skjønner at det kan være sant, for til oss sier hun at hun liker seg kjempegodt - er alltid blid. Og når det gjelder det å stille opp når ting skjer på skolen så er det ikke alltid så lett for han heller - pga av jobben. Men han prioriterer alltid å være med dattra si om han har en mulighet. Det skjønner dattra - men det ser ikke ut til at moren hennes skjønner det.. for hun snakker alltid til sin datter som om at det er slik at han ikke vil - og får henne til å bli lei seg likevel når han ikke dukker opp når hun vet at han ikke kan.

Min samboer er jo lei seg og selvtillitten raser nedover av å få høre at man er en dårlig far.. MAnge våkennetter og dårlig stemning.

Er det noen som har tips hvordan jeg kan støtte/hjelpe ham - hva jeg kan gjøre? Tror dere det er moren som lyver når hun sier dette eller er er det datteren som ikke "tør"innrømme at hun ikek liker seg når hun er hos oss?

[sommerglede]

hei... kan desverre ikke hjelpe deg med dette,.

men ville bare si at slik har vi det her oxo...

vi vet at mora er expert på å lyve....

så når vi spør h*n om h*n har hatt det greit og vi får ja til svar.. så er vi fornøyd med det...

det er ikke lett å være i et forhold med " ekstra" unger...

så jeg håper alt ordner seg for deg...

stor klem

[Mirabella83]

så når vi spør h*n om h*n har hatt det greit og vi får ja til svar.. så er vi fornøyd med det...

Jeg har ikke vært i en slik situasjon, men ser for meg at nissekone kanskje er inne på noe: snakke med jenta. Skikkelig. Si til henne at det er viktig for dere at hun har det fint når hun er hos dere og at dere forstår at det kan være vanskelig for henne å forholde seg til to familier av og til. Spør om det er noe dere kan gjøre for at hun skal trives bedre. Faren bør fortelle jenta si at han er fryktelig glad i henne og veldig gjerne være med på det som skjer i hennes liv, men at jobben av og til står i veien.

Det jeg ser for meg at kan bli en katastrofe er hvis dere voksne begynner å krangle på grunn av dette. Snakk bare pent om moren til jenta, hva dere voksne sliter med av problemer må ikke komme for hennes ører.

Det går jo også an å prøve å ta en konstruktiv samtale med jentas mor. Det er jo til alles fordel at jenta har det godt når hun er hos dere. Kanskje kan moren hennes hjelpe til å gjøre "overgangen" litt lettere ved å snakke pent om deres familie også? Si slike ting som at "denne helgen sa pappa at han vil ta deg med på kino, høres ikke det spennende ut?" osv

Men igjen: dette har jeg ingen erfaring med og skjønner godt at det er vanskelig... lykke til i allefall

[flickan]

Jeg tror alle barn sliter litt med at de ikke alltid vil til den andre foreldren i perioder, uten at det trenger å ligge noe alvorlig bak det. Her tror jeg det er lurt å snakke med jenta som de andre sier. Men dere må gjøre det helt klart for henne at hun kan være ærlig med dere og at dere ikke blir lei dere eller sinte. Ellers er det sannsynlig at hun ikke vil fortelle sannheten.

Når det gjelder at faren ikke stiller opp, må jeg bare innrømme at det høres ut som han ikke gjør det pga jobben. Jeg skjønner godt at en jobb kan kreve sitt, men da må man også være så ærlig med seg selv at man kan innrømme at det går utover barnet og at det kan bety at det i noens øyne vil sees på som at man ikke stiller opp nok. f. eks eksen. Ikke alle har forståelse for andres prioriteringer, spesielt ikke hvis det innebærer at mor må stille ekstra opp fordi far ikke gjør det.

Men nå vet vi jo ingenting om hva slags jobb samboeren din har, om han jobber skift/turnus eller mye overtid og hva som er grunnen til at jobben kommer i veien for å stille opp for barnet.

Du innrømmer langt på vei at han ikke kan stille opp på ulike ting pga jobben og det er klart mor må ha lov til å være misfornøyd med det. Spesielt hvis hun ser at barnet blir lei seg. Hvorvidt din samboer har mulighet tl å gjøre noe med det, vet jeg ingenting om. Mor bør uansett ikke fremstille det som at far ikke har lyst, der er vi enig.

[Far til 2]

Som andre sier her inne kan det være vikarierende argumentasjon for at et barn ikke vil til samværsforelder (eller tilbake til bostedsforelder). I slik situasjoner tror jeg det er viktig å finne den REELLE årsaken til dette.

Da jeg var samværsfar fikk jeg høre noe tilsvarende av ex'en. Og i ettertid synes det som om det var viktig å gjøre 1 fjær til 10 høns.

Det synes som om barna i vårt tilfelle virkelig hadde et ønske om å være hos moren. Men det var i hovedsak basert på min midlertidige bolig som lå i et område som var lite barnevenlig samt at barna ikke kjente andre barn i området. Det ble imidlertid fremstilt som om det var jeg som var den store stygge ulven som barna ikke ønsket å være hos.

Jeg tror det er viktig å finne ut hvor reelt ønsket om begrenset samvær er. Samtidig er det viktig å finne årsaken.

Om faren beskyldes for lite oppfølging kan det kansje være en løsning å la far ta seg av oppfølging til fritidsaktiviteter, om barnet driver med dette, en dag i uka. På den måten får barnet mer tid med faren og faren får med informasjon om barnets interesser og litt mer å snakke om.

[Gjest Gjest_carol_*]

Grunnen til at faren ikke fikk stilt opp den gangen moren stadig ripper opp er noe som skjedde gjennom skolen kl 15. mens han alltid har fast jobb frem til 17. Det vet jenta og godtok det da han sa han ikke kunne.. men jeg syns det er moren som sier ting slik at hun likevel blir lei seg. Og når jenta skal til faren sier moren ofte hva resten av familien skal gjøre imens hun er borte - slik at hun har mer lyst til å være med på det de gjør heller. Vi er flinke med å finne på ting sammen vi 3 når vi har jenta, men det hun mangler er kanskje barn på samme alder som seg - når hun er hos oss. I forhold til der hun bor med mor - der de er flere barn.

Jenta er med på fritidsaktiviteter som faren er flink til å stille opp på - men det legger jo ikke moren vekt på når hun forteller hva hun selv er med på - hun jobber heller ikke og har bedre tid sånn sett til de tingene som skjer på dagtid.

[Far til 2]

Grunnen til at faren ikke fikk stilt opp den gangen moren stadig ripper opp er noe som skjedde gjennom skolen kl 15. mens han alltid har fast jobb frem til 17. Det vet jenta og godtok det da han sa han ikke kunne.. men jeg syns det er moren som sier ting slik at hun likevel blir lei seg. Og når jenta skal til faren sier moren ofte hva resten av familien skal gjøre imens hun er borte - slik at hun har mer lyst til å være med på det de gjør heller. Vi er flinke med å finne på ting sammen vi 3 når vi har jenta, men det hun mangler er kanskje barn på samme alder som seg - når hun er hos oss. I forhold til der hun bor med mor - der de er flere barn.

Jenta er med på fritidsaktiviteter som faren er flink til å stille opp på - men det legger jo ikke moren vekt på når hun forteller hva hun selv er med på - hun jobber heller ikke og har bedre tid sånn sett til de tingene som skjer på dagtid.

Hvis mor ikke er fornøyd kan hun jo foreslå felles omsorg ovenfor dere. Da vil mor slippe all annen oppfølging enn den hun har når barnet er hos henne, mens far tar seg av sin oppfølging.

Dette forutsetter imidlertid at jenta kan tenke seg en alternativ omsorgsløsning.

Forøvrig synes jeg vel at faren kan ta seg fri for å delta hvis det er noe som skjer kl.15.00 som et engangstilfelle. De fleste av oss jobber kl.15.00 men velger likevel å stille opp i den grad barnet forventer det og vi selv føler at det er riktig.