God venninne som er utro

[Gjest Pupsilure]

Nå er jeg blitt satt i den vanskelige situasjonen at jeg vet om denne utroskapen, og han har i tillegg spurt meg om jeg vet noe, for han vil gjerne vite.

Jeg har prøvd å snakke fornuft i henne fra før hun var utro, da hun bare hadde lyst på han andre, og vi ble enige om at hun ikke måtte finne på å gjøre det. Allikevel gjorde hun det. Selvsagt ble det oppdaget etterhvert, men hun har klart å få samboeren til å tilgi henne, og sagt at det aldri skal skje igjen.

Men nå har hun altså begynt igjen. Og samboeren hennes har spurt meg hva som skjer. Jeg prøver å snakke fornuft til henne, og jeg tror hun er ærlig med meg. Hun har det ikke så bra med samboeren lenger. Hun liker ikke at han tar på henne og han er ikke spennende nok. Men han er verdens snilleste, og er veldig bra for henne. Familien hennes liker han veldig godt, og hun var dødsforelsket da de møttes.

Vi tror begge dette er noe hun gjør for å få han til å dumpe henne, for hun føler at hun ikke fortjener han pga dårlig selvtillit. Og vi tror begge hun vil føle det slik med enhver mann etter en stund. Hun er ganske avhengig av at andre menn ser på henne, og få oppmerksomhet.

Hun har en komplisert historie, går til psykolog. Veldig dårlig selvtillit.

Men jeg blir så sint på henne. Da hun ble oppdaget angret hun og hadde det fælt, men det var kun fordi han visste om det, ikke for det hun hadde gjort. Hun syntes tydeligvis at det man ikke vet, har man ikke vondt av.

Dette er så utrolig vanskelig. Jeg trodde hun hadde gitt seg nå. For hun skulle det. Men nå har hun møtt han andre igjen, og løyet om at hun var sammen med meg. Og hun har også gått enda lenger med han andre enn hun har gjort før. Han andre er forresten en det ikke er et alternativ å bli sammen med! Det vil og kan hun absolutt ikke.

De snakker seriøst om å flytte fra hverandre, for det går jo ikke bra, men jeg vil bare at hun skal gjøre det. Ikke dra det ut. Ikke lyve til han gang på gang. Jeg er så redd for at hun skal ødelegge han helt. Og jeg forstår det godt hvis han aldri kan stole på en jente igjen, sånn som hun har holdt på. Jeg syntes han fortjener noe bedre!!

Det nytter ikke helt å snakke henne til fornuft. Hun er helt enig når vi snakker, men så tar hun dårlige avgjørelser i etterkant allikevel...

Egentlig har jeg mest lyst til å gjøre det hun burde, fortelle han alt, hele sannheten. De kan jo umulig klare å løse noe som helst når hun holder igjen opplysniger. For det er det de driver med nå da, ser det an, om det kan fungere. Men jeg kan ikke fortelle ham det jeg vet heller.

Noen som har vært borti noe lignende? Hva gjør man?

[Gjest StockDama]

Jeg ville ha valgt å kutte ut venninnen intill hun har bestemt seg, for jeg kunne aldri ha holdt meg i skinnet som du har klart.

Ville ha sett på hele situasjonen som ekkel og vanskelig, ikke noe jeg ville støtte.

Dama burde virkelig skjerpe seg og være voksen nok til å avslutte når det ikke funker.

[Rosalie]

Jeg hadde fortalt det. Jeg har heldigvis sluppet å måtte gjøre det, men det fordi hun jeg kjente som var utro fortalte det til sin samboer da jeg truet med å fortelle. Men her virker det verken som om hun kommer til å fortelle eller slutte med å være utro. Og da bør samboeren hennes få vite fra deg som vet. Noe annet vil være et stort svik mot hennes samboer.

[Gjest Pupsilure]

Jeg har utrolig lyst til å fortelle ham det, men tør ikke. Er redd for at hun skal bli sint på meg. Jeg syntes det rette er å fortelle det, helt klart.

Samtidig sier hun nå at hun tror det kn løse seg, at hun kan sette pris på samboeren igjen. For hun har nå sett at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet. Så, jeg vet ikke jeg...

Jeg har fortalt henne at han har spurt meg, og hun sa at jeg skulle si at jeg ikke visste noe, at hun ikke forteller meg sånt. Dette ville han nok ikke trodd på, og jeg vil ikke lyve om det, så da velger jeg heller å ikke svare, så kan han dømme utifra det.

Jeg skal selvsagt prøve mer å få henne til å snakke med han. Men det virker som hun egentlig bare venter på at han skal få nok, og gå.

Og jeg skal prøve å snakke fornuft til henne.

Voksne mennesker i et seriøst forhold kan jo ikke drive sånn!

[Gjest Veronica Mars]

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig for deg å bryte lojaliteten til din venninne, selv om hun gjør noe galt er det hun som er nærmere deg enn samboeren hennes. Si til henne at du ikke vil lyve. Hvis han spør deg fortsett som før med at du ikke svarer, eller si at du ikke kan fortelle han ting du ikke får lov til av din venninne. Så får han tolke selv.

Si også at hun ikke får bruke deg som alibi mer, hvis du blir spurt hvor du var, hva du gjorde etc. så svarer du som sant er.

Ellers kan du ikke gjøre mer enn å fortsette å fortelle henne at det hun gjør er forferdelig dumt, og håpe at hun tar til vettet.

[amles]

Jeg har vært/ er i samme situasjon som deg..

Og jeg valgte å få det hele litt på avstand, ved å kutte kontakten litt.. Ikke være tilgjengelig som "medskyldig".

Unngår henne litt, har ikke tid osv.

Blir utrolig slitsomt i lengden å gå rundt på tå for å ikke forsnakke seg, dårlig samvittighet ovenfor mannen hennes og å være den eneste som vet så hun bruker meg som psykolog...

Prøv å få henne litt på avstand.

[FantasDick]

Mine venninner er ofte utro de også. Slitsomt å se på at de forsvinner sammen med en kar de har møtt ute på byen, når jeg vet at forloveden sitter hjemme og passer barnet deres.

De er klare over hva jeg mener om det, men jeg holder tett.

[Jodi]

Jeg syns ikke du bør si noe til ham, du har jo egentlig ikke noe med det. Men du bør si til henne at du ikke lengre vil lyve for henne, og at hun ikke får bruke deg som alibi. Og at om samboeren hennes spør deg, kommer du til å si at du ikke vil svare ham, at du ikke har noe med det, og at han får snakke med henne selv.

Jeg har gått i den fella at jeg fortalte ei venninne at samboeren hennes, som også er en kamerat av meg, var utro mot henne. For å gjøre en lang historie kort, jeg skal ALDRI blande meg i noe sånt igjen!

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Mine venninner er ofte utro de også. Slitsomt å se på at de forsvinner sammen med en kar de har møtt ute på byen, når jeg vet at forloveden sitter hjemme og passer barnet deres.

De er klare over hva jeg mener om det, men jeg holder tett.

Synes også det blir rart om man skal begynne å plapre ivei om venniners eventyr eller begynne å unngå dem om de har noen små historier på si. Skal man gå rundt venninneløs da?

[spardame]

Du kan jo gi henne et ultimatum. Enten bestemmer hun seg for hva hun vil, dvs. at hun enten slutter å være utro eller at hun gjør det slutt med samboeren, ellers forteller du samboeren det du vet.

Dette er en mulighet, men jeg synes hvorvidt du er berettiget til å gjøre det er betinget av forholdet du har til både henne og samboeren hennes. Om du kun er hennes venninne bør du nok holde deg på hennes "side" (om du ikke er klar for å miste vennskapet hennes over dette, selvfølgelig), men om du har et venninneforhold også til ham stiller kanskje saken seg litt annerledes.

[Gjest StockDama]

Synes også det blir rart om man skal begynne å plapre ivei om venniners eventyr eller begynne å unngå dem om de har noen små historier på si. Skal man gå rundt venninneløs da?

Om man har så mange venninner som horer rundt at man blir venninneløs så sier det mer om venninnene enn en selv.

[Gjest Frysepulver]

Få av mine venninners samboere/ektemenn ville nok ha spurt meg, men jeg tenker vel som så (uten at jeg noen gang har vært i situasjonen) at når man er venninne med venninnen sin bør man holde tett. Man kan gjerne fortelle henne hva man mener om det, gi råd osv, men jeg hadde nok ikke plapret til partneren hennes. Det får være en greie mellom de, uten at jeg skal blande meg inn.

Dette kommer vel delvis av lang erfaring som den som alltid står på krava - og det er rett og slett ikke verdt det i lengden. Jeg har sluttet å engasjere meg i alt mulig, folk får styre med sitt.

Som venninne vet man mye om venninnene sine, ting samboere og menn sikkert gjerne ville visst - men man sier det ikke.

[Gjest Pupsilure]

Problemet nå er jo det at han har spurt meg, sagt at han ikke vil bli bedratt, at hvis jeg vet noe vil han virkelig vite om det. Og jeg forstår han så inderlig godt!

Vi er ikke venner, så det er helt klart henne jeg kjenner best. Men jeg liker han godt, og syntes absolutt ikke han fortjener dette... Jeg håper at det at jeg ikke svarer noe får han til å tolke det som at noe er galt uten at jeg trenger å si noe. For hadde hun sluttet å være utro ville jeg jo svart det.

[Gjest Gjest]

Når han spør deg direkte synes jeg absolutt du bør svare ham ærlig. Min lojalitet ville ligget hos den bedratte uavhengige av hvem jeg var venner med. Han kaster jo bort livet sitt, og det vil garantert ta slutt før eller siden. Bedre for dem begge at det skjer så fort som mulig.

[Gjest Idamor*]

Jeg har selv vært den venninna di som har vært utro jeg da. Var mest for spenniningen sin del, men så snakket jeg med mine venninner om det, og fikk råd om å slutte, fordi kjæresten min er så fantastisk. Så da jeg satte meg ned og så på de forskjellige utfallene, fant jeg ut at jeg ville kutte ut det "useriøse" forholdet. Holdt meg heller til kjæresten. Du bør få venninna di til å sette seg ned for å tenke på fremtiden sin med begge to. Hva vil hun? Du bør også fortelle henne at om hun lyver for kjæretsen sin gang på gang lyver hun også for seg selv, hvis hun tror hun kan leve slik.

[Trampe]

Jeg ville sagt til denne venninna at jeg synes det er forferdelig ekkelt å lyve til samboeren hennes, og at jeg kom til å svare ærlig neste gang han spør om dette. Ikke lyv for henne mer! Si at hun er nødt til å fortelle ham dette, og at det ikke er din jobb å fortelle - men du vil ikke lyve mer. Ergo får han vite det, enten av deg eller av henne. Forhåpentligvis av henne.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at din venninne setter deg i en umulig situasjon. Forstår at det føles ubehagelig for deg når hennes samboer spør deg om svar. Men det går an å gi han svar uten å si noe som din venninne kan ta deg på.

Om han konfronterer deg igjen så kan du si til han at du har fått beskjed av henne om ikke å uttale deg. Så får han tolke det som han vil.

For det er jo tydeligvis en grunn til at hun ikke vil at du skal prate med han om emnet.......