Hvor går egentlig grensen?

[Gjest utlogget]

Hvor går grensen mellom uskyldig flørt, tafsing og direkte overgrep? Hvis tenåringsgutter forsøker å kle av sine klassevenninner på skolen, er det greit å unnskylde dette med at jentene sikkert ikke var helt uskyldige de heller? Hvis jentene stadig er plaget med guttenes hender under klærne, er dette jentenes skyld? Når jentene ikke har lyst til å gå på skolen pga innpåslitne gutter, går det da an å unnskylde guttene med at det er helt naturlig for dem å være opptatt av jenter, de er jo tross alt fulle av hormoner? Jeg møter disse holdningene i mitt nærmiljø og er mildest talt svært sjokkert.

Hvordan blir disse guttene som voksne menn hvis tafsing på jevnaldrende bare blir unnskyldt og bortforklart? Etter min mening finnes det ikke noen unnskyldninger for å ikke vite eller ha lært hvor grensen går for hva man kan tillate seg mot andre, uansett kjønn!

Er det greit å si til jentene at de må ha på seg høyhalsede, vide gensere så de ikke hisser opp guttene unødig?

Jeg bare lurer...........

[Gjest Gjest]

En uskyldig flørt inneholder ikke hender på steder de ikke er velkomne!!! Tafsing i seg selv er et overgrep. Jeg blir så rasende på tenåringsgutter som får lov av omgivelsene til dette, og disse omgivelsene, at jeg kan ikke skrive et fornuftig svar. Skal muligens titte på dette igjen senere. Ei jente i denne alderen, for eksempel omringet av en gutteflokk i skolegården er det verste jeg ser. Og disse tingene skjer!

Det kan være greit å ta en forsiktig prat om sekusualisert mote med jentene, men på ingen måte legge skylden for tafsing, eller overgrep, på dem. Har ingen tenåringer selv, så dette vet jeg lite om.

[Gjest Gjest]

Denne problemstillingen var jeg borti for noen år siden, i fht en tenåringsgutt i familien, som sammen med en kamerat var anklaget for å ha gått over streken med en jente i et friminutt. De gikk vel i niende klasse den gangen, tror jeg. Det hele hadde begynt med en uskyldig og gjensidig "tafse-lek", men utartet, bl.a med forsøk på å lage sugemerke på henne mens hun ble holdt fast.

Jenta var hysterisk,og det ble rabalder på skolen. Foreldrene hadde en alvorsprat med guttene, og de ba jenta om unnskyldning.

I ettertid fortalte imidlertid en av guttene at den samme jenta, sammen med noen venninner, bare noen dager før hadde gjort akkurat det samme med ham.

For meg, som voksen, er det lett å se forskjellen på når gutter gjør dsånt mot jenter, og når det er jentene som gjør det mot en gutt. Men for en tenåringsgutt i sin beste blomstring, er det faktisk ikke lett å forstå forskjellen.

Jeg jobber med ungdom, og har ofte vært vitne til enkelte jenters seksuelt provosernde adferd overfor gutter. Dette, sammen med den utfordrende klesdrakten endel av disse jentene velger, gjør det vanskelig for en ung gutt å tolke signaler rett.

Jeg synes det er viktig å se disse guttene som det de (oftest) faktisk er, i stedenfor å stemple dem som overgripere. Jeg tror begge kjønn kunne hatt godt av en samtale med voksne om hva som er akseptabel adferd.

[momo]

Tror nok dette er noe som faktisk er veldig vanlig. Og at kanskje ikke guttene helt ser at de gjør noe galt da det er så mange som gjør det.

Nå vet ikke jeg om jeg bare har vært uheldig eller om det er normalt, men i tenårene skjedde det ofte at jeg ble tafsa på, og jeg gikk aldri utfordrende kledd eller oppmuntra til noe sånnt. Og samme skjedde mine veninner.

Så det bør vel settes et fokus på at sånne ting er ikke greit og det er galt. Få det inn på skolen og blant tenåringene.

Og det starter faktisk veldig tidlig, starta fra 12 års alder og ga seg i løpet av videregående.

[Gjest utlogget]

Jeg ser problemet med seksualisert mote, men er allikevel ikke villig til å akseptere det som en grunn. Derimot tror jeg problemet ligger i menns (og mange kvinners) aksept av at jenter og kvinner er objekter, og unnskyldninger som at gutter og menn er en slave av sine drifter. Det er denne holdningen jeg vil til livs. Det er ikke noe bedre at en jentegjeng forgriper seg på en gutt i den grad dette også foregår! Vi må gjøre noe med respekten for individet, uansett kjønn, påkledning eller flørtende oppførsel. Man tråkker ikke over andres personlige grenser.

Jeg har selv opplevd å bli tafset på av en overordnet, og ikke tatt på alvor når jeg sa at det var et problem for meg. Mitt problem var nettopp det at han ikke hadde respekt for meg som kvinne (eller kanskje heller menneske), og at andre mente at det ikke var noe å bry seg om. Det føles utrolig nedverdigende, noe som ikke blir mindre av at det blir bagatellisert.

Derfor er det for meg så utrolig viktig å sette fokus på hvilke problemer dette faktisk kan skape, og jeg trenger hjelp til å få gode argumenter og løsninger for å få dette frem i lyset og kanskje klare å endre noen holdninger. Derfor er jeg veldig glad for alle kommentarer!