Ekstrem sjalusi.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt vanvittig sjalu... I dag kom navnet til kjæresten min sin eneste eks opp, da vi satt og spiste middag. Jeg blir fysisk dårlig hver gang jeg hører om henne. Det verste er at det var jeg som spurte han om en ferietur han og mange av de i familien hans var på for noen år siden...

Det ante meg egentlig at eksen var med på denne turen, derfor har jeg ikke spurt noe særlig om den før, når han og foreldrene har snakket litt om stedet de var osv. Han prøvde å unngå å si noe om henne da vi spiste, for han vet hvordan jeg reagerer. Men han ville vel ikke skjule noe heller...

Det fløy bilder i hodet mitt. Av onkler, tanter, søsken, besteforeldre og foreldre, kjæresten min og henne på stranda, i en bar, i hyggelig samtale... Og så husket jeg at moren hans foreslo at jeg og han skulle være med søskene hans og dem på tur til samme sted...

Jeg mistet matlysten umiddelbart, magen knyttet seg, jeg ble litt kvalm, merket en klump i halsen og begynte nesten å grine. Det jeg har hørt om den tidligere turen deres hørtes så fint ut, og jeg så frem til å være med. Nå er det helt annerledes. Faen heller om jeg vil være på et hotellrom sammen med han, der han kanskje har vært med henne før...

Nesten _alt_ han nevnte om eksen da vi var iferd med å bli godt kjent med hverandre, men en god stund før for vi ble forelsket og kjærester, er brent fast i hodet mitt. Mange små, ubetydlige ting som jeg blir helt dårlig av å tenke på nå...

Jeg har ennå ikke møtt besteforeldrene hans og alle tanter og onkler. Og synes det er litt skummelt å tenke på at jeg skal det en dag... De har vært vant til den andre jenta i 3-4år... Vet ikke hvordan hun var, og vil ikke vite det heller. Men kan tenke meg at hun ble godt likt, kom bra overens med de, og at hun ble en del av familien. Og det er vondt å tenke på, selv om det er forståelig...

Hadde egentlig vært bedre at han hadde pult 100 jenter før jeg traff han, at det bare var fysiske forhold... Enn at han var sammen med èn jente i 3-4 år som han og familien hans var sterkt knytta til.

Hadde vært bedre om jeg var den aller første jenta som han var i seriøst forhold til, og som ble ordentlig kjent med familien hans...

Jeg har aldri vært i noen langvarige forhold før, men jeg vet at mange som har det, tenker helt annerledes enn meg. For de er enkelte personer i livet deres leenge, og fordi at de deler masse, og betyr mye for hverandre i den tiden, blir de vant til å snakke endel om de... Ikke om noe romantisk eller følelsesladet, men helt hverdagslige ting. Det vet jeg via mine venner... Hvis jeg og en venninne skal til Barcelona, kan hun entusiastisk si: "Jeg og Stian var innom La Plaz diskotek da vi var i Barcelona. Der var det rå musikk! Dit må vi også!" hvis hun var der med en eks. Det er naturlig for henne å si det.

Men hvis kjæresten min hadde kommet med lignende utsagn, om hva han har opplevd med eksen, så ville det nok ikke vært like gøy å sjekke ut det diskoteket.

Jeg har ikke vært i langt forhold før selv, dèt og at jeg er helt sykt sjalu, gjør at jeg ikke helt mestrer å høre om eksen hans.

Ikke kjeft eller sleng dritt til meg, vær så snill. Jeg vet at jeg virker som en skikkelig hurpe. Men er man ikke ekstremt sjalu selv, så kan man ikke engang tenke seg hvordan jeg har det, tror jeg.

Jeg vil gjerne ha råd om hvordan jeg kan endre holdning og tankegang, hvordan jeg kan la være å bli helt satt ut av spill når jeg hører eksens navn, og hvordan jeg kan gi f i hvordan hun var, og heller konsentrere meg om å få et godt forhold til hans familie selv!

Det finnes vel en form for terapi/behandling for sånn sjalusi også... Hvem henvender jeg meg til da? Har noen erfaringer med dette, og fungerer det..? Vil helst prøve å endre innstilling av meg selv, men hvis det ikke går, så er jeg åpen for utenfra-hjelp...

[Gjest Gjest]

Det er bra du vil jobbe med sjalusien din - det er riktig sted å starte. Jeg var også sjalu i begynnelsen av forholdet jeg er i, bare på grunn av ting fra før vi ble sammen. Årsaken til sjalusien var at jeg ikke følte meg trygg; på meg selv, på det å være i et seriøst forhold, kanskje på konkrete ting i forholdet som gikk på kommunikasjon, men det står klart for meg at 99% av årsaken lå hos meg selv. Etter hvert har denne idiotiske sjalusien forsvunnet helt, men det er ikke dumt å oppsøke hjelp heller.

Bare det at du "sorterer" tankene dine som nå etter en sånn episode vil antagelig hjelpe deg med å endre tankemønster. Du kan se hva som er hva, liksom; at hun er en eks han er ferdig med, sammenlikne med venninners forhold til ekser osv. Husk at kjæresten din etter all sannsynlighet ikke har mer intense følelser for eksen enn for kompiser eller noen man har kjent, men mistet kontakten med. Sånn har i hvert fall jeg det med mine få ekser - de vekker ingen truende følelser hos meg. Etter hvert blir forhåpentligvis den vonde følelsen du får når du tenker på henne eller hører om henne, mindre og varer kortere. Det forutsetter at du jobber med å innse at det er ditt problem - faren med sjalusi er om man dyrker den ved å skulle kontrollere alt kjæresten gjør og sier, men jeg synes det høres ut som du har en god innstilling for å endre deg

[Gjest Gjest]

Det er kanskje greit å venne seg til tanken om at veldig mange har en fortid med både gode og mindre gode minner.

Det er ikke sikkert du gjør det, men det er veldig slitsomt med sånne som skal ta opp ALT med fortiden og nesten tvinge deg til å si at du ikke likte NOE ved den. Da blir man nesten nødt til å lyve til slutt.

Husk at alt i fortiden til partneren din til sammen førte til at dere møttes, og at hadde én av tingene vært annerledes så hadde dere kanskje aldri møttes/ikke vært single på samme tid etc.

[Gjest Sukk...]

Vil bare si at jeg vet hvordan du har det, for jeg sliter med nøyaktig det samme selv. Jeg tar ofte meg selv i å gruble over om eksene hans er penere enn meg, om han savner dem osv osv Det er helt grusomt, og passer man ikke på hva man sier kan det gå hardt ut over forholdet og...

Har desverre ingen andre råd enn å finne ut hvordan man bedrer selvtilliten sin (noe som er lettere sagt enn gjort, har jeg erfart). For det er som regel i (manglende) selvtillit at problemer som dette ligger.

[Amalie_85]

Husk, det er en grunn for at de ikke er sammen lengre!!

Jeg var og sjalu i begynnelsen, men ikke på samme måte som deg. Men det var p.g.a x min jeg var sjalu fordi han hadde vært utro flere ganger og jeg var redd for at det skulle gjenta seg. Og det er ikke sikkert ho er noe penere enn deg. X til sambo er tynn og kjempe pen syns jeg, men sambo sier han liker meg bedre fordi jeg har former og er mer naturlig. Kanskje er det bare noe han sier. Men det holder for meg

Kanskje det kan være lurt å snakke med noen, f.eks psykolog, bare for å få ut ting og de vet kanskje hva man kan gjøre. Man trenger jo ikke være "gal" for å gå til psykolog

[Gjest Gjest]

Vil nok anbefale terapi hvis ikke du vil at forholdet skal gå en vei...husk, det er en grunn til at du er sjalu, og du må få noen å snakke med.Har du tenkt på at det er faktisk en grunn til at han valgte å bli sammen med deg+ tilbringe tid med deg? kun ha sex med deg? nei se det ja, en terapeut får deg til å endre tankegang, dra dit fort!!1