Gjest Gjest_Arne_* Skrevet 25. november 2007 #1 Skrevet 25. november 2007 Damen min har aldri introdusert meg for dine veninner/kamerater/familie, er dette normalt? Vi har vært samboere i snart et halvt år, og selv om familien hennes bor i en annen by har hun venninder og kamerater her vi bor nå som hun kunne introdusert meg for. Når jeg spør hvorfor hun ikke gjør dette svarer hun bare unnvikende og undskylder seg med at hun ikke har hatt anledning osv. Jeg begyner å lure på om hun er flau over meg. Hennes ekskjæreste var veldig kjekk, så kanskje hun skjemmes over å vise seg med meg (som er mindre kjekk)??? Et annet problem jeg har er at hun ikke vil møte min familie. Jeg tar dette som et tegn på at hun ikke er intressert i et seriøst forhold, men det kan jo hende jeg tar feil. Kanskje hun bare er sjenert? Noen damer her inne som kan hjelpe meg litt?
Gjest StockDama Skrevet 26. november 2007 #2 Skrevet 26. november 2007 Kanskje hun tar det så rolig som overhodet mulig? hvis man ser borti at dere har flyttet sammen..menneh...vet ikke. Spør henne og be om et skikkelig svar?
Gjest Tigress Skrevet 26. november 2007 #3 Skrevet 26. november 2007 Jeg har et forslag til hvorfor hun ikke introduserer deg til venninner og sånt i hvert fall: kanskje hun i en travel hverdag gjerne vil bruke den tiden hun får til venner bare sammen med venner? OK, dette hørtes kryptisk ut, men jeg skal forklare, jeg er nemlig litt slik selv. Jo, når jeg har tid til å treffe venninner og kompiser, så er det såpass sjelden at jeg gjerne vil ha dem i fred, på en måte. Hvis jeg tar med samboeren min, så ville jeg føle at jeg ikke kan snakke med venninnen min om akkurat det som vi har lyst til å prate om, i frykt for å kjede ham. Så derfor vil jeg helst ha dem for meg selv, ellers er liksom det møtet litt bortkastet på et vis... Skjønner du? De fleste vennene mine treffer jeg bare en fire-fem ganger i året, og da ønsker både de og jeg å få være i fred, da kan vi være helt "frie". Men familie, tja, kanskje hun bare er sjenert, ja. Eller så kan det jo tenkes at hun føler at hun må ha opptjent seg litt tid før hun har lyst til å presenteres. Jeg har vært sammen med kjæresten min i over tre år, jeg traff moren hans i sommer - det bare passet seg ikke sånn. Du, hvis jeg er veldig uklar, eller du trenger en bedre forklaring, så gir jeg gjerne det.
jente 79 Skrevet 26. november 2007 #4 Skrevet 26. november 2007 Jeg synes det høres litt rart ut. Klart jeg synes ofte det er koselig å møte venner uten mannen. Rett og slett fordi vi trenger å ha litt tid hver for oss også. Men jeg var veldig stolt av å vise han fram første gang... Kan hende hun synes det er litt skummelt. Prøv å snakke med henne. Si hvordan du føler det. Rart at hun vil bo sammen med deg, men ikke hilse på familien din eller vise deg fram...
Gjest Gjest_Arne_* Skrevet 26. november 2007 #5 Skrevet 26. november 2007 Ja jeg synes jo det er litt trist. Ang familie så har hun sagt rett ut at hun ikke vil møte dem fordi hun synes det blir "så rart". Jeg føler dette er ganske umodent for en jente på 25 år, og blir mistenksom om det ligger noe mer bak. Jeg har ikke selvtilliten på topp, og tolker væremåten hennes i denne situasjonen dithen at hun vil holde litt avstand og ikke bli for seriøs.
Gjest Pax Skrevet 26. november 2007 #6 Skrevet 26. november 2007 Kanskje hun ikke har så mange venner? Kanskje hun synes det er tidlig å introdusere deg for familien enda?
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2007 #7 Skrevet 26. november 2007 Ja jeg synes jo det er litt trist. Ang familie så har hun sagt rett ut at hun ikke vil møte dem fordi hun synes det blir "så rart". Jeg føler dette er ganske umodent for en jente på 25 år, og blir mistenksom om det ligger noe mer bak. Jeg har ikke selvtilliten på topp, og tolker væremåten hennes i denne situasjonen dithen at hun vil holde litt avstand og ikke bli for seriøs. Jeg også vegrer meg for å ta med folk til foreldrene mine. Det er hovedsaklig fordi mine foreldre er veldig skeptisk til fremmede, og -veldig- kritisk. De er hyggelige der og da, men etterpå når besøket er gått kommenterer de -alt- de kan komme på. "-det- håret".. og "-den- teite jobben", osv. Og det vil jeg rett og slett spare en kjæreste for. Jeg synes det er ekkelt å vite at i det vi går ut døren så setter de to i gang å gjøre narr bak vår rygg.
Gjest Gjest_Arne_* Skrevet 26. november 2007 #8 Skrevet 26. november 2007 Kanskje hun ikke har så mange venner? Kanskje hun synes det er tidlig å introdusere deg for familien enda? Hun har veldig mange venner. Hun treffer dem ikke så ofte dog, kanskje annenhver uke. Jeg har tenkt litt på at det kan være grunnen til at hun ikke vil la meg møte dem. Men jeg ser ingen grunn til hvorfor hun nekter å møte min familie. I en periode i høst var vi nødt til å bo i hver vår by (jeg med mindre foreldre og hun hos sine) og vår eneste sjanse til å tilbringe mer enn noen timer sammen var om en av oss overnattet hos den andres foreldre. Litt spesielt i vår alder selvsagt, så jeg forstår at hun ikke var overbegeistret, men man savner hverandre jo når man ikke får sett hverandre på tre uker. Men hun fant altså ut at det å møte mine foreldre var værre enn å ikke se meg på tre uker. Jeg finner slikt veldig sårende, og det har jeg også fortalt henne.
Rosalie Skrevet 26. november 2007 #9 Skrevet 26. november 2007 Jeg hadde blit veldig skuffet og ganske så skeptisk dersom jeg ikke ble involvert i omgangskretsen til personen jeg skal dele resten av livet med. Hvor lenge skal dette vare? Vil personen alltid være sær ift. familie og venner? Jeg kunne ikke levd slik i lengden, og er redd for at jeg ville git opp forholdet ganske kjapt dersom den andre personen var så tilbakeholden og sær.
Gjest s0l Skrevet 27. november 2007 #10 Skrevet 27. november 2007 Hvis hun er veldig sjenert kan jeg forstå at hun ikke har kjempelyst til å møte dine foreldre (hater slikt selv).. Grunnen til at hun ikke vil introdusere deg for sine foreldre kan vel være så mangt - kanskje hun skammer seg over dem av en eller annen grunn? Kanskje de ikke har så godt forhold? Men, jeg må si jeg hadde reagert akkurat som deg hadde jeg vært i ditt sted...
Gjest forundret Skrevet 27. november 2007 #11 Skrevet 27. november 2007 Hva legger folk i det å bli samboere idag? Da jeg og mannen ble samboer så var det fordi vi ønsket å leve sammen og vi introduserte hverandre for hverandres venner og familie, det hadde vi forresten gjort før vi tok skrittet med å flytte sammen. Det var en helt naturlig følge av vår beslutning følte vi. Men kanskje det er annerledes idag?!
Gjest =tentacle= Skrevet 27. november 2007 #12 Skrevet 27. november 2007 Jeg synes det lukter en som ikke er så ivrig etter å vise fram kjæresten, dessverre. At hun ikke løper rundt på introduksjonstur er greit, men å ikke treffe noen etter 6 mnd samboerskap er aktiv unngåelse. Beklager.
LilleLy Skrevet 27. november 2007 #13 Skrevet 27. november 2007 Jeg husker iallfall at jeg ville vente en stund med å introdusere min kjæreste til familien, men tror ikke det tok mer enn tre måneder, og selvsagt lenge før vi flyttet sammen (men så brukte vi noen år på å komme så langt også). Når det gjelder kollegaer og venner har jeg det nok litt på samme måte. Jeg har på en måte ulike miljøer. I det ene miljøet er vi mange som har kjærester, men foreløpig har de fleste av oss ikke møttes med partner. Vi er både gutter og jenter som driver idrett på et mixlag, og er også noe sammen ellers. Min mann har heller aldri tidligere vist interesse for slike "kollegaer" eller hva jeg skal kalle det, men nå vurderer vi å ha en fest så blir det nok muligheter for at alle kan treffe alle og at ev. sjalusiproblemer eller andre ting ordnes opp i
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå