Til alle, særlig politikere, hilsen en "familiearbeidende".

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg ønsker et velferdssystem der de som ønsker å være lengre sammen med barna på heltid, utover fødselspermisjonen, kan det. Hva med å starte med å la mor og far kunne opparbeide seg rett til fødselspenger under omsorgspermisjon tatt i tilknytning til fødselspermisjon (slik som i Sverige), eller øke kontantstøtten betraktelig?

I dag legges det opp til at den riktige omsorgen for et barn er å "sette det vekk" ved ni-md-alderen/ettårsalderen. Begge foreldrene skal så være i jobb mens tilfeldige barnehageansatte eller dagforeldre oppdrar barnet.

Jeg er uenig i at dette skal lanseres som en løsning for alle, slik alle politikere, bortsett fra KrF, gjør. Et samfunn bør bestå av muligheten til å velge. Langsiktig tror jeg at det vil tjene alle. Jeg vil lansere et nytt ord i stedet for "hjemmeværende": "familiearbeidende"!

I en debatt her på sidene ang. "hjemme vs barnehage", mener en mor at barnet må være i barnehage for å utvikle "sosiale egenskaper". Hun skriver at det ikke skjer når barnet er sammen med deg, dersom jeg forstår deg rett. Det synes jeg da er å undervurdere seg selv som mor, for ikke å snakke om alle andre mødre og fedre som velger å være sammen med barna sine i stedet for å la andre voksne være det. Dersom det er snakk om å være sammen med andre barn, så finnes det mange muligheter, gratis, som åpne barnehager, eller betalt, som sang, svømming mm.

Vi lever i en tid der trenden er å ha barna i barnehage.

"Alle" mener at det er riktig og gjentar uttrykk som politikere og media gang på gang har brukt, som "sosialisering", "integrering" osv.

Etter en hver trend kommer en mottrend. Jeg vil gjerne at politikerne kommer på banen nå, og ikke bare bygger under trender som allerede er eller utvikler disse. Utfordringen til deg/dere er: Jeg vil kunne velge å være sammen med barnet mitt til det er tre år. Hvordan kan dere legge til rette for dette økonimisk?

Klarer dere det, lover jeg å jobbe vettet av meg til jeg er minst 80

[Saeria]

Hva tror du ikke dette kommer til å koste? Hvor skal vi få pengene fra? Du er nok ikke den eneste som vil være hjemme lenge. Dessuten kan du ikke garantere at du kan jobbe til du er 80.

Det hadde vært topp med en god ordning som lot en av foreldrene være hjemme et par år, eller at begge deler denne ordningen, men barna har absolutt godt av å være med andre barn. Det har faktisk veldig mye å si for sosialiseringen. Tenk hvordan det vil være for et barn å begynne på skolen, uten å knapt ha vært med et barn tidligere. En kan ikke forvente at dette barnet skjønner de andres koder for lek, og normer for hvordan en skal te seg i sampillet med de andre. Dette er noe barnet utvikler når det er med andre barn.

Endret 25. november 2007 av Saeria

[ToveM]

Det går an å være hjemme med barn og likevel treffe andre unger...det finnes åpne barnehager (i alle fall her). Det finnes miniklubber, her har kirken formiddagstreff for barn. så mulighetene er der hvis en bare vil.

De to eldste mine gikk i barnehage, yngstemann ikke, hun var hos en nabo noen dager i mnd, når jeg hadde vært på jobb om natten. Men ingen av de andre har vært/er så sosial som henne hun kommer lett i kontakt med andre unger uansett hvor hun er, og uansett hvilket språk de andre ungene snakker. Mens guttene aldri turde å snakke med unger de ikke kjente...

Endret 25. november 2007 av ToveM

[brumma*]

Jeg tror ikke barn av hjemmeværende lider noen nød (jeg har selv en mamma som var hjemmeværende i flere år), og jeg tror ikke barn i barnehager lider noen nød (så lenge vi ikke snakker 10-timers dager, aldri fri osv.). Jeg mener hver enkelt familie får gjøre det som passer dem, og det som de har mulighet til.

Men, jeg mener man ikke kan forvente å få betalt for å være hjemme med barna sine. Hvis alle skal være hjemme i årevis med lønn, hvem skal da tjene inn disse pengene?

[Gjest nimbus]

Jeg blir litt provosert. Hvem mener du skal betale for at du ikke gidde å jobbe fordi du vil være hjemme og kose deg med barna? Les den tråden om å ha råd til å være hjemme med barn, du. Du må gjerne være hjemmeværende (eller familiearbeidende om du vil), men da får dere finansiere det selv. Ærlig talt!

Og det "legges ikke opp til at barn skal settes vekk ved ett års alderen", Norge har både best barnehagedekning og best permisjonsordninger i verden så vidt jeg vet. Vær takknemlig for det året fri med lønn vi har, og trekk sugerøret ut av statskassa.

[Yrjenia]

Jeg tror nok etter hvert vil man innse at det slett ikke er bra for barn å være mye i barnehage. <Det vil bli mer akseptert å være hjemme med barn, og da vil også politikerene fatte interesse for temaet......

[Gjest imli]

Jeg tror heller ikke det er bra for barna å være i barnehage fra de er ett år til de begynner på skolen.

Jeg vil være hjemme med mine barn, men forventer ikke at staten skal gi meg lønn for det, utover barnetrygd, som alle får, og kontantstøtte. Tror heller ikke ts ber om lønn for å være hjemme med barna, men heller spør etter bedre løsninger ift det å være hjemmearbeidende/større valgfrihet ift hjemme vs barnehage.

Og jeg synes det er svært nedlatende når enkelte påstår at de som er hjemme med barna sine "ikke gidder å jobbe, men er hjemme å koser seg med barna". Folk som har barn i b.hage og er hjemme i fødselspermisjon presterer jo feks å si at det er slitsomt å ha begge barna hjemme, derfor sender man det andre i b.hage! (Nei, alle som velger denne løsningen sier ikke det, men jeg har hørt det fra flere hold.)

[brumma*]

Mulig jeg ikke burde brukt ordet "lønn", men TS etterspør jo mer penger for å være hjemmeværende (et ønske om at kontantstøtten skal øke betraktelig). Jeg skjønner ikke hvorfor det forventes at staten skal betale for at man velger å ikke jobbe. Flott om noen ønsker å være hjemme med barna sine, men da får man prioritere sånn at man kan klare seg på én inntekt. Mener jeg.

Og jeg lurer fortsatt på hvor pengene til disse "lønningene" (den betraktelig økte kontantstøtten) skal komme fra.

[Gjest imli]

Mulig jeg ikke burde brukt ordet "lønn", men TS etterspør jo mer penger for å være hjemmeværende (et ønske om at kontantstøtten skal øke betraktelig). Jeg skjønner ikke hvorfor det forventes at staten skal betale for at man velger å ikke jobbe. Flott om noen ønsker å være hjemme med barna sine, men da får man prioritere sånn at man kan klare seg på én inntekt. Mener jeg.

Og jeg lurer fortsatt på hvor pengene til disse "lønningene" (den betraktelig økte kontantstøtten) skal komme fra.

Når man er hjemme med barn gjør man faktisk en jobb - man har omsorg for og oppdrar barn - istedetfor at barnehage gjør det. Jeg mener ikke at kontantstøtten bør økes så mye, men jeg mener den bør opprettholdes i alle fall. Husk at barnehager også er sponsa av staten.

Vi kommer i allle fall til å basere oss på en inntekt, og så ta det andre vi kan få som et pluss. Er vel ingen som baserer seg på å få masse penger for å være hjemme med barna sine, men mange etterlyser større valgfrihet.

For øvrig mener jeg de aller fleste har råd til at en av foreldrene er hjemmeværende, selv om den andre ikke tjener så bra (min mann tjener under 300.00 så vi er ikke rike) - det er snakk om prioritering.

[Gjest Gjest_pepperkake_*]

I dette lille landet som kalles Norge skal vi være svært heldig for at det faktisk er mulig å være hjemme med barne så lenge som vi er.Tror nok vi er litt bortskjemte her ja!

[brumma*]

Når man er hjemme med barn gjør man faktisk en jobb - man har omsorg for og oppdrar barn - istedetfor at barnehage gjør det. Jeg mener ikke at kontantstøtten bør økes så mye, men jeg mener den bør opprettholdes i alle fall. Husk at barnehager også er sponsa av staten.

Ja, barnehager er sponset av staten, men det er jo nettopp for å få folk ut i jobb. Norge trenger mer arbeidskraft, skatteinntekter for å finansiere velferdsgoder osv. Man sitter selvfølgelig ikke på ræva hjemme (forhåpentligvis), men jeg synes ikke at fellesskapet skal betale foreldre for å ikke jobbe ute. Man får ikke penger for å ikke bruke andre tjenester, så hvorfor få penger for å ikke bruke barnehage?

[Gjest Gjest]

Hva tror du ikke dette kommer til å koste? Hvor skal vi få pengene fra? Du er nok ikke den eneste som vil være hjemme lenge. Dessuten kan du ikke garantere at du kan jobbe til du er 80.

Det hadde vært topp med en god ordning som lot en av foreldrene være hjemme et par år, eller at begge deler denne ordningen, men barna har absolutt godt av å være med andre barn. Det har faktisk veldig mye å si for sosialiseringen. Tenk hvordan det vil være for et barn å begynne på skolen, uten å knapt ha vært med et barn tidligere. En kan ikke forvente at dette barnet skjønner de andres koder for lek, og normer for hvordan en skal te seg i sampillet med de andre. Dette er noe barnet utvikler når det er med andre barn.

Valgfriheten kommer til å koste mindre enn sykefraværet, som er et resultat av slitne foreldre (se andre innlegg på sidene her). Nå brenner foreldre sitt lys i begge ender, de har lange dager, alt for mange plikter, ingen forståelsesfulle arbeidsgivere og konstant dårlig samvittighet for ett eller annet.

Du skriver at et barn må i barnehage for å sosialiseres. Det høres ut som om du tror at et barn som ikke er i barnehage ikke jevnlig møter andre barn eller, for den saks skyld, mennesker. Vi møter jevnlig familie og venner, og deres barn. Kontakten er stabil og hyppig. Et motargument er at ikke alle har det. Ja, det stemmer. Vi er alle forskjellige. Erog er det litt for enkelt å si at barn som ikke er i barnehage ikke får sosial trening, eller at barn som er i barnehage mangler engasjerte foreldre og får tilfeldig oppdragelse.

[Gjest Gjest_Eva_*]

Jeg blir litt provosert. Hvem mener du skal betale for at du ikke gidde å jobbe fordi du vil være hjemme og kose deg med barna? Les den tråden om å ha råd til å være hjemme med barn, du. Du må gjerne være hjemmeværende (eller familiearbeidende om du vil), men da får dere finansiere det selv. Ærlig talt!

Og det "legges ikke opp til at barn skal settes vekk ved ett års alderen", Norge har både best barnehagedekning og best permisjonsordninger i verden så vidt jeg vet. Vær takknemlig for det året fri med lønn vi har, og trekk sugerøret ut av statskassa.

Hva er det som provoserer deg? Manglende forståelse av at det å ta seg av ett eller flere barn faktisk er en viktig jobb for foreldre? En jobb som selvfølgelig skal kunne lønnes, på lik linje med "utearbeid"? De tre første årene er viktige for en liten tass. Stabil voksenkontakt er viktig. Om den lille er så heldig å få det i en barnehage, er det bra. Om en eller to foreldre kan få lov til å velge å ta den jobben, ja, så er det bra det også. Jeg snakker om at valgfriheten mangler i vårt samfunn.

Vi er ikke verdens beste, ikke på valgfrihet og ikke på samfunn. NOrge ynder å fremstille seg selv som best i alt, men har du tid, så prøv å finn ut av hvordan de har det i nabolandet ditt, Sverige. : )

[Saeria]

Man kan redusere stillingen sin? Et alternativ er å ha barnet deltid i barnehagen og ha det hjemme deltid. Man kan se seg om etter ny jobb i løpet av permisjonstiden, hvis en vet at arbeidsgiver ikke tar hensyn til de med barn. Det finnes faktisk forståelsesfulle arbeidsgivere også.

Det er klart det er alternativer til barnehage (sa jeg at barnehage var det eneste alternativet til sosialisering?), men det vil alltid være de foreldre som ikke har mulighet til å la barna sosialiseres like godt som i en barnehagesetting.

Ta f.eks. innvandrerkvinner (førstegenerasjons/nyankomne). Dette er en gruppe hvor mange mødre ikke er stø i norsk, eller kan et eneste ord norsk, og hvor hun heller ikke arbeider. Undersøkelser viser at i denne typen familier er det også større sjans for at far har en dårlig betalt jobb og dermed ikke råd til barnehage. De pengene de evt. får i stønader, går til familien og de barna foreldrene lar barnet sitt være med, er ofte barn i familier som er i samme situasjon.

Det er nok heller ikke sikkert hver bidige kommune har en åpen barnehage eller andre gode alternativer og hvor avstander gjør at barnehagen er det beste treffstedet for barn. Noen bor faktisk litt ukurant til.

Jeg skal ikke nekte for at sånn som samfunnet er i dag, og med den levestandarden vi ser på som normalen, fordrer to inntekter. Allikevel kan man i mange tilfeller tilpasse seg en hverdag med litt mindre inntekter.

Endret 25. november 2007 av Saeria

[*Mina*]

Når man er hjemme med barn gjør man faktisk en jobb - man har omsorg for og oppdrar barn - istedetfor at barnehage gjør det. Jeg mener ikke at kontantstøtten bør økes så mye, men jeg mener den bør opprettholdes i alle fall. Husk at barnehager også er sponsa av staten.

Vi kommer i allle fall til å basere oss på en inntekt, og så ta det andre vi kan få som et pluss. Er vel ingen som baserer seg på å få masse penger for å være hjemme med barna sine, men mange etterlyser større valgfrihet.

For øvrig mener jeg de aller fleste har råd til at en av foreldrene er hjemmeværende, selv om den andre ikke tjener så bra (min mann tjener under 300.00 så vi er ikke rike) - det er snakk om prioritering.

Når du velger å få barn, så velger du også å oppdra barna. Det er helt og holdent ditt og mannens valg, og staten skal ikke sponse oss mer bare fordi vi velger å få barn.

Og man klarer seg fint på en inntekt, så lenge man prioriterer annerledes i den perioden man bare har en inntekt.

[Gjest imli]

Når du velger å få barn, så velger du også å oppdra barna. Det er helt og holdent ditt og mannens valg, og staten skal ikke sponse oss mer bare fordi vi velger å få barn.

Og man klarer seg fint på en inntekt, så lenge man prioriterer annerledes i den perioden man bare har en inntekt.

Men staten sponser jo barnehager og dermed sponser de jo folk som får barn åkke som.

[Gjest imli]

Ja, barnehager er sponset av staten, men det er jo nettopp for å få folk ut i jobb. Norge trenger mer arbeidskraft, skatteinntekter for å finansiere velferdsgoder osv. Man sitter selvfølgelig ikke på ræva hjemme (forhåpentligvis), men jeg synes ikke at fellesskapet skal betale foreldre for å ikke jobbe ute. Man får ikke penger for å ikke bruke andre tjenester, så hvorfor få penger for å ikke bruke barnehage?

Å være hjemmearbeidende er jo også en jobb.

[Gjest Blondie65]

Jeg er ikke for at staten skal øke kontantstøtten eller betale ut lønn til de som er hjemme med barn.

Det jeg DERIMOT er for er at man får en frikvote i f.t. pensjon som gjør at man ikke taper pensjonspoeng for å være hjemme. Det hadde vi før, da var det de 20 beste årene som gjaldt som opptjening. Nå har de tatt vekk denne "beste års regelen" og samtidig øket inntjeningen for full pensjon til 30 år. Dette er noe som rammer kvinner som er hjemme med barn eller som arbeider deltid hardt. Det må vi få endret.

[Rosalie]

Men staten sponser jo barnehager og dermed sponser de jo folk som får barn åkke som.

Grunnen til at staten støtter barnehageplasser, er at man trenger at folk går ut i jobb og ikke diller rundt hjemme. I tillegg til at det gir økt verdiskapning, ved at man får flere ut i inntektsgivende arbeid - både de foreldrene som ikke trenger å være hjemme med små barn i mangel på barnepass og de som jobber i barnehagen, i fra assistenten til styreren. Dessuten gir barnehagen en trygghet som en dagmamma ikke gir, ved at den gir et pedagogisk tilbud og er under offentlig kontroll. Den er også en arena hvor man kan plukke opp adferdsproblemer og familiære problemer tidlig.

Å være hjemmearbeidende er jo også en jobb.

Nei.

[Gjest imli]

Grunnen til at staten støtter barnehageplasser, er at man trenger at folk går ut i jobb og ikke diller rundt hjemme. I tillegg til at det gir økt verdiskapning, ved at man får flere ut i inntektsgivende arbeid - både de foreldrene som ikke trenger å være hjemme med små barn i mangel på barnepass og de som jobber i barnehagen, i fra assistenten til styreren. Dessuten gir barnehagen en trygghet som en dagmamma ikke gir, ved at den gir et pedagogisk tilbud og er under offentlig kontroll. Den er også en arena hvor man kan plukke opp adferdsproblemer og familiære problemer tidlig.

Nei.

Vel. Hjemmearbeidende går ikke å "diller rundt hjemme". Synes det er veldig nedlatende av deg å komme med slike karakteristikker. Å ha omsorg for, og oppdra barn, er en jobb. Enten dette skjer i barnehage, hos dagmamma eller hjemme hos mamma/pappa.

Synes faktisk det er ganske ille at folk må forsvare at de ønsker å oppdra sine egne barn. Ingen som kritiserer folk som overlater halve omsorgen til barnehagen!