Nytt forhold

[Baby]

Har fått meg ny kjærste etter å ha vært alene i 4 år. Har syns det har vært helt greit å være alene med barnet mitt disse årene, jeg har trivdes som singel. Har hele denne tiden tenkt at jeg har det fint uten noen mann. Nå har jeg da truffet denne nye fyren og det er jo veldig koselig og ha noen å være sammen med, men samtidig savner jeg den friheten til å bare være meg som jeg hadde før. Sa tidlig fra at jeg ville gå rolig frem for dette kom til å bli en stor overgang for meg. Syns alikevel han presser meg til å være mer sammen med han enn jeg egentlig ønsker. Vet ikke helt hvordan jeg skal legge dette frem for han. Forholdet er jo ganske ferskt, 2 mnd, så jeg vet ikke helt hvor dette bærer. Føler at jeg trenger en del alenetid forsatt, har ikke mye av det pga barnet jeg er alene med.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg ikke blir fornøyd med den oppmerksomheten jeg får fra denne fyren. Vi har deilig sex, og han er bare snill og god. Burde jo være kjempe fornøyd, men ser heller etter negative egenskaper hos han. Sånn har jeg vært i mine tidligere lange forhold også, og blir i grunn ganske irritert på meg selv for det. Vet jo at det ikke kommer en prins ridende på en hvit hest og tar meg med til en rosa sky heller. Hadde sikkert ikke vært fornøyd da heller forresten.

Hva kan jeg gjøre for å bli mer fornøyd med det jeg har??

[Lykkelig eks-frue]

Hei

Jeg har selv ikke vært alene like lenge som deg, men føler som deg at det er helt i orden å være alene med ungene. Jeg trivdes faktisk med livet slik det var

For en stund tilbake traff jeg en ny mann gjennom bekjente. Vi fant tonen og startet et forhold. For meg gikk det altfor fort frem, han ville gjøre alt på en gang. Og være mye mer sammen enn det jeg følte jeg hadde plass til akkurat der og da.

Nå angrer jeg på at jeg ikke sa stopp i starten av forholdet når jeg merket mine følelser. Jeg skulle ha bremset utviklingen litt, ikke bare latt det gå.

For nå sitter jeg ikke med noen kjærlighetsfølelser igjen for min nye. Han bare irriterer meg, og vi har gjort det slutt. For meg er friheten og uavhengighet og enetid viktig. Jeg visste jeg trengte dette, men lot meg dra inn i noe jeg ikke ville. Og enden ble at jeg gjorde det slutt fordi jeg følte meg fanget og kvelt.

Jeg tror at om jeg hadde klart å gi klarere beskjeder i starten kunne vi fått det til å fungere. Men dessverre var jeg for feig og det endte som nå.

Mitt råd er å gi beskjed om at du heller vil ta det litt roligere i starten og håpe at du etterhvert er klar for et mer intenst forhold.

[Baby]

Hei

Jeg har selv ikke vært alene like lenge som deg, men føler som deg at det er helt i orden å være alene med ungene. Jeg trivdes faktisk med livet slik det var

For en stund tilbake traff jeg en ny mann gjennom bekjente. Vi fant tonen og startet et forhold. For meg gikk det altfor fort frem, han ville gjøre alt på en gang. Og være mye mer sammen enn det jeg følte jeg hadde plass til akkurat der og da.

Nå angrer jeg på at jeg ikke sa stopp i starten av forholdet når jeg merket mine følelser. Jeg skulle ha bremset utviklingen litt, ikke bare latt det gå.

For nå sitter jeg ikke med noen kjærlighetsfølelser igjen for min nye. Han bare irriterer meg, og vi har gjort det slutt. For meg er friheten og uavhengighet og enetid viktig. Jeg visste jeg trengte dette, men lot meg dra inn i noe jeg ikke ville. Og enden ble at jeg gjorde det slutt fordi jeg følte meg fanget og kvelt.

Jeg tror at om jeg hadde klart å gi klarere beskjeder i starten kunne vi fått det til å fungere. Men dessverre var jeg for feig og det endte som nå.

Mitt råd er å gi beskjed om at du heller vil ta det litt roligere i starten og håpe at du etterhvert er klar for et mer intenst forhold.

Takk for tilbakemelding.

Kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg trenger også mye enetid, og når man har barn har man i utgangspunktet ikke så mye av dette, og enda mindre blir det når man er i et forhold.

Har fortalt han flere ganger om at jeg får litt panikk når det blir for intenst, men det virker som om han glemmer det.

Sa også klart i fra om at jeg ville han skulle omgås sine venner som før, sånn at vi ikke hele tiden skulle være sammen. Nå har visst ikke disse vennene så mye tid til å være med han for tiden pga nyfødte barn o.l. Derfor blir det til at han maser på meg, gir meg litt dårlig samvittighet hvis jeg ikke har tid/lyst til å se han en kveld. Vil overnatte stadig vekk, mens jeg sover best alene.

Han var selv veldig klar på det i begynnelsen at han også ville ta det med ro, men det gikk visst for over. "Vi er som skapt for hverandre", "Dette er bare så riktig" osv... Det er jo veldig koselig, men samtidig skremmende og litt kvelende.

Skulle ønske jeg bare kunne glede meg over at det er noen som liker meg så godt.

Huff det skal ikke være lett.

Vi skal en weekendtur i desember, får se hvordan det går og ta en avgjørelse etter den.

[Gjest Gjest Julie]

Har fortalt han flere ganger om at jeg får litt panikk når det blir for intenst, men det virker som om han glemmer det.

Sa også klart i fra om at jeg ville han skulle omgås sine venner som før, sånn at vi ikke hele tiden skulle være sammen. Nå har visst ikke disse vennene så mye tid til å være med han for tiden pga nyfødte barn o.l. Derfor blir det til at han maser på meg, gir meg litt dårlig samvittighet hvis jeg ikke har tid/lyst til å se han en kveld. Vil overnatte stadig vekk, mens jeg sover best alene.

Han var selv veldig klar på det i begynnelsen at han også ville ta det med ro, men det gikk visst for over. "Vi er som skapt for hverandre", "Dette er bare så riktig" osv... Det er jo veldig koselig, men samtidig skremmende og litt kvelende.

Det høres egentlig ikke bra ut når den ene vil være mer sosial og intens enn den andre, i form av å pushe på. Du har sagt at du vil ta dette litt rolig, han sier han forstår men likevel pusher han på og forteller deg hvor perfekt dere passer.

Kan det hende at det ville være svært perfekt for ham å bli sammen med deg nå, fordi det er beleilig i hans liv å gå inn et 24t/d forhold?

Jeg synes ikke det høres riktig ut at han skal presse seg på med overnattinger og se deg mer enn du ønsker bare fordi vennene hans har fått barn og at han føler seg rastløs og vil underholdes.