Kan noen forklare meg?

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Her er saken:

Jeg har datet en kar i noen måneder. Vi har hatt sex. Hatt det mye moro, funnet på mange ting.

Jeg falt for ham, og det sa jeg til ham.

Han synes jeg er helt fantastisk. Men han tør/vil ikke binde seg. Han vil ikke miste meg, og hvis(!) jeg finner en annen, da blir han lei seg. Men han tør ikke binde seg.

Han er visst blitt såpass "gammel" at han føler at den han blir sammen med nå, det er den han skal gifte seg med. Og da får han panikk.

Hvem har sagt at jeg vil gifte meg med ham?? Det aner jeg jo ikke selv en gang!

Kan noen forklare meg tankegangen hans? Jeg skjønner ikke hvordan det her fungerer!

På den ene siden er jeg kjempesinna og irritert på ham. Vi har det så bra sammen. Jeg fatter ikke at han er villig til å la alt bare renne bort. Samtidig så vil han ikke miste meg.

Men jeg vil jo ha ham i livet mitt! Han har noen kvaliteter ved seg som jeg ikke har sett på lenge, og hos svært få.

RÅÅÅD!

På forhånd takk

[*Mina*]

Høres ut som han vil ha deg, men samtidig er han ikke interessert nok til å binde seg til deg.

[Gjest Gjest]

Kanskje han distanserer seg følesesmessig fordi da blir ikke nedturen så vond når du dumper han?

[Gjest TS]

Hei og takk for så raskt svar!

Jeg har tenkt på begge deler... At han ikke er interessert nok, eller at han rett og slett distanserer seg.

Altså... Jeg vil bare vite hvor jeg har ham. Litt sånn - kan jo godt være vi er lei av hverandre om en måned. Eller kanskje vi fremdeles synes hverandre er spennende om 5 måneder! Ingen som vet hva som skjer.

På den ene siden er jeg irritert. Jeg føler jeg har kastet bort nok tid på menn som ikke vet hva de vil. Jeg vil ikke kaste bort mer tid på en som ikke ser hva jeg kan gi...

Men han gjør det vanskelig ved å være det mennesket han er! Som sagt, han har noen kvaliteter som jeg virkelig verdsetter og "leter" etter...

Å Gud, jeg er så frustrert!!

[nettvenninnen]

Menn er egentlig flinke på å si det de mener. Og her sier han rett ut (men denne gangen med mine ord) at han her og nå ikke helt ser at du er den han skal gifte seg med. Men at han har litt "panikk" (begynner å bli litt gammel), så hvis han mister deg er han redd han angrer og at han da aldri vil få muligheten igjen. Og skulle du finne en annen, så har i hvertfall båten gått...

Du får kanskje overbevise han om at det er deg han mer enn gjerne ser for seg sammen med i fremtiden også :love: Og hvis ikke, så sørg for at han angrer på at det ikke ble deg....(og håp på at han blir singel for resten av livet...he he).

Endret 24. november 2007 av nettvenninnen

[Darksun]

Jeg kan bare snakke ut i fra det jeg mener selv og aner ingenting om hva denne mannen mener føler, men et par ting slår meg:

-Kanskje du går litt for fort fra med å bli offisielt sammen?

Heiduvarpenherertelefonnummeretmittjegflytterinnimorgen! Sånnt skremmer iallefall meg veldig.

-Kanskje han er redd for å miste deg?

Høres litt ulogiskt ut, jeg vet det, men har vært i samme situasjon selv så jeg skal prøve å forklare.

Så fort man blir sammen så flytter hun inn og kaster ut alle Megadeth cd-ene mine og selger go bilen min, vi må nemlig ha en stasjonsvogn når ungen kommer.

Men jeg vil ikke ha unge og da slår hun opp flytter ut og herper leiligheten og koker kaninen min.

Jeg vet dette overhode ikke stemmer, men mange får i større eller mindre grad sånne tanker og derfor blir litt skremt av progresjon.

Derfor føler han kanskje at status quo er det beste for alle?

Greit det var dårlig eksempel, men det er ikke så lett å forklare følelser og alt det der.

[Gjest TS]

-Kanskje du går litt for fort fra med å bli offisielt sammen?

Heiduvarpenherertelefonnummeretmittjegflytterinnimorgen! Sånnt skremmer iallefall meg veldig.

-Kanskje han er redd for å miste deg?

Høres litt ulogiskt ut, jeg vet det, men har vært i samme situasjon selv så jeg skal prøve å forklare.

Så fort man blir sammen så flytter hun inn og kaster ut alle Megadeth cd-ene mine og selger go bilen min, vi må nemlig ha en stasjonsvogn når ungen kommer.

Men jeg vil ikke ha unge og da slår hun opp flytter ut og herper leiligheten og koker kaninen min.

Jeg vet dette overhode ikke stemmer, men mange får i større eller mindre grad sånne tanker og derfor blir litt skremt av progresjon.

Derfor føler han kanskje at status quo er det beste for alle?

Greit det var dårlig eksempel, men det er ikke så lett å forklare følelser og alt det der.

Fantastisk!!!

Altså... Jeg trenger ikke å bli offisielt sammen med ham. Jeg trenger å vite hvor jeg har ham. Vi kan være som nå i flere måneder til, vi, men da må jeg bare vite at jeg er mer enn bare sex for ham. Og han sier jo at jeg er det... Men han har altså panikk!

Så kan hende jeg har uttrykt meg helt feil!! Kanskje snakker jeg altfor mye som en jente, slik at han tror det siste du sier?

Hvis vi fremdeles synes hverandre er spennende om fem måneder, så er det jo ikke så mye å lure på lenger! Men kanskje han ikke forstår at jeg er villig til å gi så mye tid...?

Okei... Menn: hvordan skal jeg som dame si dette til en mann, uten at det høres ut som en beskyldning eller lurespørsmål eller lignende??

Tusen takk for svar!!

[Frey]

Hvorfor skal alle damer snakke om alt hele tiden og overanalysere alt? Ja, jeg er dame selv, men akkurat den der skjønner jeg ikke.

Hvorfor slapper du ikke heller litt av og har det gøy sammen med mannen istedenfor å dra inn fremtiden? Det blir tidsnok alvor om det er meant to be om man ikke skal jage det

[Darksun]

Skjønner virkelig ikke helt behovet for å vite hvor du har han.

Hvis han ikke driver på med noen andre og liker deg er vel saken grei?

[Nabodama]

Her er saken:

Jeg har datet en kar i noen måneder. Vi har hatt sex. Hatt det mye moro, funnet på mange ting.

Jeg falt for ham, og det sa jeg til ham.

Han synes jeg er helt fantastisk. Men han tør/vil ikke binde seg. Han vil ikke miste meg, og hvis(!) jeg finner en annen, da blir han lei seg. Men han tør ikke binde seg.

Han er visst blitt såpass "gammel" at han føler at den han blir sammen med nå, det er den han skal gifte seg med. Og da får han panikk.

Hvem har sagt at jeg vil gifte meg med ham?? Det aner jeg jo ikke selv en gang!

Kan noen forklare meg tankegangen hans? Jeg skjønner ikke hvordan det her fungerer!

På den ene siden er jeg kjempesinna og irritert på ham. Vi har det så bra sammen. Jeg fatter ikke at han er villig til å la alt bare renne bort. Samtidig så vil han ikke miste meg.

Men jeg vil jo ha ham i livet mitt! Han har noen kvaliteter ved seg som jeg ikke har sett på lenge, og hos svært få.

RÅÅÅD!

På forhånd takk

Han vil ha deg NÅ, fram til han møter den det sier "pang" med, altså den han kan tenke seg en framtid med.

Du er der i mellomtiden, men har ikke det som skal til for at han vil være seriøs med deg.

Han føler vel ikke det rette for deg da.

[W. Wallace]

Det første jeg tenkte på når jeg leste innlegget ditt var følgende: (har blitt nevnt tidligere, men du har sikkert godt av å lese det igjen)

Du pusher på for å få det offisielt, eller han oppfatter det på den måten. Han vil kose seg uten å måtte ta en avgjørelse om hus, bil, barn, ekteskap akkurat nå. Hvis du fortsetter å gjøre dette, eller han oppfatter det som at du fortsetter, vil en av to ting skje: han stikker fordi du ikke klarer å slappe av eller mindre sannsynlig: han blir fordi han er redd for å miste deg.

Noen mennesker vil være SIKRE på hva de gjør når de går inn i et forhold, jeg er en av de. Jeg tror ikke på at en forelskelse vil skape et godt samliv gjennom et helt liv. Det har aldri gjort det. Besteforeldrene mine giftet seg fordi de var gjensidig avhengige av hverandre, med tanke på økonomi, mat og barn og holdt sammen fordi det var en synd å skilles. Idag er ikke dette tilfellet, og en annen type kompatibilitet er nødvendig for å holde sammen. Jeg tipper han sjekker den, det ville jeg gjort, og jeg vil gjerne oppfordre deg til å gjøre det også.

Endret 25. november 2007 av W. Wallace