Foreldre med barn som har fått

[Gjest Gjest]

Og som vil fortelle litt om hvordan en fattet mistanke, rettigheter o,l

vennlig hilsen en mamma.

[Gjest tullfrid]

Jeg er ikke en sånn forelder som du spør etter, men lurer bare på hvor dere har fått en slik diagnose? Det er nemlig ingen diagnose som heter "fungerende Asperger". Diagnosen som brukes i Norge er F84.5 Asperger syndrom.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke en sånn forelder som du spør etter, men lurer bare på hvor dere har fått en slik diagnose? Det er nemlig ingen diagnose som heter "fungerende Asperger". Diagnosen som brukes i Norge er F84.5 Asperger syndrom.

Det er ulike grader av asperger.

[Gjest tullfrid]

Ikke diagnostisk.

[Gjest Gjest]

Kjære vene, Tullfrid.... Lever du for å være vanskelig?

Du forstår vel hva ts ønsker av denne tråden? Trenger ikke pirke sånn....

Kanskje du vet hva man skal se etter siden du vet så mye om diagnosen?

Hjelpe i stedet for å gjøre det vanskeligere?????

[Gjest Gjest]

Ikke diagnostisk.

Da har jeg lært noe nytt i dag og..

har du andre ting å fortelle? hvis jeg ramser opp dette

- ikke blikk kontakt/ sidesyn

-umodenhet

- trekker seg til voksne

-ønske om å være med andre barn, men forstår ikke regler i lek/ vansker med sosiale koder, kommer ofte i konflikter

- behov for rutiner, faste plasser- hvis ikke blir det "ramaskrik"

må ha en forutsigbar hverdag

noe av det i hvertfall

[Gjest tullfrid]

Unnskyld, trådstarter. Jeg skrev bare ett lite innlegg til deg, og hadde ingen intensjon om å ødelegge tråden din. De andre innleggene her bør jammen ta sin del av skylda.

Jeg gjentar bare: det finnes bare en diagnose som heter Asperger syndrom i ICD-10, som er det diagnosesystemet som finnes i Norge. Man får den diagnosen samme hva slags "grad" man har, dersom man tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene. Det var bare det jeg ville formidle til trådstarter. Altså at man ikke kan få diagnosen "fungerende Asperger".

Kjære vene...

[Gjest Gjest]

Kjære vene, Tullfrid.... Lever du for å være vanskelig?

Du forstår vel hva ts ønsker av denne tråden? Trenger ikke pirke sånn....

Kanskje du vet hva man skal se etter siden du vet så mye om diagnosen?

Hjelpe i stedet for å gjøre det vanskeligere?????

Det var jeg som skrev dette, og jeg er ikke ts...

Hvilke andre innlegg ser du her Tullfrid? Som ødelegger tråden?

Ellers syns jeg ts fikk litt svar i det ene innlegget som kom inn her..

Jeg har intet å tilføye....

[Gjest tullfrid]

Her er litt info om Asperger, fra Autismeforeningen:

http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp...=1&session=

og her er litt om rettigheter:

http://www.autismeforeningen.no/docs/info_...e_medlemmer.pdf

[Gjest tullfrid]

Det var jeg som skrev dette, og jeg er ikke ts...

Jeg snakket heller ikke til deg, men til trådstarter.

[Gjest Stjernedryss]

Unnskyld, trådstarter. Jeg skrev bare ett lite innlegg til deg, og hadde ingen intensjon om å ødelegge tråden din. De andre innleggene her bør jammen ta sin del av skylda.

Jeg gjentar bare: det finnes bare en diagnose som heter Asperger syndrom i ICD-10, som er det diagnosesystemet som finnes i Norge. Man får den diagnosen samme hva slags "grad" man har, dersom man tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene. Det var bare det jeg ville formidle til trådstarter. Altså at man ikke kan få diagnosen "fungerende Asperger".

Kjære vene...

Snakk om å være vanskelig...og hvorfor i all verden er det nødvendig å gjenta seg selv? Slik jeg forstår det vil TS vite mer om sykdommen for å finne ut om barnet kan ha det. Hva man kaller den er ikke så veldig interessant.

TS: Jeg vet ikke så mye om sykdommen, men jeg vil absolutt oppsøke lege. Greit å få diagnosen så tidlig som mulig slik at man kan få den hjelpen man trenger om det er noe som feiler barnet.

[Gjest spesialpedagog]

På en måte er det litt interessant hva hun kaller det. Jeg er selv spesialpedagog, og lurte faktisk og når jeg så overskriften med denne diagnosen.

Ellers er det ofte vanskelig for menigmann å trekke grensene absolutt mellom ADD, asperger eller høytfungerende autister. Men det er heller ikke vi som skal stille de grensene.

Det man som foreldre, lærere og andre som er i kontakt med barn skal legge merke til er når barnets utvikling er anderledes enn hva man kan forvente. Et barn som ender opp med en av diagnosene over kan ofte (men ikke alltid) ha sein språkutvikling, være lite interessert i kontakt med andre, leke lite rollelek. Mange har ting de er spesielt opptatt av, som dinosaurer mm. (Det ser vi jo og hos helt normale barn) Ellers var linkene til autismeforeningen bra.

Det som jeg personlig synes er litt betenkelig med disse "tunge" diagnosene er at mange ikke ser utviklingspotensialet når de møter barn med slike diagnoser. Barn og ungdom innenfor kategoriene er jo så ulike. Jeg har møtt barn (og voksne som sikkert hadde blitt diagnostisert i dag) som har et bra liv på.

Mange med asperger har evner som gjør dem til enere på sitt felt, mange av de som har gjort det virkelig stort i historien og i samtiden har eller antas å ha denne diagnosen.

Snakk med barnehage / skole. Hør hva de har å si. Få dem eventuelt til å henvise videre il ppt. Jeg vil imidlertid advare mot for tidlige diagnoser (særlig "tunge" diagnoser) Har flere ganger vært borti barn der diagnosen gradvis er blitt endret etter som barnet utvikler seg.

Lykke til!

[la Flaca]

Ellers er det ofte vanskelig for menigmann å trekke grensene absolutt mellom ADD, asperger eller høytfungerende autister. Men det er heller ikke vi som skal stille de grensene.

Asperger er jo nettop høytfungerende autisme.

Jeg ville meldt meg inn i en forening og tatt kontakt med folk der. (står en del på asperger.no også) Har lest litt om asperger selv fordi eldstemann på 3 har vært veldig sjenert, og jeg ville se om hun falt inn under noen "diagnose". Du finner masse info og andre i samme situasjon dersom du søker på nettet. "Asperger forening" for eksempel.

Forøvrig vil jeg si at jeg ikke ser nødvendigheten i å briljere med 484.5 og ICD og gud vet hva. Er det så om å gjøre å fremstille seg selv som ekspert? Beklager avsporing.

[Gjest Gjest]

På en måte er det litt interessant hva hun kaller det. Jeg er selv spesialpedagog, og lurte faktisk og når jeg så overskriften med denne diagnosen.

Ellers er det ofte vanskelig for menigmann å trekke grensene absolutt mellom ADD, asperger eller høytfungerende autister. Men det er heller ikke vi som skal stille de grensene.

Det man som foreldre, lærere og andre som er i kontakt med barn skal legge merke til er når barnets utvikling er anderledes enn hva man kan forvente. Et barn som ender opp med en av diagnosene over kan ofte (men ikke alltid) ha sein språkutvikling, være lite interessert i kontakt med andre, leke lite rollelek. Mange har ting de er spesielt opptatt av, som dinosaurer mm. (Det ser vi jo og hos helt normale barn) Ellers var linkene til autismeforeningen bra.

Det som jeg personlig synes er litt betenkelig med disse "tunge" diagnosene er at mange ikke ser utviklingspotensialet når de møter barn med slike diagnoser. Barn og ungdom innenfor kategoriene er jo så ulike. Jeg har møtt barn (og voksne som sikkert hadde blitt diagnostisert i dag) som har et bra liv på.

Mange med asperger har evner som gjør dem til enere på sitt felt, mange av de som har gjort det virkelig stort i historien og i samtiden har eller antas å ha denne diagnosen.

Snakk med barnehage / skole. Hør hva de har å si. Få dem eventuelt til å henvise videre il ppt. Jeg vil imidlertid advare mot for tidlige diagnoser (særlig "tunge" diagnoser) Har flere ganger vært borti barn der diagnosen gradvis er blitt endret etter som barnet utvikler seg.

Lykke til!

Greit nok det, men jeg har fulgt en utvikling som ikke blir bedre uten profesjonell hjelp- så hvorfor skal jeg passe meg for en diagnose?

Det åpner jo opp for hjelp barnet mitt virkelig trenger. Dessuten så ser jeg ikke på det som en tung diagnose, jeg ser ett barn med spesielle behov som jeg skal følge opp og få riktig hjelp til slik at jeg får en velfungerende og flott mann senere i livet.

En gave, hadde ikke byttet mot noen;)

[Gjest spesialpedagog]

Jeg utrykte meg visst litt uklart. Mener absolutt ikke at man skal unngå diagnoser, men at det på SMÅ BARN kan være vanskelig, og at diagnosen i blant må endres. (En diagnose er å regne som ferskvare.) For foreldre og lærere og andre som møter barnet i hverdagen er det ok med "omtrentlige " diagnoser. En diagnoese er med på å gi forståelsen en trenger for å gi barnet best mulig hjelp.

For den som er medisinsk ansvarlig er det i blant viktig å være mer presis.

Nei, høytfungerende autister og asperger syndrom er ikke helt det samme. Grensene kan være flytende og hårfine. Noen med asperger ligger helt i grenselandet høytfungerernde autister, mens andre i steden ligger i grenseland ADD. Ofte er asperger syndrom kalt "autisme light", men det kan altså variere. Tidligere trodde man at autisme og asperger var sjeldne diagnoser, men det ser ut til at mørketallene er store.

[Gjest spesialpedagog]

Kom på en ting til. En tung diagnose betyr rett og slett at dette er et område barnet trenger ekstra omtanke og hjelp på over en tidsperiode, og det er jo nettopp det ts ønsker for sitt barn og. Dyleksi er og en "tung diagnose". Barnet vil trenge ekstra oppfølging mht lesing og skriving. Håper jeg forklarte meg litt bedre nå.

Har ellers jobbet en god del med barn med nevrobilogiske vansker (ADD, ADHD, asperger mm.) og vet at mange kan nå veldig langt, så igjen lykke til! Viktig med tidlig hjelp

[Gjest Gjest]

Kom på en ting til. En tung diagnose betyr rett og slett at dette er et område barnet trenger ekstra omtanke og hjelp på over en tidsperiode, og det er jo nettopp det ts ønsker for sitt barn og. Dyleksi er og en "tung diagnose". Barnet vil trenge ekstra oppfølging mht lesing og skriving. Håper jeg forklarte meg litt bedre nå.

Har ellers jobbet en god del med barn med nevrobilogiske vansker (ADD, ADHD, asperger mm.) og vet at mange kan nå veldig langt, så igjen lykke til! Viktig med tidlig hjelp

Kjære spesialpedagog, kan du hjelpe meg?

Jeg har møtt så mange fordommer av fagfolk som ikke har skjønt og sett barnets behov. Har selv gjort MYE- men ingen fant noe ( barnet var sikkert for liten )

trodde det kanskje var min feil ( men kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort gale)..

helt til jeg observerte adferd på skole-da fant jeg ut at her var noe som ikke stemte..., i tilegg tok jeg en utdannelse tilsvarende b med spesielle behov og har i dag en høyere stilling ( arb med barn )

opplever at skolen ringer til meg i arbeids tid og vil ha meg til å hente barnet ( og spør om feks tanten som skal hente det kan takle det )

JEG BLIR OPPGITT!! De arbeider på skoler og barnehager, hvorfor har de vært så problemfokuserte i stedet for å se at her er det kanskje noe som ikke er "genetisk riktig"...

jeg har faktisk lidd mye, blitt skreket til, dårlig behandlet etc- " jeg skal ikke ha lov til å gi beskjed når vi har blitt behandlet dårlig

Kan du være så snill å fortelle meg mer om ADD, finner lite informasjon.

Hilsen en mamma som selv skal ta videre spes ped;) og som KJEMPER for ett barns rettigheter.

[Gjest spesialpedagog]

Til siste skribent må jeg si at jeg føler med deg. Veldig mange av oss som har tatt denne utdanningen har nok gjort det fordi vi ville finne ut av noe som var tungt og vanskelig, hjelpe en som stod oss nær.

Desverre er det mye uvitenhet i skolen, selv i dag. Dine opplevelser beviser det. Jeg jobber der selv, men ser at selv i dag er det mange som mener at ADHD-barn er "ulydige unger" eller de kan si om et annet barn at det er "rart".

Jeg vil sterkt råde deg til å lese følgende bøker: Tore Duvner, AD/HD og Tore Duvner, Barne nevropsyiatri. Tore Duvner er barnepsykiater og bøkene får du på bokkilde. Jeg vil også anbefale deg "Kan de ikke bare ta seg sammen?" av Lisbeth Iglum. Disse bøkene viser at dette er alvor, men de svartmaler ikke.

Det er faktisk ikke så lett å finne stoff om ADD som om ADHD, men viss vi vet at ADD-barn har den samme ukonsentrasjonen som dde med ADHD, men de bare løser det på en annen måte (blir stille, ikke utagerer) ser vi problemet. De trenger like mye hjelp. Ofte kan samme medisin rydde vei for konsentrasjon for begge grupper.

Du gjør helt riktig i å stå på for barnet ditt. FORLANG! H-n har rett på undervisning i tråd med evner og forutsetninger. H-n har rett på tilpassa opplæring. (Det har alle barn) Trenger h-n ekstra sett bøker eller hva det måtte være, forlang det.

Det som ofte er lurt er å utveksle mailadresse og mobilnummer med lærer. Si at du vil ha informasjon om alt du trenger. Det kan feks være lekser som ikke blir levert, bøker som "forsvinner" eller lapper om foreldremøter etc. Forbered deg på at du må ta kampen på nytt ved overganger til mellomtrinn og ungdomsskole og at ting tar tid, men det er den måten du kan hjelpe h-n på.

Trenger h-n å bruke pc på skolen? Mange har dårlig motorikk og problemer med å strukturere arbeidet sitt) kan dette enten gå gjennom en søknad til ppt eller skolen kan selv vise velvillighet og la h-n bruke dette.

Håper dette var til litt hjelp! Har selv "vært i krigen" både for egen og andres "bokstavbarn"

Lykke til

[Gjest Gjest]

Til siste skribent må jeg si at jeg føler med deg. Veldig mange av oss som har tatt denne utdanningen har nok gjort det fordi vi ville finne ut av noe som var tungt og vanskelig, hjelpe en som stod oss nær.

Desverre er det mye uvitenhet i skolen, selv i dag. Dine opplevelser beviser det. Jeg jobber der selv, men ser at selv i dag er det mange som mener at ADHD-barn er "ulydige unger" eller de kan si om et annet barn at det er "rart".

Jeg vil sterkt råde deg til å lese følgende bøker: Tore Duvner, AD/HD og Tore Duvner, Barne nevropsyiatri. Tore Duvner er barnepsykiater og bøkene får du på bokkilde. Jeg vil også anbefale deg "Kan de ikke bare ta seg sammen?" av Lisbeth Iglum. Disse bøkene viser at dette er alvor, men de svartmaler ikke.

Det er faktisk ikke så lett å finne stoff om ADD som om ADHD, men viss vi vet at ADD-barn har den samme ukonsentrasjonen som dde med ADHD, men de bare løser det på en annen måte (blir stille, ikke utagerer) ser vi problemet. De trenger like mye hjelp. Ofte kan samme medisin rydde vei for konsentrasjon for begge grupper.

Du gjør helt riktig i å stå på for barnet ditt. FORLANG! H-n har rett på undervisning i tråd med evner og forutsetninger. H-n har rett på tilpassa opplæring. (Det har alle barn) Trenger h-n ekstra sett bøker eller hva det måtte være, forlang det.

Det som ofte er lurt er å utveksle mailadresse og mobilnummer med lærer. Si at du vil ha informasjon om alt du trenger. Det kan feks være lekser som ikke blir levert, bøker som "forsvinner" eller lapper om foreldremøter etc. Forbered deg på at du må ta kampen på nytt ved overganger til mellomtrinn og ungdomsskole og at ting tar tid, men det er den måten du kan hjelpe h-n på.

Trenger h-n å bruke pc på skolen? Mange har dårlig motorikk og problemer med å strukturere arbeidet sitt) kan dette enten gå gjennom en søknad til ppt eller skolen kan selv vise velvillighet og la h-n bruke dette.

Håper dette var til litt hjelp! Har selv "vært i krigen" både for egen og andres "bokstavbarn"

Lykke til

Du aner ikke hva ditt svar betyr for meg.

Dette skal jeg klare, tusen takk for svar

[Gjest Gjest]

Jeg er utdannet sosionom og har sett skadevirkninger på mennesker i senere tid. De har ikke blitt sett, hørt eller forstått. Det er ikke rart at man ser mange tilfeller av deprimerte barn, også i psykriatrien. Folk som arbeider med barn må bli mer opplyste, mye kan forebygges!

Er mamma til ett barn jeg mistenker for Asberger syndrom og har møtt mye motgang og fordommer. At ikke en gang spsialpedagogene fattet mistanke ( hvertfall på slutten av en bh periode kan jeg ikke forstå.) Merker selv "noe" ved tidlig alder..