Kalde føtter

[Gjest Hamlet]

Har vært sammen med den samme gutten i fem år og vi skal gifte oss.

Lidenskapen er borte. Jeg får angst av tanken på giftermål, og hver gang jeg i det hele tatt tenker på giftermål, er det en annen gutt jeg tenker på...

Denne andre er opptatt på andre kanter, men sier til meg at forholdet hans er dødt, men han vil ikke såre jenta si...

De få gangene vi treffes - har ikke sex med hverandre eller noe - er det en elektrisitet i luften som ikke kan beskrives. Vi treffes bare på café to tre ganger i året. Vi tør ikke å treffes på "private steder" for vi vet begge at vi ikke vil klare å holde hendene borte fra hverandre.

Vi prater sammen som om vi skulle kjent hverandre for alltid. Er jeg forelsket i denne mannen, eller er det bare ren attrå?

Eller er det bare kalde føtter?

Jeg tenker selv at jeg gjerne kunne vært singel og alene i fem år bare det var en ørliten sjanse for at denne andre tok til fornuft og endelig innså at det er meg han vil ha...

Noen andre som har opplevd lignenede ting?

Hilsen forvilet og ubesluttsom...

[Salamandra]

Har ingen råd til hva du bør gjøre i forhold til den gutten du fortsatt er forelsket i, men har i allefall ett råd: Avlys bryllupet.. NÅ!

[Kosepia]

Jammen...

Hvis du føler det sånn bare ved tanken på å gifte deg, hvorfor skal du gifte deg da? Elsker du denne mannen? Hva skremmer deg ved tanken på ekteskap? Er det å leve sammen med denne ene mannen resten av livet ditt? Eller er det at du plutselig får en følelse av at dette virkelig er alvor?

Om du er forelsket eller ikke.. Det er det vel bare du som kan svare på.

Tenk over hva du vil... Og snakk med han du har planer om å gifte deg med. Kanskje er det beste å avlyse bryllupet? Kanskje ikke?

[Gjest Anonymous]

Og hvem tror at skilsmissetallene synker i fremtiden, rekk opp en hånd..

Trodde det var endel "kriterier" som bør være oppfyllt før man går til alters eller får barn eller andre "livslange løp"

Men slik ser det ikke ut til å fungere for mange..

"Får man ikke den man elsker, får man elske den man får" sier vel nidvisen, ikke meningen at man skal leve etter denne regelen da..

Og derfor en liten bønn til alle giftesyke, verpesyke av begge kjønn, vær litt mer selvbevisste og selvstendige!

truelove-zloty

[myagi]

Gå til sengs med han andre før du gifter deg du. Så finner du fort ut om det bare er en crush eller om du må avlyse giftemålet ditt.

[Gjest Anonymous]

Du bør avlyse/utsette bryllupsplanene dine.

Hvis gnisten er borte i forholdet og ingen barn er i bildet så er det lite å bygge på.

Det ville være et svik mot din partner å "stjele" hans tid.

JEG ville ihvertfall hatt mere respekt for min partner hvis han gikk før vi giftet oss enn om han gikk halvhjertet inn i ekteskapet.

Synne

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Jeg ville nok avlyst bryllupet. Uansett hva som skjer mht han andre. Det finnes jo flere der ute du vil oppleve som spennende i framtiden, og som ikke er bundet. Dessuten er det dårlig gjort overfor din samboer å inngå ekteskap med slik motvilje.

Det finnes alltid andre vi vil føle oss mer eller mindre tiltrukket av på et eller annet tidspunkt, selv om vi lever i et forhold. Så spørs det jo bare hva vi gjør med det. Personlig ville jeg ha brutt ut, dersom forholdet ikke fungerer over tid, og først etterpå sett meg om etter andre.

En dårlig unnskyldning at han blir i forholdet for å ikke såre dama si, den er ganske vanlig. Damer av i dag tåler et brudd,selv om det er tungt. Selv ville jeg foretrukket et brudd, framfor at den andre parten blir værende av medlidenhet. Hvem ønsker vel en slik medlidenhet? Ingen spør du meg.

Har også selv i et tidligere forhold jeg var i, følt meg tiltrukket av en annen, på samme måte som du, over lengre tid. Da jeg ble fri til å utforske dette nye spennende og den elektriske gnisten som var mellom oss, ble det slett ikke som forventet. Hadde kanskje for høye forventninger.

Men noe ekteskap høres ikke bra ut i dag, for deg. Virker som du reagerer sterkt mot dette, da blir det helt feil. Du får lytte til signalene og prøve å stole på dem.

[Gjest Embla s]

Gå til sengs med han andre før du gifter deg du. Så finner du fort ut om det bare er en crush eller om du må avlyse giftemålet ditt.

Uansett hva du egentlig føler for denne "nye" mannen; Hvorfor skal du gifte deg med din forlovede? Er det et "fornuftsekteskap"? Mitt råd: Bryt med din forlovede og ta ting derfra!

Ang. Myagis råd: Om det blir bryllupp så blir vel ikke det forholdet bedre av at hun har vært utro?!

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært i din situasjon. (Jeg var nok litt mer forelsket i ham jeg skulle gifte meg med). Jeg var forelsket i en jeg ikke kunne få og valgte derfor å gifte meg (jeg var veldig glad i mannen min og jeg hadde lyst på ham fysisk. men han var ikke nr 1).

Mange år etter har jeg fortsatt ikke glemt HAM. Vi har sporadisk SMS kontakt og vi har sett hverandre et par ganger (aldri gjort mer enn å klemme). Jeg kommer vel aldri til å glemme ham.

[Gjest Diva]

Jeg skjønner at du er i en situasjon som ikke er så morsom, men den blir da ikke bedre av at du gifter deg med en du egentlig ikke vil gifte deg med ?

Synes du bør avlyse bryllupet jeg. Din kjære er kanskje i en god tro om at alt er i orden mellom dere ? Isåfall er det slemt og ekkelt mot denne og bare fortsette å late som ingenting og gå til alters (eller til sorenskriveren...).

Hvorfor i alle dager er det vits i å gifte seg da ?

Nei, kutt forbindelsene og vær singel en stund,- så får du kanskje se hvem, hva og hvor.

Lykke til!