Jeg orker henne ikke

[Gjest Gjest_Eva_*]

Dette handler om min venninne og ikke min manns idiotiske sidsprang. Min venninne gjennom mange år sto på sidelinja og så på at min ektemann var utro med en av hennes venninner (ons i fylla, hun hadde siklet etter ham lenge), uten å varsle meg eller i det minste snakke de til rette. Eneste hun sendte meg var en anonym sms i etterkant om forholdet der hun ga uttrykk for at de fremdeles var kjærester, (noe de slett ikke var, men elskerinna innbildte seg det. Så man kan jo tenke seg hva slags tiske-hviske det har vært de to venninnene mellom). Dette er en stund siden.

Nå later hun som om ingenting har hendt og vil gjerne komme på helgebesøk. Jeg orker henne ikke og har vanskelig for å tilgi henne også. Jeg er fullstendig klar over at min mann har hovedskylda her, men jeg klarer ikke å tenke på henne uten at utroskapen dukker opp. Er jeg hårsår som ikke vil ha henne på besøk og fortsette venskapet med henne? Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon?

[Rosalie]

Skjønner deg godt. Det der er ikke hvordan venninner oppfører seg.

[Gjest Veronica Mars]

Jeg skjønner godt at du ikke vil være venninne med henne. At det din mann gjorde i og for seg var verre er i og for seg sant, men det har jo ingenting med saken å gjøre. Du trenger ikke å tilgi henne for det hun gjorde likevel, jeg ville heller ikke hatt en venninne jeg ikke kan stole på.

[Hedda-78]

Forstår deg godt. Det er slett ikke rart at du ikke ønsker å ha så mye med henne å gjøre. Dersom du ikke vil ha henne på besøk, synes jeg du skal si akkurat det, og forklare til henne nøyaktig hvorfor, uten å finne på andre vage unnskyldinger til hvorfor du ikke vil ha besøk. Siden hun gjerne vil komme på besøk og fortsette vennskapet, tyder jo det på at hun ikke klarer å se saken fra din side og ikke har forstått situasjonen. Hun kan nok trenge å få forklart et par ting om vennskap.

[animelona]

Dette er ikke vanskelig å forstå nei. Hun "venninna" di er vel egentlig ikke noe særlig til venninne. Hadde hun brydd seg om deg så hadde hun tatt affære og fortalt deg hva som hadde skjedd. Synes ikke du er hårsår. Du reagerer bare helt naturlig...

[Gjest Gjest]

Dump henne! Det må være utrolig irriterende at hun oppfører seg som hun ikke har gjort noe galt, når hun har skjult noe så alvorlig for deg såpass lenge. Dette er absolutt ikke en venninne.

[Gjest Gjest_Eva_*]

Dette er ikke vanskelig å forstå nei. Hun "venninna" di er vel egentlig ikke noe særlig til venninne. Hadde hun brydd seg om deg så hadde hun tatt affære og fortalt deg hva som hadde skjedd. Synes ikke du er hårsår. Du reagerer bare helt naturlig...

Takk for svar alle sammen. Jeg mener også at ekte venner ikke står på sidelinja og ser kompiser begå fatale feil uten å forhindre det eller i det minste konfrontere vedkommede med konsekvensene. Men det er visst ikke all som tenker sånn. De advarer gjerne mot å kjøpe -etter deres mening- en dårlig bil, eller et dårlig hus. Men utroskap er liksom ikke noe man fraråder... Jeg mener at hvis man er gift, så gjelder ekteskapsløftet om evig troskap.

[Småsmurf]

Jeg hadde nok tilgitt mannen før jeg hadde tilgitt venninna ja...

[*Mina*]

Dette er noe man kanskje burde snakket sammen som venninner, for det finnes også de som ikke ville gjort noe i det hele tatt. I dette tilfellet ble det jo egentlig veldig vanskelig for venninnen din, siden elskerinnen til din mann også er en venninne av henne. Så egentlig blir hun litt splittet, siden hun føler lojalitet ovenfor dere begge to.

Ja jeg syns hun hadde vært en bedre venninne ovenfor deg om hun hadde sagt i fra til deg med en gang, men jeg syns ikke hun hadde vært en god venninne ovenfor den andre venninnen. Så egentlig gjorde hun det hun følte var best, sendte deg en annonym melding. Noe du egentlig burde vært takknemlig for, men is tedet så legger du sinnet ditt på henne som egentlig er helt uskyldig i det hele. Er det riktig?

Det kan jo være at du ikke ville trodd henne om hun kom til deg, eller at du ble forbanna på henne fordi det var hun som fortalte det, for av og til er det lettere å bli forbanna på budbringeren. Dette har hendt flere ganger, og jeg kan forstå venninnen din godt. Og spesielt siden hun andre er en venninne også.

Men din venninne har ikke noe som helst ansvar å stoppe de to, for der syns jeg du forventer litt vel mye av dine venner. Egentlig virker det som du forventer mer av henne som venninne enn du gjør av din mann som en partner, for du har jo tydeligvis klart å tilgi han. Og i det store og hele så er det han som bærer det hele og fulle ansvaret. Han valgte å være utro, og han valgte å ha sex med en annen. Da kan du ikke legge dette på venninnen din.

Og hvordan vet du med 100% sikkerhet at de to ikke hadde noe mer sammen? Er dette noe din mann har fortalt, og det stoler du blindt på?

Uansett så syns jeg du bør legge dette bak deg, for din venninne bærer ikke ansvaret for dette. Det gjør din mann, og det er han du bør være forbanna på.

[Gjest Gjest_Eva_*]

Det var ikke meninga at dette skal bli en av de mange utroskapsdebattene. Det begynte jeg med å si innledningsvis. Nei, jeg forstår ikke at du forsvarer hennes oppførsel. Hun visste at hennes nyervervede venninne siklet etter min mann, og løftet ikke en finger for å hindre det selv om hun hadde kunnet. Hun bare fjollet det bort. Synes hun igrunnen er ganske overfladisk og tror at det kanskje er best å la vennskapet være over.

Tror ikke jeg makter å prate med henne om det nok en gang. Virker ikke som om hun skjønner problemet... Hun er singel og har aldri hatt forhold som har vart i mer enn etpar måneder.

[Gjest Madre Mia]

Ja jeg syns hun hadde vært en bedre venninne ovenfor deg om hun hadde sagt i fra til deg med en gang, men jeg syns ikke hun hadde vært en god venninne ovenfor den andre venninnen. Så egentlig gjorde hun det hun følte var best, sendte deg en annonym melding. Noe du egentlig burde vært takknemlig for, men is tedet så legger du sinnet ditt på henne som egentlig er helt uskyldig i det hele. Er det riktig?

Hvis jeg hadde hatt en venninne, ny eller gammel, som hadde lagt seg etter en gift mann, hadde hun fått høre det så ørene flagret! Både for hennes egen del, av hensyn til familien hans. Og hadde jeg vært venninne til kona hans i tillegg, hadde jeg nok konfrontert ham med det. Hadde ikke det hjulpet, hadde jeg advart min gifte venninne så snart jeg hadde kunnet. Og slett ikke anonymt. Hvem tror på slike rampestreker?

[*Mina*]

Hvis jeg hadde hatt en venninne, ny eller gammel, som hadde lagt seg etter en gift mann, hadde hun fått høre det så ørene flagret! Både for hennes egen del, av hensyn til familien hans. Og hadde jeg vært venninne til kona hans i tillegg, hadde jeg nok konfrontert ham med det. Hadde ikke det hjulpet, hadde jeg advart min gifte venninne så snart jeg hadde kunnet. Og slett ikke anonymt. Hvem tror på slike rampestreker?

Greit nok at du hadde sagt i fra, men din venninne igjen er voksen og bestemmer over seg selv. Og du hadde sagt i fra, men det er ikke dermed sagt at alle må gjøre det samme som deg. Derfor kan det være greit å avklare slike ting med venner, sånn at de vet hvordan de skal håndtere en slik situasjon igjen. For tro det eller ei, så finnes det mennesker som mener at venner ikke skal si i fra.

Og snakker man ikke sammen om slike ting, er det umulig for vennene å vite hvor den andre står i slike sitasjoner.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at du ikke vil være venninne med henne. At det din mann gjorde i og for seg var verre er i og for seg sant, men det har jo ingenting med saken å gjøre. Du trenger ikke å tilgi henne for det hun gjorde likevel, jeg ville heller ikke hatt en venninne jeg ikke kan stole på.

Noen har behov for å lesse ting over på andre enn sin mann.

Snakke til rette din mann og elskerinna??hadde det hjulpet tror du?

hun ga jo deg et hint i ettertid om at de fortsatt var noe. Selvsagt velger du å tro på din mann i etterkant,men du var jo ikke til stede da...

har du noen gang hørt om en mann/kvinne som har vert oppriktig ærlig i etterkant? man kan ikke det...man kan ikke fortelle alt til ektefelle. Selv om åpenhet og ærlighet er tingen for at det skal bli de to igjen. Man må bare skåne ektefelle for en del.

men, du bær være såpass at du sier til henne at du ikke orker å ha henne på besøk etter det som har hendt.

[onyx]

Jeg er enig med Mina. Hva i alle dager skulle venninnen gjort da? Skilt de fysisk? At han var gift var sikkert noe begge, både ektemann og elskerinne, var klar over. Å påpeke det igjen ville neppe gjort noen forskjell, og siden han var åpenlyst utro så var han neppe bekymret for konsekvensene heller..... antar at TS ville blitt like sur på sin venninne om hun hadde sagt fra også. Hun hadde neppe trodd henne, tatt i betraktning at hun ikke trodde på senre info om at forholdet fortsatt pågikk.

Damned if you do, damned if you don't......

[Gjest Gjest]

Men så er det jo delte meninger (her inne også) hvorvidt man skal si ifra eller ikke. Det er jo mange som mener det er vanskelig å si ifra.

Vanskelig å få et rett inntrykk av henne, men slik du fremstiller henne her, så skjønner jeg kanskje at du ikke orker å ha henne i hus. Uansett hva hun kunne gjort bedre og ikke, så har hun og hennes venninne "delt" en hemmelighet, sladder osv. om noe som er veldig privat og vondt for deg, så jeg kan skjønne at dette henger i hodet ditt når det gjelder denne venninnen.

Synes du skal følge magefølelsen din, vil du slippe henne så gjør du det. Uansett om det er rettferdig eller ikke. Man skal jo trives med venninner også...og for tiden gjør du nok ikke det med henne.

Men en annen ting er at dere kanskje kunne trengt å snakke om dette. Kanskje det var vanskelig for henne også, kanskje hun trenger å forklare hvorfor det ble som det ble...

[Gjest TS]

Men så er det jo delte meninger (her inne også) hvorvidt man skal si ifra eller ikke. Det er jo mange som mener det er vanskelig å si ifra.

Vanskelig å få et rett inntrykk av henne, men slik du fremstiller henne her, så skjønner jeg kanskje at du ikke orker å ha henne i hus. Uansett hva hun kunne gjort bedre og ikke, så har hun og hennes venninne "delt" en hemmelighet, sladder osv. om noe som er veldig privat og vondt for deg, så jeg kan skjønne at dette henger i hodet ditt når det gjelder denne venninnen.

Synes du skal følge magefølelsen din, vil du slippe henne så gjør du det. Uansett om det er rettferdig eller ikke. Man skal jo trives med venninner også...og for tiden gjør du nok ikke det med henne.

Men en annen ting er at dere kanskje kunne trengt å snakke om dette. Kanskje det var vanskelig for henne også, kanskje hun trenger å forklare hvorfor det ble som det ble...

Som god venninne og nesten familiemedlem, mener jeg hun burde sagt fra til alle hva som var i gjære. Om de to sengekompisene hadde tatt det til etterretning er jo en annen sak. Men hun hadde ihvertfall vist lojalitet der det trengtes mest, nemlig overfor et ektepar med familie framfor en singel venninne som eter menn til frokost. Istedetfor trekker hun i tråder bak min rygg og fikser og slarver.

Hun fikk forklare hva som var hendt. Jeg satt igjen med det inntrykket at jeg fikk som fortjent, siden jeg er "så feilfri". Og hun lo godt da jeg fortalte hvordan jeg oppdaget utroskapen. Egentlig synes jeg hun var både skadefro og overfladisk. Og sikkert misunnelig også fordi det gikk så godt med meg og min mann i bedriften vår.

Jeg mener man burde si fra hvis man ser tendenser til utroskap, i de tilfellene der man vet at paret aksepterer slikt. Det er ikke alltid at den som begår utroskap har planlagt det. Folk kan gjøre mange dumme feil i fylla, feks. Men i ettertid når slikt har funnet sted, er det nok best å holde munn. Men jeg kunne aldri ha drevet et slikt dobbeltspill mellom venninnene mine.

[Gjest TS]

Jeg mener man burde si fra hvis man ser tendenser til utroskap, i de tilfellene der man vet at paret aksepterer slikt.

... i de tilfellene der man vet at paret IKKE aksepterer slikt, skulle det selvsagt stå.

[*Mina*]

Som god venninne og nesten familiemedlem, mener jeg hun burde sagt fra til alle hva som var i gjære. Om de to sengekompisene hadde tatt det til etterretning er jo en annen sak. Men hun hadde ihvertfall vist lojalitet der det trengtes mest, nemlig overfor et ektepar med familie framfor en singel venninne som eter menn til frokost. Istedetfor trekker hun i tråder bak min rygg og fikser og slarver.

Hun fikk forklare hva som var hendt. Jeg satt igjen med det inntrykket at jeg fikk som fortjent, siden jeg er "så feilfri". Og hun lo godt da jeg fortalte hvordan jeg oppdaget utroskapen. Egentlig synes jeg hun var både skadefro og overfladisk. Og sikkert misunnelig også fordi det gikk så godt med meg og min mann i bedriften vår.

Jeg mener man burde si fra hvis man ser tendenser til utroskap, i de tilfellene der man vet at paret aksepterer slikt. Det er ikke alltid at den som begår utroskap har planlagt det. Folk kan gjøre mange dumme feil i fylla, feks. Men i ettertid når slikt har funnet sted, er det nok best å holde munn. Men jeg kunne aldri ha drevet et slikt dobbeltspill mellom venninnene mine.

Hva du velger å gjøre er din sak, men å forvente at alle rundt deg skal prøve å stoppe din mann fra å hoppe til sengs med den det måtte passe han syns jeg er litt vel mye forlangt. Det er din mann som har gjort noe gale, og å rakke ned på elskerinnen blir egentlig bare for dumt. Har hun inngått en avtale med deg, som sier at hun ikke skal være utro mot deg, og ikke legge seg etter din mann?

Kanskje du bør rette sinnet ditt mot den personen som fortjener det, for det virker som det er venninnen din som får sinnet ditt. Men det er kanskje lettere å være sint på henne, siden du skal fortsette forholdet med din mann.

Og det du skriver om venninnen din gidder jeg ikke kommentere, for det høres ut som svada i mine ører. Lite tvilsomt at en så nær venninne oppfører seg slik du beskriver. Men det er vel lettere å rakke ned på henne, sånn at du kan fortsette å klandre henne for noe din mann valgte å gjøre.

[wondergirl]

OK, det er selvsagt de som har vært utro som har ansvaret for utroskapen, ikke venninna di. Men likevel synes jeg du er i din fulle rett til å si at du ikke vil ha henne på besøk dersom du synes dette er ubehagelig.

Du har full rett til å bestemme hvem du vil ha på besøk hos deg. Kanskje når det har gått en lang stund, så vil du se annerledes på det, men i mellomtiden har du faktisk lov til å si nei.

[Gjest Ragna32]

Berre eit lite spørsmål her; du har ikkje gått frå mannen din?

Det trur eg nem,leg har noko å seie for svaret på det fyrste innlegget ditt.