17 år gammel jenter

[Gjest tenåringsmamma]

Er det veldig vanlig at en jente i en alder av 17 år drømmer om å få barn? Hun prater om det hver dag. Hver eneste baby vi går forbi så sier hun noe slikt: ååå..mamma! se på den søøøøte babyen. Var den ikke herlig? Jeg vil også ha baby, nå.

Hun prater konstant om å få baby. Hun prater hele veien om baby og bryllup.

Er deres barn slik? Er det veldig vanlig for jenter som er 17 år?

Hun går barn og ungdom da, så hun har en forkjærlighet for barn. Jeg satser bare på at hun ikke lar drømmen bli til virkelighet helt enda. Det hadde jo vært koselig med barnebarn, men jenta er 17 år, og er ikke ferdig med vgs heller, og ikke er hun i fast forhold enda. Er litt bekymret for tanken på barn svekker dømmekraften, at hun tar den første og beste gutten som kommer for å realisere drømmen sin.

Jeg vet egentlig innerst inne at hun ikke vil gjøre det. For det er en smart jente vi snakker om. Hun er ikke ei festjente, men liker å være med venner,men det er mer snakk om kino, filmkvelder og slike ting, ikke festing. Hun har opplevd veldig mangen år med mobbing, så det er jeg også bekymret for, om at hun tar den første og beste gutten, som liker henne, bare for å få bekreftet at det finnes noen som vil elske henne og(hun ble mobbet for utseende. Men hun er ei herlig jente!)

Vet ikke helt hvor jeg ville med denne tråden. Trengte bare å lufte tankene litt. Kan ikke akkuratt sitte å fortelle henne dette? Hun er jo helt i drømmeverden om å få baby. Det er jo skjønt da, helt til hun kommer hjem, og er gravid(det er greit så lenge hun er blitt litt eldre, f.eks 22 eller noe lignendes, men ikke 17. Jeg var selv 18 når jeg fikk henne, og har 4 etter henne, og vet hvor stress det kan være til tider)

[Gjest Elize]

Jeg var også slik som henne da jeg var 17år. Så jeg skjønner henne godt. Men nå når jeg er blitt litt eldre og har begynt å jobbe, så har lysten på barn dempet seg litt.

[Gjest ts]

Så kanskje hun roer seg litt.. enten det, eller så blir hun gravid i de nærmeste årene

Får håpe at hun venter litt iallefall..

[Pauline]

Det hadde faktisk jeg og lyst på i den alderen, mente selv jeg var helt klar for det og at jeg var voksen nok. På tross av fast forhold og slurvete prevensjonsbruk, ble det ingen baby, noe jeg var glad for siden. Da ungdomsforholdet tok slutt, var det herlig å være russ og slå ut håret, feste og flørte. (Ble ikke mor før jeg var 23 første gang) Jenta mi, som bare er 13, sier allerede nå at hun har lyst å bli ung mamma. Hun er veldig opptatt av babyer og små barn. Kanskje fordi hun ikke har yngre søsken?Tror det er vanlig at jenter er slik når hormonene bruser og de er forelska.

[Lilywhite]

Jeg har hatt lyst på barn så lenge jeg kan huske (er 21 nå), men har innsett at det er lurt å vente til jeg er ferdig med utdannelsen om 2-3 år, selv om jeg og kjæresten har vært sammen i 4 år og samboere i 2. Har hun mye erfaring med å passe barn slik at hun vet hvor slitsomt det kan være?

Jeg har passet barn siden jeg var 10 år, helt ned i 3-4 mnd alder. Da jeg var 19 passet jeg en ett-åring nesten hver dag i en måned både på dagtid og om natten, og ja, det var slitsomt, men også veldig verdt det... jeg smeltet like mye hver gang den lille jenten smilte til meg... men jeg går på et krevende studie, ingen av vennene våre har barn, knapt nok kjæreste, og det skader ikke å ha litt alenetid sammen. Siden jeg gikk rett på utdannelsen kan jeg ta 5-årig utdannelse og likevel bli forholdsvis ung mor når jeg er 24-25 (tenker å jobbe et halvt år - år i allefall før vi begynner prøvingen).

Hvis hun går på barn og ungdom er hun vel ferdig med læretiden om to-tre år? Eller tar jeg feil? Hun vil uansett ha godt av å vente 2-3-4-5 år... få tid til å finne seg en bra kjæreste, bli ferdig med skolen, flytte hjemmefra, kanskje reise litt... Og hun vil fortsatt kunne bli en ung mor... I dag mener jeg man bør regne alt under 25 år som ung mor...

Du kan jo kanskje (hvis ikke du tror hun vil ta det ille opp) vise henne svarene i denne tråden, kanskje det får henne til å tenke over visse ting?

Jeg ville i hvertfall pratet med henne om hva man må "ofre" ved å få barn...tanten min fikk barn som 18-åring med en fyr hun var samboer med, men absolutt ikke burde fått barn med...bestevenninnen hennes var litt yngre, og ingen av venninnene hennes hadde barn...selv om hun ikke var noe fest-menneske merket hun det sosialt, at hun ble litt "utestengt" for en periode...en baby er noe man har ansvaret for 24/7. Og jeg ser jo på foreldrene mine at de føler ansvar selv om jeg og min søster er voksne nå... Det er en forpliktelse man aldri blir ferdig med... Det gir deg selvfølgelig enorme gleder, men mye arbeid og bekymringer og...

Hun bør komme i et fast forhold og bli ferdig med skolen først, om ikke annet... Synes jeg i allefall... Så skjønner bekymringen din!

[Antoinette]

Har hun lav selvtillit etter mange år med mobbing så vil jeg si at hun er i faresonen for å ende opp som svært ung mor. Jenter med lavt selvbilde har det med å gi seg helt hen til den første kjæresten de får fordi de tror at dette er deres eneste sjanse til å bli elsket.

Jeg ville snakket med henne om dette og vært veldig skeptisk til hennes første kjæreste. Jenter som henne er også ofte utsatt for voldelige og kontrollerende menn.

[Gjest Apple- i.i]

Jeg er litt enig med Antoinette, og syns ellers du har fått mange fine svar.

Jeg ønsket meg også barn tidlig - trodde jeg. Egentlig ønsket jeg meg noen som elsket meg samme hva.

Kanskje du skal jobbe med selvtilliten hennes? Mange som har blitt mobbet sliter med dårlig selvtillit (selv om de har det bra hjemme). I tillegg tror jeg også at det er lettere å falle for den første og beste når man både har dårlig selvtillit og (tror man) ønsker seg barn.

Jeg syns også du skal snakke med jenta, slik andre her har foreslått. Har hun tenkt på at hun kan få et barn som ikke sover? Hvordan tror hun det vil være å sove noen få timer hver natt, og så ta seg av en noen uker og måneder gammel baby som ikke sover på dagen i det hele tatt? Og hva om babyen i tillegg har kolikk? Det er lett å "henge seg opp i" hvor skjønne babyer er (det er de jo!), men det er så mye mer med å ha barn enn det. Jeg gjetter på at hun ikke har tenkt så mye på de mer negative sidene ved å få barn, så det kan nok være greit å ha vært gjennom det med henne.

Og så er jeg enig i at det kan være greit å vise henne denne tråden.

Lykke til!

[Matty]

Jeg er 17 år og har planlagt bryllup, navn på barn og utdanningsløp Men ser på meg selv som helt oppegående for det. OK, jeg har ikke lyst på det akkurat nå, men er veldig interesrt inn bryllup...

Veldig bra at du bryr deg, men tror ikke du trenger å legge for mye i det. Det er ett langt sprang mellom å elske babyer og det å bli mor som 17. åring. Det hender jenter blir mødre som 17 åringer, men det er det ofte flere grunner til dette.

Tror hun er en kjempejente og kommer til å bli en fantastisk mor når tiden er inne

[Antoinette]

Veldig bra at du bryr deg, men tror ikke du trenger å legge for mye i det. Det er ett langt sprang mellom å elske babyer og det å bli mor som 17. åring.

Spranget er ikke så langt som du tror hvis jenta har elendig selvtillit og dermed et lett "offer" for en pågående gutt.

[Tussete]

Jeg tror det er normalt for mange. Jeg husker ei jeg gikk i klasse med som samlet på babyting fra 18års-alderen. Det syntes jeg var vilt. Hun er vel nærmere 30 nå og har fortsatt ingen barn. Det er nok mange andre ting som vil spille inn.

[Lilywhite]

Jeg er 17 år og har planlagt bryllup, navn på barn og utdanningsløp Men ser på meg selv som helt oppegående for det. OK, jeg har ikke lyst på det akkurat nå, men er veldig interesrt inn bryllup...

Veldig bra at du bryr deg, men tror ikke du trenger å legge for mye i det. Det er ett langt sprang mellom å elske babyer og det å bli mor som 17. åring. Det hender jenter blir mødre som 17 åringer, men det er det ofte flere grunner til dette.

Tror hun er en kjempejente og kommer til å bli en fantastisk mor når tiden er inne

Jeg sier ikke at jenten ikke er oppegående eller ikke er egnet til å bli mor, det er hun helt sikker, jeg bare sier at de fleste 17-åringer vil ha godt av å vente noen år med å få barn... jeg har hørt flere som ble mor i veldig ung alder (tenårene) si at de ikke angrer på at de fikk barn, men de angrer på tidspunktet, fordi de kanskje ikke var moden nok til å innse hvor slitsomt det kan være, pluss alle vennene lever plutselig et liv som er milevis fra ditt...de kan fortsatt være ganske bekymringsløse tenåringer som gjør som de vil, mens du sitter alene med nattevåk og kanskje økonomiske bekymringer...

[Sans]

Jeg kjenner meg igjen!!

Det eneste som holdt meg fra å bli gravid før jeg var ferdig med ungdomsskolen var fornuften. Har ennå ingen barn, men lengselen er like sterk. Vil bare ha en stabil far til barna mine. Og jeg har hele veien vært klar over at det er mye strev også. Det har aldri vært noen grunn til å ikke bli mor.

I og med at hun har et potensielt veldig dårlig selvbilde, anbefaler jeg at du tar deg en skikkelig prat med henne. For sikkerhets skyld, slik at hun ikke tar den første gutten som kommer hennes vei.

Lykke til.

[Aurela]

Hei!!

Jeg er atten og er akkuratt slik!! Sier ikke at babyene er så søte og sånt til mamma, men typen må gjennomgå Jeg har lyst på barn nå, jeg har vært sammen med typen i litt over 2 år, og føler meg veldig trygg på forholdet vårt. Så hvorfor ikke?? Jeg vil leve livet, jeg vil reise, gå på folkehøyskole, jeg vil studere og gjerne være ferdigstudert innen den tid. Jeg er ikke moden nok, jeg vil leve livet litt mindre "ansvarlig" enn man må med en liten unge, men allikevel, de er jo såå søte

Jeg tror det er vanlig, i en viss grad. Ingen av vennene mine tenker slik (tror jeg) men vil allikevel tror at det er noen av oss.. Ble litt vansklig dette

Oppsumering: jeg ønsker meg barn nå, og sier det gjerne, men innser at jeg rett og slett ikke kan gjøre dette nå, jeg er for ung..

Ps: selvom jeg sier jeg er trygg på forholdet mellom meg og min kjære, innser jeg realiteten og kanskje vi blir sammen for alltid, kanskje det brister mot sommeren.. Hvem vet?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Mitt inntrykk er at mange unge jenter har lyst på baby, men de aner ikke hvilket ansvar som ligger bak. De tenker at det hadde vært fint med en søt liten baby de kan dulle med, men ser ikke hvor mye jobb det er med et lite barn. Kanskje en hvalp hadde passet bedre?

[Gjest antigartner]

Mitt inntrykk er at mange unge jenter har lyst på baby, men de aner ikke hvilket ansvar som ligger bak. De tenker at det hadde vært fint med en søt liten baby de kan dulle med, men ser ikke hvor mye jobb det er med et lite barn. Kanskje en hvalp hadde passet bedre?

Jeg har også inntrykk av at mange unge jenter vil ha baby fordi de synes at babyer er så søte. Det kan nok lønne seg å minne en del av dem om at det ligger en del forsakelser bak det å ha barn også. Dessuten lurer jeg på om en del jenter har glemt at de små babyene ikke er spebarn så innmari lenge.. De vokser faktisk til!

Tror, som så mange andre her, at det kan lønne seg å snakke med henne. En motivasjonsfaktor for å vente litt, er for eksempel at det er enklest å fullføre utdannelsen sin først (igjen; jeg sier ikke at utdannelse og barn er umulig å kombinere, men at det er enklest hvis en venter med barn). Russetid og en periode med "utagerende festing" hører også med for ganske mange, og er også enklest før barna kommer.

Hun har i tillegg maaaange år på seg til å få barn.

Hun bør også bruke litt tid til å finne noen hun virkelig kan tenke seg som far til sine barn. (Les litt på enkelte andre fora for gravide eller småbarnsforeldre, så ser en nok av eksempler på de som burde vært litt mer kritiske når det gjelder valg av far til sine barn...)

[smaksløk]

Kanskje du skulle la henne sitte en del barne/baby vakt slik at hun kan føle litt på ansvaret, og kanskje at det kan være deilig for henne å fremdeles ha muligheten til å levere barnet fra seg når det blir for mye. Tror det er mange i den alderen som romantiserer det bilde å få barn litt. Det er ikke sikkert at alt blir like flott og rosenrødt som en drømmer om...

[Gjest trådstarter innom]

...Har hun mye erfaring med å passe barn slik at hun vet hvor slitsomt det kan være?

...Hvis hun går på barn og ungdom er hun vel ferdig med læretiden om to-tre år?

Hun er eldst av 8 barn(vi er skilt, jeg og pappa'n hennes..så hun har 3 søsken her, pluss to stebrødre og hos pappan har hun 2 utenom han ene broren som er både her og der). De yngste barna er 11, 6, 5, 3 og 3. Så erfaring med barnepass har hun. Pluss hun passer på veldig mange andre barn. Så jeg tror hun vet hvor slitsomt det er(hehe..vi lar de minste sove hos henne hvis de/hun vil. Så da er det opp når fuglene fiser. Vi får også høre om hvor stor plass en 3 åring tar av sengen hennes )

Hun skal gå påbygg. Skal bli lærer. Så hun er ikke ferdig før ca. 5 år.

Har hun lav selvtillit etter mange år med mobbing så vil jeg si at hun er i faresonen for å ende opp som svært ung mor. Jenter med lavt selvbilde har det med å gi seg helt hen til den første kjæresten de får fordi de tror at dette er deres eneste sjanse til å bli elsket.

Jeg ville snakket med henne om dette og vært veldig skeptisk til hennes første kjæreste. Jenter som henne er også ofte utsatt for voldelige og kontrollerende menn.

Lav selvtillit er bare et stikkord. Det er det jeg er redd for, at hun tar den første og beste som kommer, bare for å få bevist for seg selv at hun er verd og elske. Hun er jo verd å elske, men hun ser det ikke selv. Så sånt sett er hun ikke klar til å bli mamma, hvis du ser bort fra ung alder, men hun sliter mye psykisk med seg selv. Går til psykolog, men sier det ikke hjelper. Fordi psykologen visst nok bare spør hvordan hun føler det(det er det som er selve problemet for henne. Hun klarer ikke å takle følelser eller være i store sosiale grupper. Så ting som shopping på en travel lørdag er utelukket for henne. Hun er en toppers jente, selv om dette påvirker henne mye som person! Hun er ansvarsfull, smart(ligger på 5 og 6 faglig), hjelpsom, koselig, vakker, morsom(litt spydig humor vel og merke ), men samtidig er hun livredd for hva folk rundt henne tror om henne, hva de vil tro om henne hvis hun gjør ditt og datt osv..

Jeg vil det beste for henne. For hun er min lille prinsesse! Hun har ikke fortjent så mye grusomt som andre har påført henne hele barne og ungdomskolen. Dere sier jeg bør prate med henne, og det prøver jeg. Men samtidig, hvis du prater for mye om ting som har med henne og gjøre, om følelser og behov for andre som elsker henne(det gjelder familien her), så blir hun flau, og forlater rommet. Da ser jeg henne ikke på et par timer, bare fordi hun unngår ting som har med følelser å gjøre.

Ting er ikke alltid lett nei..

[majva]

Er vel ganske normalt at enn begynner å tenke på babyer og familie i den alderen, tror det er kroppen som sier fra at "Nå er jeg klar"!

Men! det er noe helt annet å gjennomføre det, mange 17 åringer er rett og slett ikke klar over at det er mye mer ansvar som følger med en baby, en bare at den er "søt". Gikk selv på BUA på vgs og der ble 5 av 14 elever i klassen gravide innen to år, også under studiet. Mange av disse graviditetene var rett og slett gjort på impuls, og der barnefaren hadde lite han skulle ha sagt. Utdannelser ble satt på vent, dårlig økonomi, og avsluttede forhold ble resultatet for de fleste av disse graviditetene, selv om ingen av dem ville ha vært barna foruten nå selvsagt

Jeg ville definitivt tatt en prat med 17 åringen om alvoret i det å sette ett barn til verden. Gjerne med litt praktiske eksempel. Og evt latt henne passet en noen dager (og netter!).

[Matty]

Som sagt, 17 år er ikke riktig tidspunkt for å bli mor.

Mitt poeng er at det ikke automatisk er noen sammenheng mellom det å drømme om ting som barn og bryllup, og det å gjennomføre det i praksis.

Men om dette har sterk sammenheng med andre problemer hun har, er jo det noe annet.

Kanskje ikke foreldre er de hun snakker med? Kan det være ett råd å hjelpe henne til å snakke mer med proffesjonelle. Det kan faktisk hjelpe mye å ha kontakt med helserådgiver foreksempel, fastlegen kan også hjelpe.

Selvtilitt er vanskelig, det handler om å bli mestre og det å bli sett. Hun er jo sett av sin mor i alle fall. Fokuser på gode sider og kanskje aktiviteter.

LYKKE TIL

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg og kjæresten begynte å drømme om å få barn da vi var 19 og 20. Nå har fire år gått, og vi har ikke gjort noe med saken pga studier.