Kvinners viktigste valg: Barnets far

[Gjest sexysadie]

Forplantningen er livets viktigste kamp sett fra et evolusjonært perspektiv. Evolusjonen har selektert frem biologiske mekanismer som gir en kontroll over forplantningen. Det interessante er hvem som bestemmer - mannen eller kvinnen?

Tenk dere noe så bisart som følgende: En kvinne får beskjed av legen sin at grunnet en kronisk snikende underlivssykdom har hun kun noen få dager igjen før hun blir steril. Dette kommer som et sjokk på kvinnen som ønsker seg barn. Hun blir desperat og bestemmer seg for å bli gravid så fort som mulig før det er for sent. Den samme kvelden drar hun ned til puben der hun vet at det oppholder seg to menn som begge er meget interessert i henne. Den ene er stor og muskuløs og den andre er en liten svekling. Hun sier til disse to mennene: "Jeg vil ha et barn med en av dere to." De to mennene begynner umiddelbart å krangle om hvem som skal få lov til å bli faren. Det hele ender i et voldelig basketak. Etter denne introduksjonen kan leserne stille seg spørsmålet: Hvem går hun til sengs med og hvem blir far til barnet?Svaret vil jeg gi dere lengre ut i innlegget.

Sentralt innen faget evolusjonær biologi, som Charles Darwin (1809 - 82) grunnla, er hvilke mekanismer som rår over hvem som skal få lov til å reprodusere seg og overføre sine gener til neste generasjon. Historisk sett har man tatt utgangspunkt i et hanndyrperspektiv. I tiden etter Darwin ble dette i hovedsak forklart med at hanndyrene gjør opp seg imellom, og det blir kåret en vinner som får pare seg med en utvalgt make. Ett århundre etter Darwins tid ble det allment akseptert at også hunndyrene ofte spiller en aktiv rolle i å velge ut de hannene hun vil pare seg med. I dag vet vi i tillegg at i dyreverdenen parer hunnene seg ikke nødvendigvis kun med bare ett hanndyr. Oppmerksomheten rundt at også hunndyrene kan pare seg med flere, ble i den første tiden betraktet ut ifra konsekvensene det hadde for hanndyret. Konkurranse mellom hannene fikk på den måten en ny dimensjon, nemlig den konkurransen som fant sted mellom spermier fra ulike hanner. Pionerer innen forskningen fant ut av at kampen om å få egget befruktet ikke stoppet når hundyret var blitt bedekket men bare blir ved helt til befruktningen faktisk skjer. "En slags spermiekonkurranse".

Hva er egentlig poenget med å pare seg med flere? Ut ifra et evolusjonært perspektiv er det ikke vanskelig å forstå at hanndyr kan ha gevinst av å pare seg med flere hunner. Dette gir flere avkom og dermed sprer hannens egenskaper seg til neste generasjon. Når det gjelder hunndyr, så vil ikke de oppnå den samme effekten av å pare seg med flere i sin fertile periode på grunn av de naturlige begrensingene i antall avkom hos hunnene. Så hvorfor parer de seg med flere hanner? En hunnlig sandøgle, for eksempel, som ofte velger å pare seg med flere hanner, gjør dette neppe fordi hun har nytelse av selve paringsakten.

or å konkludere kan man si at historien viser at streben etter å forstå hva og hvem som avgjør hvilken sædcelle som vinner kampen om å få befrukte egget, har gått fra et androsentrisk (hannlig rettet) perspektiv til et mer komplekst hannlig og hunnlig perspektiv. Det hunnlige perspektiv innbefatter både direkte hunnlig partnervalg og kryptisk hunnlig spermievalg.

Det er bare for noen ganske få år siden man virkelig begynte å se det hele fra hunndyrets side, og da kan fordelene med polygami forklares ut fra to forskjellige utgangspunkter . Det ene er at hun kan ha direkte materielle fordeler, ved at flere hanner bidrar med å gjøre det enklere for henne å fø opp avkommene. Disse materielle fordelene kan være ekstra tilgang på mat, territorieområder og ungeomsorg. Det andre utgangspunktet er genetisk basert, og dette er mye mer kontroversielt og omdiskutert. Noe som utvilsomt gjør det enda mer interessant. Til grunn for det genetiske aspektet ligger at spermier fra enkelte hanner foretrekkes fremfor andre. Denne utvelgelsen skjer i de hunnlige kjønnsveier. Eggcellene blir med andre ord befruktet med en spermiecelle som ikke er tilfeldig valgt . Dette innebærer at man kan tenke seg at eggcellen aktivt velger hvilken sædcelle den skal bli befruktet med. Bare tanken på at det finnes slike mekanismer er fascinerende. Her skal det sies at det er satt opp mange forskjellige hypoteser om hva som avgjør eggcellens valg av sædcelle. En interessant, men omdiskutert hypotese er at eggcellen, ev. andre mekanismer i de hunnlige kjønnsveier, klarer å skille genetisk høykvalitetssperm fra lavkvalitetssperm. Ved å velge spermier med høyest genetisk kvalitet får hunndyret best mulig avkom. En annen teori enkelte forskere hevder, med god dokumentasjon, er at eggceller lettest blir befruktet med sædceller som har genotyper (dvs. arvestoff) som er komplementært med deres eget . Vi kan populært sammenlikne dette med forskjellen som finnes mellom mennesker når det gjelder preferanser for potensielle samlivspartnere. Noen passer bare rett og slett ikke sammen, med andre

Det skal her nevnes at enkelte forskningsundersøkelser viser at det forekommer hyppigere spontanaborter der hvor hunndyret er blitt manipulert til å være monogam kontra polygam

Når det gjelder svaret på spørsmålet om hvem kvinnen i den lille historie går til sengs med, så er det en mulighet for at hun vil gå til sengs med begge kandidatene. Dette fordi hun er desperat og villig til å ofre alt for å sikre seg et barn. Den lille sveklingen som var en av beilerne, vil etter våre tradisjonelle oppfatninger komme bakerst i køen. Etter det som er beskrevet i denne kronikken kan det være at han er det riktige valget for kvinnen. Senere da hun ble gravid og fikk sitt eneste barn, bad hun antakelig om en farskapstest og giftet seg med faren til barnet. Og så levde de lykkelig i alle sine dager.

[Furstina]

Det var mycket att läsa (och på norska dessutom )

Om jag förstod allt rätt så bör inte kvinnan välja alls, utan para sig med flera handjur under sin fertila period. Då ser naturen till att de bästa spermierna kommer fram och får befrukta ägget.

Men är det så att den spermie som är snabbast också är bäst? Tja, tjo, det är väl det som befruktningen bygger på - så det får vi väl lita på.

Jag har för mig att jag läste i en svensk undersökning att kvinnor (generellt nu) väljer en trygg man att dela livet med, en man som kan försörja och ta hand om henne och hennes avkomma. Däremot såg man en tendens till att kvinnor var otrogna just kring ägglossning - och då med en annan typ av man. En starkare man som avelshingst - hårddraget och generellt.

[Gjest Anonymous]

SITAT :"Denne utvelgelsen skjer i de hunnlige kjønnsveier. Eggcellene blir med andre ord befruktet med en spermiecelle som ikke er tilfeldig valgt . Dette innebærer at man kan tenke seg at eggcellen aktivt velger hvilken sædcelle den skal bli befruktet med. Bare tanken på at det finnes slike mekanismer er fascinerende."

For de som har endel innsikt i immunologi er jo dette et kjent fenomen iallefall fra dyreverdenen.Det er MHC (Major histocompatibility complex) hvilke to celler som smelter sammen og dette har med at jo mer forskjellig MHC er jo bedre immunforsvar får avkommet og dermed større sjanse for å overleve en kritisk fase med sykdom og påkjenning.

Dette utnyttes jo også i reproduksjon av gris der en ofte inseminerer purker med blandet sær for å få større kull og sterkere avkom

[Gjest sexysadie]

fortel mere

[Atmi]

Jeg har også hørt om sædcellenes kamp da. At den sterkeste kommer frem og vinner kampen. Så da får egget velge fritt mellom de beste kandidatene liksom. Ikke dumt det da

[waco]

Det er vel lenge siden folk sluttet å tro at det endelig målet er jo at mannen som figur og naturlig ingrediens vil forsvinne.

Vel er det hundre millioner år til i følge illustrert vitenskap, og mye kan skje.

Heldigvis ender det sannsynligvis med at vi vil bli forstenet en gang om fem milliarder år, og dere skal ikke se bort ifra at hele jordkloden etter å ha blitt grillet av solen, en gang finner den hederplassen å være på et musem, hvor mennesker er fossilrester av noen som har vært snille nok til å ta vare på restene av oss =)