riktig å distansere meg fra han nå?

[carry]

etter et år ble det plutselig slutt. ingen forvarsel, merka ingen tilbaketreking fra hans side. alt var flott og bra helt til han en dag sa han var usikker på hva han følte. vi er begge enige om at vi hadde det veldig bra. men han er forvirra og må finne ut av ting. vi har funnet på litt etter det ble slutt, sett film og var på fest hos broren hans. han vil også at jeg skal bli med han hjem å spise, se på tv ol.

jeg følte for noen dager siden at han aldri vil kunne kjenne på savn etter meg om vi fremdeles skal gjøre slike ting vi gjorde da vi var sammen. som å snakke i flere timer hjemme hos meg, spise frokost sammen ol.

derfor har jeg begynt å distansere meg, men han har økt kontakten. får mld på morgenen om at han er glad i meg, at han savner meg, vil på besøk osv.

jeg gir ingen respons på dette. lar han bare være ifred, så han får tenkt sine tanker.

er det det beste jeg kan gjøre nå? bare la han være?

vi har vel et øsnke om å finne tilbake igjen men har ingen forhåpninger. han sier han ikke vet om han kan se meg i framtida hans men når vi snakker om alt og ingenting så sier han "vi må gjøre dittogdatt sammen" "vi må reise til amsterdam sammen en gang" slike ting som vi planla da vi var kjærester.

hva skjer her? er det no håp for oss fremover? hvorfor ringer han meg 4 ganger dagen bare for å si "hei" og sender slike sms tidlig på mrgenen? er det fordi jeg fjerner meg fra hans liv?

i dag har han virka veldig "despo" vil komme på besøk osv. jeg sier nei.

[Xtra_lilje]

Akkurat slik var det for min eks og meg også. vi gjorde det slutt pga han var usikker på sine følelser, men ville beholde meg i livet sitt og var redd for å miste meg - fordi vi hadde det så fint sammen, var så like osv. han snakket også om turer osv for oss fremover, selv om det var slutt....jeg holdt meg unna, men han tok mye kontakt, og sendte stadig vekk mld med glad i deg, savner deg osv. jeg lot han ta alt initativ, men sa at vi måtte ha avstand. jeg hadde jo hele tiden håp om at han ville skjønne at han holdt på å miste meg - problemet var vel at han var redd for å miste en venn, mens jeg allerde hadde mistet en kjæreste om du skjønner. jeg skjønte etterhvert at han fikk i pose og sekk - vi var jo venner, men uten kjærestebiten. da han hadde fortalt meg at han var usikker på hva han følte, så hadde han tenkt mye på dette - lenge før han fortalte det til meg. så da han fortalte meg om dette, så var han liksom ferdig bearbeidet. dråpen var da jeg fikk høre han hadde funnet en annen. etter det har jeg omtrent ingen kontakt med ham. det ble rett og slett for vondt, og jeg skjønte at jeg hadde gått med falske forhåpninger hver gang. jeg hører han går videre i livet nå, og gjør alle de tingene vi planla med andre. vi har litt kontakt den dag i dag, men minimalt og veldig formelt pga et felles prosjekt. men det gjør fremdeles veldig vondt, og jeg kjenner til tider at jeg er bitter -mest på meg selv og mine falske forhåpninger, men også overfor han, fordi han aldri ga meg fred når jeg ba om det - og jeg var aldri sterk nok til å trekke meg helt unna når han ville ha kontakt.

mitt tips er å gjøre som du gjør nå. hold deg unna, be ham om å slutte å sende disse søte smsene som gir så mye håp og skaper forventninger. sett av en tid fra hverandre - helt og holdent, og avtal et møte om feks en mnd. og - tenk på at selv om han bestemmer seg for å komme tilbake nå, så er det veldig vondt å lure på om usikkerheten vil komme tilbake..når han kommer tilbake til deg, om han gjør det, så må du vite at det er dette han vil satse på. og mine øyne behøver ikke usikkerhet og ønske om å satse på et forhold å henge sammen. usikkerhet kommer og går,den påvirkes av så mangt i livet. men å vise at man satser helt og holdent, det er en annen sak.

oi. ble langt dette! men ikke sett livet ditt på pause selv om han er usikker. og ikke lev i falske forhåpninger.

[carry]

hei!

jeg har definitivt ikke satt livet mitt på pause. og som sagt, null forhåpninger fra min side. dessuten skal det litt mer til enn et par søte sms og kommentarer for å få meg tilbake igjen. da må han virkelig jobbe for det og selv da er det ikke sikkert jeg går tilbake.

hans usikkerthet gir meg ingen forventninger i det hele tatt. jeg lever videre med mitt liv og det som skjer skjer.

jeg sender ingen mld. jeg ringer heller ikke. jeg svarer tidvis på msn om det er noe, men gir aldri respons på "kosemld" ol. om noen dager så blir det null kontakt for min del mer, inntil den dagen han vil snakke ut. innen da får han klare seg på egenhånd. det som gir meg enda et løft oppover er at nå er det ikke lenger jeg som maser (sånn som det ofte blir de første dagene i et brudd) nå er det han.

han distanserer seg ikke fysisk heller, noe jeg syns er rart siden han trodde at det gikk mot vennskap. jeg har vært der og tegn nummer en på slikt er at den fysiske behovet mitt avtok og jeg følte det ikke lenger naturlig å kose på noen jeg så mer på som venn enn kjæreste.

han er forvirra, og det skal han få rom for å være. om noen dager forsvinner jeg helt, jeg er forberedt på det. det er ikke han

[Gjest lissi32]

Utrolig bra gjort, støtter alt du gjør her. De vil ha friheten til å gjøre som de vil, men pose og sekk! Syns du er flink!

[carry]

for en uke siden var jeg ødelagt! men så måtte jeg riste meg ut av senga å tenke " dette er ikke meg så svak er jeg ikke" etter 5 dager i senga kom jeg meg opp og ut. jeg lar meg ikke knekke av en mann. jeg er number one for meg nå og det er det jeg skal ta vare på jeg begynte å leve mitt liv og forholde meg til at han er vekk (selv om han ikke er)

fredag skal vi på noe med jobben hans. noe jeg var i tvil om jeg ville i begynnelsen men nå ser jeg at jeg kan være i hans nærvær uten å gi etter mens han prøver og prøver å få en eller annen respons. etter den dagen blir den en enkel setning fra meg "kontakt meg når du vil snakke ut" thats it.

om han kommer tilbake vet hverken han eller jeg. om jeg vil tilbake igjen vet jeg heller ikke.

men er bestemt på å ikke gå tilbake bare for å gå tilbake. ja jeg savner han og viceverca, men det holder ikke. det må bli enten eller!

og til alle andre i lik situasjon. lev deres liv og vær innstilt på at det ikke er noe "dere" i framtida. mye lettere å komme seg videre på og man blir mye sterkere til å stå imot.

jeg føler meg helt på topp i dag når jeg ser hvor mye han prøver å treffe meg og jeg kan si " nei ikke i dag og heller ikke i morgen vi sees bare til fredag:)"