Når han ikke føler så mye lenger

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Min kjære fortalte meg her om dagen at han ikke lenger har de samme følelsene for meg lenger. At det er så mye som irriterer han ved meg og at han rett og slett ikke elsker meg mer..

Jeg ble selfølgelig knust..

Etter lange samtaler sa han at han alikevel vil være sammen med meg i håp om at han får tilbake de samme følelsene igjen. Han vil ikke miste meg..

Vi har nettopp kjøpt oss leilighet som skal stå klar til sommeren, så det er liksom ikke bare å gi opp heller føler jeg, men alikevel..

kommer følelsen av å ikke være god nok alltid til å være der?

Kommer jeg til å hele tiden tenke på at han ikke elsker meg lenger eller bekymre meg for hva han egentlig føler når han ikke forteller meg det?

Han sa nemlig at han hadde følt det sånn i nærmere to måneder nå, men hadde ikke villet sagt noe siden han håpte det gikk over.. noe det ikke hadde gjort enda..

Det er så mye jeg ikke forstår..

Noen som har noen gode råd? :gråte:

[Gjest Gjest]

Prøv å forberede deg på det praktiske ved å eventuelt være alene. Tenk på hva som evt må skje med leiligheten (kan du evt ta over hans del av lånet, eller finne en venninne som kan flytte inn slik at du får leieinntekter el.l.). Planlegg noe morsomt i nær fremtid som du skal på alene (med venner for eksempel). Og la ham få tenke seg gjennom ting uten at du blander deg inn mer.

Slik at hvis det verste skulle skje og han vil dra, så står du ikke helt på bar bakke, da har du allerede tenkt igjennom ting og funnet ut at du skal klare dette.

Sikkert ikke noe fantastisk råd, men jeg ville gjort dette. Hans følelser er ute av din makt, så gjør noe med det du KAN ha innflytelse på, de praktiske tingene i ditt eget liv.

[victor78]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Min kjære fortalte meg her om dagen at han ikke lenger har de samme følelsene for meg lenger. At det er så mye som irriterer han ved meg og at han rett og slett ikke elsker meg mer..

Jeg ble selfølgelig knust..

Dette høres jo ut som slik jeg oppfører meg for tiden...

Jeg er riktignok gift og vi har et barn. Men jeg har lenge (mye lenger enn 2 mnd) tenkt at alt er ikke som det skal være, men har håpt at det skulle gå over. Men nå har det bare blitt så mye at jeg måtte fortelle kona at jeg føler slik. Hun ble selvsagt kjempe lei seg og rådvill. Men hun har sagt klart i fra at hun skal jobbe for at jeg skal få alle de rette følelsene igjen. Og det at hun så klart sa dette har gjort at jeg har fått mer lyst til å jobbe for det samme. Så dersom du er glad i ham og vil jobbe for forholdet, syns jeg du skal være helt tydelig på at du ønsker å jobbe med deg selv for å få til dette. Skal det lykkes er det selvsagt en forutsetning at han også virkelig ønsker å jobbe med det. Det kan ikke bli slik at du føyer deg etter alle hans ønsker, men dere må samme ta opp det som irriterer ham og finne ut hvordan dere kan løse det, eller leve med det.

[Gjest savner]

Ville bare si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen din. Har nettopp vært ute for det samme. Bare at vi ikke hadde leilighet sammen.. Han fortalte meg at han følte det sånn etter å ha tenkt lenge på det selv i håp om at det skulle endre seg. Dessverre gjorde det ikke det for oss. Og jeg vil så gjerne at han skal komme tilbake til meg.

Har ingen gode råd å komme med, ville bare si at du ikke er alene om å være i denne situasjonen. Er forferdelig vondt, men uansett hvilken retning det går for dere, så vil du komme deg gjennom dette og.

Håper det ordner seg for deg!

[Gjest ts]

Prøv å forberede deg på det praktiske ved å eventuelt være alene. Tenk på hva som evt må skje med leiligheten (kan du evt ta over hans del av lånet, eller finne en venninne som kan flytte inn slik at du får leieinntekter el.l.). Planlegg noe morsomt i nær fremtid som du skal på alene (med venner for eksempel). Og la ham få tenke seg gjennom ting uten at du blander deg inn mer.

Slik at hvis det verste skulle skje og han vil dra, så står du ikke helt på bar bakke, da har du allerede tenkt igjennom ting og funnet ut at du skal klare dette.

Sikkert ikke noe fantastisk råd, men jeg ville gjort dette. Hans følelser er ute av din makt, så gjør noe med det du KAN ha innflytelse på, de praktiske tingene i ditt eget liv.

Men han vil jo etter hva han sier, være sammen med meg enda. Til tross for at han ikke har følelser for meg (på samme måten som før) så det er jo ikke det som er problemet. problemet mitt er at jeg vet ikke om det er det riktige valget å være sammen med en som ikke føler noe særlig for meg lenger. En som mener (hans ord) at han kunne hatt det bedre med noen annen og ikke vil være ærlig ang om han er intressert i noen annen. (jeg spurte om han hadde fortalt meg det om han var det og han svarte nei.)

Jeg for min del skulle ønske at det var hans valg, og at enten hadde jhan latt være å si noe eller gjort det slutt (noe det i utgangspunktet virket som han skulle, men han ombestemte seg tydeligvis et sted i samtalen)

Det er vondt å vite at han ikke bryr seg på samme måte. Og at han mener at jeg ikke er bra nok. :gråte:

[Gjest Gjest]

Jeg for min del skulle ønske at det var hans valg, og at enten hadde jhan latt være å si noe eller gjort det slutt (noe det i utgangspunktet virket som han skulle, men han ombestemte seg tydeligvis et sted i samtalen)

Hmm... bor dere sammen? Kanskje det ville være en bra ting å ikke se hverandre så ofte i tiden framover? Altså ikke ha pause eller noe slikt, men bare finne på flere ting hver for dere, slik at det går flere dager mellom hver gang dere har kontakt? Og han rekker å savne deg, og se at det faktisk ikke er så attraktivt å være alene, og kan glede seg til å treffe deg igjen?

Vanskelig situasjon, en slik samtale var begynnelsen på slutten mellom meg og exen også. Da han tvilte på følelsene sine for meg, gjorde jeg ALT for at han skulle like meg bedre, og ha det bra. Det jeg burde ha gjort, var å trekke meg litt unna, slik at han ikke lenger helt visste hvor han hadde meg. Det er mulig at dette hadde hulpet, men sikker kan man jo aldri være...

[Gjest TS]

Hmm... bor dere sammen? Kanskje det ville være en bra ting å ikke se hverandre så ofte i tiden framover? Altså ikke ha pause eller noe slikt, men bare finne på flere ting hver for dere, slik at det går flere dager mellom hver gang dere har kontakt? Og han rekker å savne deg, og se at det faktisk ikke er så attraktivt å være alene, og kan glede seg til å treffe deg igjen?

Vanskelig situasjon, en slik samtale var begynnelsen på slutten mellom meg og exen også. Da han tvilte på følelsene sine for meg, gjorde jeg ALT for at han skulle like meg bedre, og ha det bra. Det jeg burde ha gjort, var å trekke meg litt unna, slik at han ikke lenger helt visste hvor han hadde meg. Det er mulig at dette hadde hulpet, men sikker kan man jo aldri være...

Nei, vi bor ikke sammen og ser hverandre max 3 dager i uka (da kun på kveldstid)..

[Adonia]

uff så leit

husker en gang for lenge siden at vi hadde noe av det samme problemet. jeg hadde merket at kjæresten min hadde blitt litt annerledes den siste tiden, og spurte han om han var blitt lei! forberedt på at han faktisk skulle si ja var jeg ikke så det ble mange tårer den natten. vi ble enige om at han skulle tenke seg om, og at vi skulle holde oss fra hverandre en liten stund.

men det tok bare et par dager før han kom krypende, og hadde funnet ut at han bare ville ha meg! det tok litt tid før jeg følte meg trygg på han igjen, men nå er det over 3 år siden og vi har det kjempebra!

ville bare si at forhold går opp og ned. selv om kjæresten min følte at han var lei og ikke hadde de samme følelsene lengre så endte det jo i hvertfall godt i vårt tilfelle.

håper det ordner seg for dere!!

[Gjest savner]

er i samme situasjon, bare at det er blitt slutt mellom oss som følge av dette. Men jeg vil så gjerne ha han tilbake. Har ikke pratet noe særlig med ham siden, og ønsker han skal komme krypende sånn som din gjorde, og innse at jeg er alt han vil ha!

Hvordan forholder man seg til situasjonen? hvor mye kontakt bør man holde uten å virke masete, men heller ikke på den andre siden, at man ikke bryr seg?

I ditt tillfelle gikk det jo bare noen dager, men noen andre som har vært i samme situasjon hvor det er gått litt lengre tid, men at han/hun kom tilbake?

[Gjest Gjest]

Har vert i din situasjon (bortsett fra at kjæresten min ikke irriterte seg over meg, så vidt jeg vet), og det ordnet seg for oss. Det skjedde faktisk flere ganger, han tvilte, men fant ut at han elsket meg og ville leve med meg likevel. Siste gang tok det 2/3år før han fant ut av følelsene sine. Mange tenker sikkert "herregud, at du klarte og lot deg selv gå på vent så lenge", men jeg følte meg på en måte elsket gjennom handlinger (bare ikke ord) og noe sa meg at han måtte føle sterkere enn han visste selv.

Nå er vi "stabile" og har vært det en god stund. Mitt råd: følg magefølelsen, hvis du har noen. Finn ut om du kan leve med situasjonen. Forklar han hvordan ting må være hvis du skal leve med situasjonen. Finn ut om du føler at det er (nok) håp for dere.

[Gjest Mysticgirl]

Så lenge dere bor sammen og fortsetter å være sammen tiltross for at han har de følelsene han har, så tror jeg at han ikke får tid til å kjenne på sine følelser og om han kommer til å savne deg når du er borte. For du er jo der hele tiden og det vil være vanskelig å få til noe utover det. Jeg hadde helt klart sagt at han fikk komme seg ut!Jeg hadde ikke klart å vært sammen med en som tenkte slikt om meg uansett!

Da måtte han ha flyttet ut og heller tenkt for seg selv ei stund. Men aldri om jeg hadde villet vente og vente på at han skulle får de rette følelsene for meg! Tror at om han flytter ut for ei stund så får han bedre tid til å tenke over følelsene sine og om han savner deg , klarer å leve uten deg osv..Kanskje han kommer på bedre tanker da? Når han ser at du ikke er der lenger og han ikke vet hvor han har deg mer?

Men uansett hva du gjør så får du ha lykke til

[Gjest Tutte]

Jeg er i akkurat samme situasjon akkurat nå !

Vi har vært sammen i 9 år, bodd sammen i 4 år.

De stormende følelsene er vel ikke helt tilstede lenger, men for meg har det mer gått over i en stor kjærlighet og et fantastisk vennskap. Jeg elsker ham, rett og slett. Sexlivet har hele tiden vært veldig bra.

Jeg ser jo selv at vi har sklidd mer og mer fra hverandre gjennom det siste halve året. Men vi har samtidig trivdes sammen.

Nå sier han at han ikke har de samme følelsene lenger, og at han forventer noe "mer" enn bare de følelsene han har for meg nå.. Har foreslått at vi skal jobbe for det, men han vet ikke om han vil jobbe for forholdet. En rød tråd her er at han ikke vet hva han vil..

Veldig vanskelig situasjon for meg, hvis han ville ha jobbet for forholdet hadde jeg vært med 110 %, jeg, men når han ikke vet om han vil er det vanskelig. Han vet heller ikke når han får bestemt seg, vil ikke prate med meg i det hele tatt, og prøver generelt sett å unngå hele temaet. Flott fyr !

Vi har hus og bil. Vet ikke hva vi skal gjøre, men holder deg oppdatert.

[Adonia]

er i samme situasjon, bare at det er blitt slutt mellom oss som følge av dette. Men jeg vil så gjerne ha han tilbake. Har ikke pratet noe særlig med ham siden, og ønsker han skal komme krypende sånn som din gjorde, og innse at jeg er alt han vil ha!

Hvordan forholder man seg til situasjonen? hvor mye kontakt bør man holde uten å virke masete, men heller ikke på den andre siden, at man ikke bryr seg?

I ditt tillfelle gikk det jo bare noen dager, men noen andre som har vært i samme situasjon hvor det er gått litt lengre tid, men at han/hun kom tilbake?

uff.. har ikke noe godt svar på dine spørsmål jeg

jeg var jo heldig - han fant veldig fort ut at alternativet ikke var noe særlig. men jeg aner virkelig ikke hva jeg hadde gjort hvis det hadde tatt lengre tid. husker at jeg var helt fortvilet de to dagene, regnet egentlig med det verste -at det var slutt nå selv om vi bare sa det var pause. så jeg sørget som om det skulle være slutt!

men hvor lenge siden er det dere gjorde det slutt da?

[Gjest Gjest_fortvilt_*]

Er gått et par uker nå.. prøver å holde meg unna. ikke ta noe særlig kontakt slik at han skal se at jeg ikke står på pinne for han... Så får jeg se etterhvert om jeg sender noen meldinger.. veldig rart ikke lenger prate med ham som jeg gjorde. dele tingene med..

[Gjest Siw Malèn]

Hvorfor er det alltid en som elsker mer i et forhold?

[Gjest Gjest_fortvilt_*]

skjønner ikke jeg heller..

men hvorfor anses det som et problem, så lenge begger er glad i hverandre, men i noe ulik grad? vil ikke dette gå i bølgedaler hos begge i løpet av tiden?

FIkk beskjed om at det virket som jeg var mer glad i ham, at jeg ga mer, og jeg ikke fikk det jeg fortjente.. javel...

Er det ikke opp til meg å avgjøre om jeg synes jeg får nok egentlig?

I tillegg, stikker gutten så fort han føler forelskelsen er borte? forventer de at denne følelsen skal vare evig, og at det at det går over i kjærlighet forveksles med at følelelsene er borte?

Er ikke det at man anser partneren som sin beste venn, og i tillegg vil være intime/tenner på denne, definisjonen av kjærlighet? Hva mer ser man egentlig etter?

Forvirret...

[Gjest Gjest]

Funnet verdens beste bok for kvinner i denne situasjonen: "- men så fikk han kalde føtter" ( Cold feet. Why men don't commit ) av Rhodes og Potash !!! Slutt å gruble. Han lider av nærhetsangst. Treff noen andre menn så lenge. Kanskje du treffer på noen som er mindre rammet - eller han finner ut hvor mye du er verdt og kommer tilbake? Uansett, du har i hvert fall litt mer moro.