Bankkoder og "hukommelsestap"

[Harlekin]

Fikk meg en skikkelig "sjokk-opplevelse" i helgen ... Jeg har bestandig vært så stolt av at jeg husker mange koder. Jeg jobbet en stund i en matbutikk og husket omtrent alle kodene vi brukte i kassaapparatet. I tillegg kommer bankkortkoder og nettbankkoder og mobilkoder og jeg vet ikke hva ...

Men i helgen skulle jeg altså kjøpe tobakk til min samboer med hans kort og kode. Ikke noe problem å huske den, husker den fremdeles (hehe ...). MEN, senere på kvelden, når jeg skulle bruke mitt eget bankkort, så ble det kortslutning oppe i hjernen min. Ikke tale om at jeg husket koden min, en kode som jeg har hatt i sikkert 6-7 år. Jeg prøvde forskjellige variasjoner (ikke så lurt, men jeg ble litt desperat), og dermed ble hele kortet sperret. Så måtte jeg bite i det sure eplet og bestille nye kode. Fremdeles husker jeg ikke den gamle koden!

Men så til spørsmålet: Er det egentlig sånn at hjernen bare har plass til en viss mengde informasjon slik vi bruker den nå? At det at jeg måtte huske min samboers kode rett og slett "skjøv ut" min egen kode?

Endret 19. november 2007 av Harlekin

[Mann 42]

Nei, du har ikke noen grense for hvor mye du kan huske. Det er iallfall ikke slik at det er noen grense for hvor mange 4-sifrede koder du kan huske.

Tvert imot, jo mer du lærer av slike ting, jo lettere vil det være å huske dem.

[Meaty]

Jeg tror dette er noe som har skjedd de fleste en eller annen gang, det hendte meg for noen år siden. Dette var før tastelåsens tid og mobilen min hadde skrudd seg av i lomma mi. Da jeg skulle skru den på igjen sto det helt stille enda så mange ganger jeg hadde tastet den koden! Typisk var det også at akkurat den dagen skulle jeg møte en kamerat i byen, men toget mitt var kraftig forsinket og der satt jeg og fikk ikke sagt fra til ham.

Jeg har det sånn med sånne koder at jeg ikke tenker på tallene når jeg taster dem, tastenes plassering sitter liksom i fingrene og man er så vant til å gjøre de bevegelsene. Jeg tror at når man blir litt stressa så klarer man ikke å få fingrene til å henge med på samme måten....men dette er bare min teori da!

Jeg opplever nesten daglig dette med kodeglemming i butikken der jeg jobber. Det er forøvrig skremmende mange som går rundt med lapp i lommeboka. Og så sier de koden høyt for seg selv mens de taster.

[Harlekin]

Jeg har det sånn med sånne koder at jeg ikke tenker på tallene når jeg taster dem, tastenes plassering sitter liksom i fingrene og man er så vant til å gjøre de bevegelsene. Jeg tror at når man blir litt stressa så klarer man ikke å få fingrene til å henge med på samme måten....men dette er bare min teori da!

Jeg har også kodene stort sett i fingrene, og det gjaldt den glemte bankkortkoden også ... så fingrene mine hang nok ikke med nei, og jo mer jeg tenkte, jo mer usikker ble jeg.

Jeg har faktisk aldri glemt en kode før, så jeg ble litt sjokka. Men det er vel bare å venne seg til det!

Kanskje vi skulle brukt fingeravtrykk i stedet?

Jeg trodde også det var "ubegrenset" med plass til koder, Mann 42, derfor ble jeg så paff ... !

Endret 19. november 2007 av Harlekin

[Varsia]

For noen uker siden glemte jeg koden til husalarmen... Jeg har heller aldri hatt problemer med å huske koder, men da jeg sto foran ytterdøra og skulle låse meg inn gikk det opp for meg at jeg ikke husket koden. Jeg tenkte meg lenge om, og kom til slutt fram til hva koden måtte være. Gikk fornøyd inn, tastet koden. Men neida, der gikk alarmen.

Godt vi har en fjernkontroll gjemt i huset for å slå av alarmen, for å si det sånn... Dagen etter var heldigvis koden på plass igjen i hodet, men det var et stress da det skjedde. Rare hodet.

[Gjest Gjest]

Jeg lagrer som oftest koder og slikt bakerst i en krok i hjernen. Jeg husker dem ikke, ikke tallene, og ei heller er jeg bevisst på bevegelsene. Jeg tenker bare "nå skal jeg slå inn koden til mobilen", og så gjør fingrene mine det automatisk. I det jeg prøver å tenke på tallene jeg skal slå inn stopper det fullstendig opp. Da blir det helt umulig å gjøre det på autopilot i tillegg etterpå, siden jeg da er bevisst på hva jeg driver med, og koden er lagret i underbevisstheten. Det er det samme når jeg spiller piano; jeg tenker bare på anslag, følsomhet, osv, hvilke tangenter jeg faktisk trykker ned aner jeg egentlig ikke.

Urk, husker med gru da jeg jobbet overtid en fredagskveld i 22-tiden... Så måtte jeg på do, som ligger utenfor en dør med kodelås. Da jeg skulle inn igjen skjedde det en slik festlig kortslutning i hodet, og jeg begynte å slå inn koden til bankkortet. Dermed var jeg solgt, ikke faen om jeg klarte å komme opp med dørkoden. Og jeg hadde penger, sko, yttertøy, husnøkler, mobil og alt liggende på kontoret, på andre siden av den låste døren, i et kontorbygg kl 22 en fredagskveld, altså ikke så veldig mange andre som kunne slippe meg inn..

[jente 79]

Jeg har også glemt koden på kortet mitt inn på jobben. Hadde flaks da, var om morgenen. Så det kom snart noen som kunne slippe meg inn...

Men jeg tror problemet kommer når en først begynner å stusse... Da roter det seg helt til. Vanligsvis går det på autopilot...

[Malama]

Men jeg tror problemet kommer når en først begynner å stusse... Da roter det seg helt til. Vanligsvis går det på autopilot...

Absolutt.

Jeg sto en gang i en by langt hjemmefra, og mobilen låste seg. Ja, beste løsning forå få den bra igjen... slå av (dvs, ta ut batteriet, for den reagerte ikke på noe) og slå på igjen. Jaaada. Rent bort sett fra at jeg ikke for alt i verden kom på koden... sperret den ja... Heldigvis var jeg ikke alene, min samboer var der også, ellers hadde jeg følt meg passe lost...

Ellers har jeg bare opplevd en litt annen variant av å "glemme" koden... kom på butikken med null kontanter, men bankkort. Jada, i det eg tar kortet ut av lommeboka smiler jeg når jeg ser at der står mitt nye navn (nygift, koselig å se sånne synelige bevis på navneskiftet da...) helt til det slår med som et slag i magen: Jeg ANER ikke koden på kortet. Det er ikke det at jeg har glemt den. Jeg har bare ikke husket å LÆRE den i utgangspunktet. Jeg fikk den, og tenkte "denne må jeg lære meg", men glemte å gjøre det...

Men koder vi kan, da er det rett og slett somregel autopilot, og det er det øyeblikket man begynner å stusse... da går det galt...

[Gjest Frk Åberg]

Nei, jeg tror ikke det er noen bestemt grense for hvor mange koder hjernen kan huske.

Jeg merker også at slike ting sitter mye i fingrene. Når jeg har glemt deler av en melodi på piano, må jeg bare prøve å nullstille meg, og la fingrene gjøre jobben. Hvis jeg begynner å tenke for mye, kan det være vanskeligere å huske.

[mamut75]

Hjernen har vel en eller annen teoretisk kapasitet for hvor mye informasjon den kan lagre , men tror ikke det er mulig å nærme seg denne grensen i løpet av et livsløp - husker ikke helt konret .

Langtidshukommelsen består egentlig av 2 forskjellig elementer : lagring og gjennfinning (path to the stored information ) .

Det du beskriver over er fenomen som har et eget navn (jeg ikke kan huske ) og som går ut på at det ikke er selve informasjonen som har blitt borte , men at stien til informasjonen har blitt ødelagt/sluttet og fungere som den skal .

Det er ganske vanlig at dette skjer dersom man "lager" 2 forskjellige informasjoner mot den samme "huskelappen"(cue) , feks i ditt eksempel har du blandet din samboers pin kode med "huskelappen" for din egen pin kode , slik at når du tenker på huskelappen pin kode vil du ikke lengre fremkalle minnet om den opprinnelige pin koden du hadde lagret der , men den nye minne enheten som nå er din samboers .

Det er helt normalt og er ikke et tegn på tidlig alzheimer ol so no worries

[Gjest Frk Åberg]

Det er begrenset hvor mye man kan ha i korttidsminnet om gangen, men når det gjelder å huske ting over tid, så blir man antakeligvis flinkere til å huske koder jo flere man husker. Eller skal jeg si, jo mer man bruker og utfordrer hjernen, jo mer kan man klare å utnytte dens kapasitet.

[Gjest Heloise]

Fikk meg en skikkelig "sjokk-opplevelse" i helgen ... Jeg har bestandig vært så stolt av at jeg husker mange koder. Jeg jobbet en stund i en matbutikk og husket omtrent alle kodene vi brukte i kassaapparatet. I tillegg kommer bankkortkoder og nettbankkoder og mobilkoder og jeg vet ikke hva ...

Men i helgen skulle jeg altså kjøpe tobakk til min samboer med hans kort og kode. Ikke noe problem å huske den, husker den fremdeles (hehe ...). MEN, senere på kvelden, når jeg skulle bruke mitt eget bankkort, så ble det kortslutning oppe i hjernen min. Ikke tale om at jeg husket koden min, en kode som jeg har hatt i sikkert 6-7 år. Jeg prøvde forskjellige variasjoner (ikke så lurt, men jeg ble litt desperat), og dermed ble hele kortet sperret. Så måtte jeg bite i det sure eplet og bestille nye kode. Fremdeles husker jeg ikke den gamle koden!

Men så til spørsmålet: Er det egentlig sånn at hjernen bare har plass til en viss mengde informasjon slik vi bruker den nå? At det at jeg måtte huske min samboers kode rett og slett "skjøv ut" min egen kode?

Hahaha! Ja, jeg husker alltid koden på felleskontoen til meg og muttern, men glemmer min egen kode rett som det er.

Kanskje det er sånn at man "lærer" en tin gmen da dytter man ut en annen ting

Irriterende er det i alle fall å stå i kassen i butikken, med laaang kø, og bite seg i fingeren mens man "bare må huske den forb.. koden"....

[Filur]

..

Endret 5. september 2008 av Filur

[Gjest Frysepulver]

Jeg har fjernet koder på alt jeg kan, dvs mobil osv. Blir den stjålet sperrer jeg den likevel.

Ellers finnes det "pinkodehuskere", vil tro de fleste banker tilbyr dette

[Harlekin]

Takk for svar, alle sammen!

Så godt (eller dumt?), jeg er ikke alene! Og godt å høre at det er helt normalt og ikke tegn på noen sykdom ... Jeg har faktisk spist ekstremt sunt de siste dagene, i tilfelle jeg manglet ett eller annet vesentlig ... Men det kan vel ikke skade uansett