Febers metode - farlig for babyer

[Gjest Gjest_Sol_*]

"Foreldre og barn" er et magasin som ynder å fremstille seg som nytenkende og som eksperter på barn og familier. Dessverre bruker de så og si aldri sin fremste ekstpert, Gro Nylander. Hennes bok "Mamma for første gang" har hjulpet meg mye. Jeg har en liten datter på ett år. Hun har sovet hos meg siden hun ble født. Alle kommenterer at hun virker så trygg og rolig. Og det er hun. Ikke alle orker å sove i samme seng som sitt barn, men de fleste har muligheten til å ha barnet i en seng på soverommet. "Foreldre og barn" sammen med "nyfødtboka" som deles ukritisk ut på landets sykehus (en komersiell "blekke"), anbefaler kun en metode overfor foreldre som har babyer som "ikke vil sove": den såkalte Feber-metoden. Metoden går ut på å legge barnet på et eget rom ("Foreldre og barn" sin ekspert, Karin Naphaug henviser kun til denne metoden!) og så vinke til det og si "ha det" og så gå, med stadig lengre intervaller. "Belønningen" består i at barnet slutter å gråte og sover hele natta... I følge forskere er dette grunnlaget for angst i voksen alder. Ikke rart: den lille, som først ved treårsalderen forstår at foreldrene eksisterer dersom hun / han ikke ser dem på en stund, blir overlatt til seg selv. Når ingen kommer på kallesignalet (gråten), blir det selvfølgelig taust. EN helt forferdelig metode. Kari Naphaug svarer ofte på innleggene som om babyene plager de voksne. Hun bruker ord som "ikke gi deg"; "ikke la dem vinne" osv. Meget kritikkverdig. Jeg anbefaler alle å avslutte abonnementet hos "Foreldre og barn" til de klarer å svare på spørsmål ved å henvise til flere metoder, samt at de svarer på vegne av hva som er best for barnet.

[Yrjenia]

Jeg kunne ikke vært mer enig!!!

[Donpedro]

Min gutt hadde sine første 5 uker borte fra oss på sykehus. Han har aldri samsovet med oss og aldri blitt ammet. Folk kommenterer at han virker så trygg, glad og rolig.

Men anbefaler jeg alle andre å gjøre som oss av den grunn? Nei.

Det finnes flere veier til Rom.

[Lurvina]

Nå braker det løs igjen med samsovingdebatt, og om hvor slemme andre foreldre er som ikke er limt fast på barnet 24 timer i døgnet

[Pialitta]

I følge forskere er dette grunnlaget for angst i voksen alder. Ikke rart: den lille, som først ved treårsalderen forstår at foreldrene eksisterer dersom hun / han ikke ser dem på en stund, blir overlatt til seg selv.

Spørsmål:

- Hvilke forskere? Såvidt jeg vet har man ikke funnet sikre funn i forhold til utviklingen av angst i voksen alder, kun faktorer man tenker seg kan ha en sammenheng med angst. At barnet sover alene er ikke en av dem.

- Treårsalderen? Piaget mente spedbarnet utvikler objektpermanens rundt 8 månedersalderen. Baillargeon gjorde forsøk som pekte mot at barn helt ned i 3-4 månedersalderen kan representere objekter mentalt når de ikke ser dem.

Det vil ikke dermed si at jeg er enig i metoden, men jeg vet nå ikke om jeg er så begeistret for samsoving heller.

[Gjest Gjest_ella_*]

Som mor til tre meget forskjellige gutter vil jeg understreke akkurat det faktum; barn kommer i forskjellige utgaver og med veldig varierende behov.

Jeg kan vel kalles en Anna Wahlgren-tilhenger, selv om jeg tilpasser alt jeg leser etter min virkelighet og mine barn.

Jeg har altså brukt "trillemetoden" til Wahlgren med stor suksess. Mine ble "utsatt" for trillemetoden ved fire måneders alder(det var da de var modne for å sove hele natten), og har aldri siden hatt problemer ved leggetid.

Det mest positive ved denne metoden er at barnet hele tiden vet at du er tilstede (du triller vognen), men at det er natt og om natten hverken prater eller spiser vi (du er stille).

Av mine tre har jeg hatt alt fra en "naturlig samsover", dvs en tass som alltid har sovet tyngst og best sammen med meg, til en som foretrekker å sove i sprinkelsengen sin. Sistnevnte sover ekstremt dårlig sammen med meg.

Mitt beste råd er å begynne å lære barnet forskjellen mellom natt og dag TIDLIG. Helt fra fødselen kan det være greit å la natten være mørk og stille, selv om man må mate og skifte bleie. Et lite barn som har fått "underholdning" om natten, vil ha større vanskeligheter med å lære seg å sove hele natten.

Om man så etterhvert velger samsoving eller egen seng må være opp til barn og foreldre.

Lytt til magefølelsen!

[Rosalie]

Merkelig at det har blitt folk av meg...

- Jeg sov på eget rom fra jeg var 3 måneder gammel, i egen seng fra jeg kom hjem fra sykehuset

- Jeg ble ammet i kun 3 måneder

- Jeg var hos dagmamma fra jeg var 3 måneder (da var fødselspermisjonen over)

- Jeg har sittet på potte fra jeg var gammel nok til å sitte selv

- Jeg har blitt båret ut av butikken fordi jeg hylte da jeg ikke fikk sjokolade, og satt hardt ned i bilsetet uten at mamma sa et ord

- Jeg har fått husarrest

[Tusenfryd]

Jeg ble ikke ammet og min mor begynte å jobbe da je var seks uker. merkelig det har blitt folk av meg også.

Sa hun som samsov og ammet i 16 måneder og synes alle kravene om foreldres egentid er for det meste klaging og ønsker fra foreldre å ikke vill endre livet sitt når de får barn.

Poenget er vel at ikke bare barna, men også foreldrene kommer i ulike versjoner med ulike behov og svarer ulikt på ulike ting.

Vårt barn er trygg, rolig og glad (når ikke toårstrollet tar over), vi er en godt sammensveiset familie (dette handler ikke bare om mor og barn - far er i aller høyeste grad en del av det). Dette passet for oss. Det passer oss ikke å gå fra et skrikende barn - uansett årsak - og det passer ikke alle å samsove.

Hvva med å hylle forskjellene og heller ta lærdom, være åpne og nysgjerrige på hva andre gjør og årsaken istedenfor å :slåss: Neihei joho!

[Gjest Mayamor]

Jeg sier ja takk til alle finner en løsning som passer dem og innser/respekterer at ikke alle vil gjøre det likt som en selv endten en er i den ene eller andre enden av skalaen, eller som de fleste; på midten!

Dessututen har jeg sett Naphaug på Tv2, og hun er ikke så ensporet som TS gir inntrykk av.

[ToveM]

Har ikke denne debatten vært oppe en hel haug ganger før?

[Gjest Mayamor]

Har ikke denne debatten vært oppe en hel haug ganger før?

Jo. :kaffe:

[Tusenfryd]

Har ikke denne debatten vært oppe en hel haug ganger før?

Og så....?

[Gjest tullfrid]

Jeg har en liten datter på ett år. Hun har sovet hos meg siden hun ble født. Alle kommenterer at hun virker så trygg og rolig. Og det er hun.

Jeg har en liten datter på 10 mnd. Hun har sovet i egen seng siden hun kom hjem fra sykehuset, og på eget rom fra hun var 4 måneder. Vi har brukt Ferbers metode, dvs. at hun gråt en kveld i 20 minutter, og vi gikk inn til henne etter 3, 5 og 7 minutter for å trøste henne. Alle kommenterer at hun virker så trygg og rolig. Og det er hun.

Ifølge forskere er dette grunnlaget for angst i voksen alder.

Kildehenvisning takk! Ikke bare sleng ut slike påstander uten dokumentasjon...

[ToveM]

Og så....?

Da kan en jo bare gå tilbake på de gamle trådene pg se hva hver enkelt svarer der. Sikkert ikke så mange som helt plutselig har endret mening