Husarbeid

[Gjest Gjest]

Jeg har lurt litt på hva man gjør når man er uenig i hvor reint og ryddig det skal være hjemme.

Det tradisjonelle bildet er jo at hun(som selvsagt er den mer ryddige) forventer at han skal skjerpe seg.

Men hva om bildet er motsatt. Dersom han er den som er mest ryddig, og hun bør skjerpe seg? Slik var det hjemme hos oss. Jeg nektet å skjerpe meg mye når det kom til rydding. Jeg er den som tar ting i heller støtte tak og kan la ting stå både en dag og to. Jeg rydder når det passer meg, og har det helt ok rundt meg(ikke skrekkeig rotete og skittent). Jeg tenkte ikke en gang over at det var aktuelt at jeg skulle rydde når det passet for ham, jeg rydder da når det passer meg selv så klart. Han godtok dette, og rydder selv om han ikke klarer å vente på at jeg skal ta det, og har firt litt ned på kravene sine Jeg har selvsakt også forsøkt å bli litt flinktere (når han slutet å mase), men noen ting som klærne mine som slenger på gulvet kommer jeg aldri til å forandre på, og har selv ikke behov for å forandre på det heller.

Jeg ser for meg at om situasjonen var motsatt ville dette ikke blitt godtat av kvinnen i huset. Jeg fikk intrykk av at min mening om hvordan husarbeidet kulle gjøres og ikke gjøres talte mer, siden jeg er kvinne. Jeg ble hørt, og han så logikken i argumentene mine.

Så det jeg lurer på, som forsåvidt har vært debatert i flere litt sporadiske tråder er om kvinners krav til hvordan husarbeidet skal gjøres teller sterkere. Dette var i alle fall min opplevelse siden min nekt i å forandre meg ble godtatt som logisk. Hvorfor skal jeg gjøre ting bare på andres premisser? Likevel ser jeg ikke at dette er en holdning som godtas mot menn her inne.

[Arkana]

Hvorfor skal jeg gjøre ting bare på andres premisser?

Men her er det jo mannen din som må gjøre noe (holde ut med rotet ditt) på andres/dine premisser, er det mer riktig? Jeg hadde i allefall ikke godtatt å være den eneste som må fire på kravene. Jeg tenker at er man uenig får man møtes på halvveien og det er uvesentlig om det er mannen eller kvinnen som er den mest ryddige.

Endret 19. november 2007 av Arkana

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Litt morsom, denne her! Jeg var/er i samme situasjon som TS - samboeren min var MYE mere ryddig enn meg! Og ganske frustrert og oppgitt over rotet mitt av og til, kan jeg legge til. Etterhvert har vi vel tilpasset oss begge to, jeg er blitt mye mer ryddig og han tar litt lettere på det. Unntaket er soverommet, det ligger ikke akkurat klær utover gulvet, men henger over stolrygg, fotende på senga etc. Akkurat det skyldes nå like mye at det er for dårlig skapplass, forresten.

Vi er vel blitt enige i at det er viktigst at stue, kjøkken og bad er sånn noenlunde representable, så kan det gjerne være litt rot på vaskerom, soverom og evt. andre rom der man ikke oppholder seg så mye. Forøvrig er det verre at det er skittent enn at det er litt rotete, synes jeg.

[Gjest TS]

Men her er det jo mannen din som må gjøre noe (holde ut med rotet ditt) på andres/dine premisser, er det mer riktig? Jeg hadde i allefall ikke godtatt å være den eneste som må fire på kravene. Jeg tenker at er man uenig får man møtes på halvveien og det er uvesentlig om det er mannen eller kvinnen som er den mest ryddige.

Jo da som sakt, når han sluttet å mase og innså at han ikke hadde rett til å bestemme når jeg skull rydde SÅ var jeg mer villig til å bli litt flinkere også.

Men så lenge man er samboere vil det alltid være ting man må finne seg i, om det plager han at jeg tar oppvasken dagen etter får han ta den selv i dag, for det skader ingen at den står til dagen etter. Jeg kunne også ønske at han gjør andre ting som husarbeid annerledes, så her er det jeg som må fire på kravene så sånsett er det også hver sin gang.

Jeg har bare sett her at kvinner ofte ikke finner seg i at menn ikke rydder når det skal rydder i himen. For meg var det den mest logiske ting at jeg rydder når det passer meg. Så lenge jeg rydder og har ok standard har det lite å si om jeg gjøre det i dag eller i morgen.

[Gjest kkleppej]

Jo da som sakt, når han sluttet å mase og innså at han ikke hadde rett til å bestemme når jeg skull rydde SÅ var jeg mer villig til å bli litt flinkere også.

Men så lenge man er samboere vil det alltid være ting man må finne seg i, om det plager han at jeg tar oppvasken dagen etter får han ta den selv i dag, for det skader ingen at den står til dagen etter. Jeg kunne også ønske at han gjør andre ting som husarbeid annerledes, så her er det jeg som må fire på kravene så sånsett er det også hver sin gang.

Jeg har bare sett her at kvinner ofte ikke finner seg i at menn ikke rydder når det skal rydder i himen. For meg var det den mest logiske ting at jeg rydder når det passer meg. Så lenge jeg rydder og har ok standard har det lite å si om jeg gjøre det i dag eller i morgen.

Ja, det er jo fælt om folk må jenke seg litt.

Det skader i allefall meg om oppvasken står til dagen etter. Det irriterer meg. Skulle ønske det var stuerent å kreve at kvinner skulle være mer ryddig. Er lei av tomme toalettruller som ligger der i ukesvis eller at alt slenges der det passer seg.

Merker at jeg selv blir mer likegyldig over hvordan vi har det, og det liker jeg ikke. Kunne godt tenke meg et hjem hvor vi kunne tatt imot besøk uten at det må til en større ryddesjau.

[Gjest Gjest]

Ja, det er jo fælt om folk må jenke seg litt.

Det skader i allefall meg om oppvasken står til dagen etter. Det irriterer meg. Skulle ønske det var stuerent å kreve at kvinner skulle være mer ryddig. Er lei av tomme toalettruller som ligger der i ukesvis eller at alt slenges der det passer seg.

Merker at jeg selv blir mer likegyldig over hvordan vi har det, og det liker jeg ikke. Kunne godt tenke meg et hjem hvor vi kunne tatt imot besøk uten at det må til en større ryddesjau.

Syntes det er morsomt å få innblikk i at denne debatten om husarbeid ikke er så kjønsavhengig som det en ofte kan få intrykk av her inne.

Jeg mener fortsatt at det ikke er en grunn til at den ikke kan taes dagen etter, om den ene parten virkelig mener det får de heller ta den selv uten å klage. Det er irriterende ja kanskje, men det er ikke skadelig, det lkter ikke og talerknene blir ikke ødelagt og det er ingen universell regel at den MÅ tas samme dag. Jeg rydder i alle fall når det passer meg selv. (Hadde jeg ikke arbeidet 10 timers dager kan det hende jeg hadde giddi å ta det samme kveld dog)

[Nabodama]

Tror mannen min og jeg er på noenlunde samme nivå. Han er muligens litt mer rotete enn meg, ettersom han har klærne sine i en haug på gulvet, som bare blir større og større. Jeg har mine på kommoden, og rydder dem vekk med jevne mellomrom.

Han får ha haugen sin i fred, så lenge den ikke sperrer veien i noen retning.

Vi jobber fullt begge to, og for meg er det en selvfølge at begge bidrar med det som må gjøres da. Rydde vekk varer fra butikken, rydde ut av oppvaskmaskina, lage middag, ordne opp etter middag. Stort sett synes mannen også det. Selv ville jeg synes det var dårlig av meg å bare bli sittende mens den andre jobbet i huset, skjønner ikke at noen greier det.

At oppvask og brukte kjeler blir stående er ikke koselig i det hele tatt. Selv om en ikke er så ryddig som partneren, bør en kunne bidra til at slike rutine-ting som "produseres" hver dag tas unna. Særlig siden en selv jevnlig skitner til kopper, gjerne vil ha middag osv, bør det være en selvfølge å være med på å ordne opp/ta oppvasken etterpå.

Jeg tar ikke oppvasken selv hver eneste dag uten å klage, fordi min partner ikke vil ta den. Om det er skadelig eller ikke, er helt uvesentlig. Jeg er ikke noen hushjelp, her får den som bruker også bidra med jobben.

[victor78]

Dette er naturlig nok bare et problem dersom man har forskjellige standarder.

Her er det fler som sier at den som har den strengeste stadarden må ta jobben. Ergo, den som mener det skal være helt ryddig hver dag, må rydde hver dag. (for den andre vil jo vente litt til, og det blir da aldri så rotete som den andre syns er nok til å at det skal ryddes). Og hvis man begynner med rasjonelle argument som at oppvasken ikke har vondt av å stå på benken, skitent tøy tar ikke skade av å ligge på gulvet osv. da har man virkelig ikke skjønt poenget. Poenget er at for mange er rot stressende og frustrerende i seg selv. Dersom den ene ønsker mer orden enn den andre, så handler ikke det bare om å rydde litt. Det handler om respekt for den andre personen. Ved å bidra til det, viser man ved handling at man gjør en innstas for at partneren skal ha det godt. Dette må selvsagt ballanseres, slik at det går andre veien også.

Jeg tror slike temaer må tas opp og diskuteres og man må bli enige om hvordan man skal gjøre det. Det kan være at noe den ene gjør(eller ikke gjør) irriterer den andre veldig. Uten at det egentlig er så veldig vanskelig for den ene å endre sin adferd slik at den andre blir fornøyd. Også kan man ikke måle arbeid i hus og hjem med stoppeklokke. Det bør måles i "kjedelighets-faktor". De kjedelige oppgavene bør fordeles nogenlunde likt, og da slår det selvsagt inn at det noen syns er kjedelig syns andre er helt greit, eller tilogmed veldig ålreit.

Jeg tror forøvrig TS har rett i at en ryddig kvinne i huset ikke ville godtatt dette slik mannen din har gjort.

Endret 19. november 2007 av victor78

[Gjest Indo]

Jo da som sakt, når han sluttet å mase og innså at han ikke hadde rett til å bestemme når jeg skull rydde SÅ var jeg mer villig til å bli litt flinkere også. Men så lenge man er samboere vil det alltid være ting man må finne seg i, om det plager han at jeg tar oppvasken dagen etter får han ta den selv i dag, for det skader ingen at den står til dagen etter. Jeg kunne også ønske at han gjør andre ting som husarbeid annerledes, så her er det jeg som må fire på kravene så sånsett er det også hver sin gang.

Jeg har bare sett her at kvinner ofte ikke finner seg i at menn ikke rydder når det skal rydder i himen. For meg var det den mest logiske ting at jeg rydder når det passer meg. Så lenge jeg rydder og har ok standard har det lite å si om jeg gjøre det i dag eller i morgen.

Ehm..Hvis jeg hadde vært SAMBOEREN din hadde jeg blitt sur på deg. Beklager å si dette her, men slik oppførsel er fryktelig barnslig. "Han vil at jeg skal rydde, så da rydder jeg ikke". Jeg har selv støv på hjernen og holder det alltid ryddig her hjemme, mye fordi jeg liker at samboeren min trives hjemme, og jeg klarer heller ikke å slappe av dersom dagens oppvask må stå å "vente" i timesvis. Når man er samboer må man nesten ta litt hensyn til andre, og da mener jeg ikke at du må rydde hele tiden, men hva med å bære ut fat/glass etter bruk og legge skitne klær i skittentøyskurven. Det tar ca 2 sek, og er ikke mye å be om. Det er nok verre for samboeren din som liker at det er ryddig rundt seg å alltid måtte plukke opp etter deg å vente til du er klar for å rydde. Hvorfor ikke bare ta litt omgangen?? Liker du å spille mind-games med han du elsker?

[Nabodama]

Dette er naturlig nok bare et problem dersom man har forskjellige standarder.

Her er det fler som sier at den som har den strengeste stadarden må ta jobben. Ergo, den som mener det skal være helt ryddig hver dag, må rydde hver dag. (for den andre vil jo vente litt til, og det blir da aldri så rotete som den andre syns er nok til å at det skal ryddes). Og hvis man begynner med rasjonelle argument som at oppvasken ikke har vondt av å stå på benken, skitent tøy tar ikke skade av å ligge på gulvet osv. da har man virkelig ikke skjønt poenget. Poenget er at for mange er rot stressende og frustrerende i seg selv. Dersom den ene ønsker mer orden enn den andre, så handler ikke det bare om å rydde litt. Det handler om respekt for den andre personen. Ved å bidra til det, viser man ved handling at man gjør en innstas for at partneren skal ha det godt. Dette må selvsagt ballanseres, slik at det går andre veien også.

Jeg tror slike temaer må tas opp og diskuteres og man må bli enige om hvordan man skal gjøre det. Det kan være at noe den ene gjør(eller ikke gjør) irriterer den andre veldig. Uten at det egentlig er så veldig vanskelig for den ene å endre sin adferd slik at den andre blir fornøyd. Også kan man ikke måle arbeid i hus og hjem med stoppeklokke. Det bør måles i "kjedelighets-faktor". De kjedelige oppgavene bør fordeles nogenlunde likt, og da slår det selvsagt inn at det noen syns er kjedelig syns andre er helt greit, eller tilogmed veldig ålreit.

Jeg tror forøvrig TS har rett i at en ryddig kvinne i huset ikke ville godtatt dette slik mannen din har gjort.

Det er dette det dreier seg om, ja:)

[Gjest Gjest_Mann 40_*]

Jeg skal som mann vedgå at jeg har en ubevisst sjåvinistisk innstilling til rydding. Jeg liker at det skal være ryddet og jeg føler en indre ro når det ikke ligger ting over alt. Om det er gullende rent er ikke så viktig, men det må være oversiktlig.

Faktum er at jeg har irritert meg over tidligere partnere som ikke var like ryddige som meg. Den underliggende tanken var at de kunne jo ikke være skikkelige kvinner hvis de var mindre ryddige enn meg. Jeg har ikke gitt helt slipp på tanken, men ser det nå mer som at kvinner som ikke er ryddige bør ha andre kvaliteter for å kompensere.

[Gjest TS]

Ehm..Hvis jeg hadde vært SAMBOEREN din hadde jeg blitt sur på deg. Beklager å si dette her, men slik oppførsel er fryktelig barnslig.

...

Hvorfor ikke bare ta litt omgangen?? Liker du å spille mind-games med han du elsker?

Jeg mener at det er bedre å rydde når man har lyst, og når man har lyst å gjøre det for partneren heller enn når den står og henger og mener de har rett til å bestemme når det skal gjøres. Det handler ikke om mind-games i det hele tatt, men å få et mer gjensidig forhold hvor han ikke dikterer når jeg skal gjøre ting, men at jeg får muligeht til å gjøre ting når det passer meg. Det at jeg får den muligehten gjør at jeg også kan få lyst til å strekke meg litt ekstra. Det jeg nå beskriver er en helt annen situasjon enn mind-games og barnslighet slik du beskriver.

_{(og nå er jeg absoludt ikke veldig rotete, jeg har en hau med klær på gulvet, og kan tidvis la oppvasken stå til dagen etter når jeg selv har kommet hjem kl 21 den kvelden slik jeg har gjort hver eneste kveld inklusiv lørdag og søndag de siste fire ukene. men lager til gjenngjeld god lunch til ham hver eneste dag, vasker alle klærne våre og legger sammen, vasker badet hver uke etc... så jeg er ikke så lite nyansert som de lille bildet som skisseres her)}

Men nå dras debatten litt ut i fra utgangspunktet og over på hvor ryddig eller ikke jeg er. Poenget var bare at vi har kommet frem til et system som funker for oss. Det at han har gitt meg mer frihet gjør at jeg får lyst til å delta mer, i forhold til tidligere når han konstant maste og klaga og forventet at jeg skulle infinne meg etter hans standart. Med tanke på at jeg jobber ca 10 timer hver dag for tia er jeg ganske så ryddig av meg, men jeg synder og lar oppvasken stå og lar klærne mine flyte på soverommet og har alle mine produkter spredd over tre hyller på badet for eksempel. Det er klart det er snakk om å gi og ta, og jeg gir på mange måter som jeg ikke har nevnt her, og det tas jo også med i debatten når det kommer til husarbeid hjemme hos oss. Jeg brukte bare noen av mine svakheter som eksempel, men har mange styrker som gjør at dette er filleting, noe han også ende opp med å innse.

Poenget var jeg som kvinne ikke føyet meg etter hans noe høye standarder, og det godtok han. Jeg ser at dette skjelden gjelder andre veien her inne. Derfor ønsket jeg en kjønsdebatt angående ryddighet og om kvinners stemme teller mer. Jeg syntes også det var interessant å få se at det er flere menn her inne som klager på sine kjærester. Dette viser at mitt kjønsstereptype bilde altså ikke var så korrekt som jeg trodde.

[Gjest Gjest]

Faktum er at jeg har irritert meg over tidligere partnere som ikke var like ryddige som meg. Den underliggende tanken var at de kunne jo ikke være skikkelige kvinner hvis de var mindre ryddige enn meg.

Akkurat. Det var slik han også tenkte til å begynne med. Han tenkte at som kvinne skulle jeg selvsakt være like ryddig og om ikke mer. Han summerte heller ikke opp at jeg brukte mye tid på å vaske klær, lage mat, varm lunch vi kunne ta med på jobb dagen etter etc, fordi han kun så på ryddinga og klærne mine på gulvet. Men etter hvert når jeg poengterte visse ting så så han at egentlig var det jo ok at jeg ryddet når det passet meg, så lenge det faktisk ble gjort da selvsakt

På den andre siden tror jeg likevel at min stemme i henhold til standarden på vårt hus var av større vekt fordi jeg var kvinne, eller at kanskje bedre sakt så var han var villig til å gi seg lettere fordi han var mann.

[Gjest Gjest]

Meg igjen. Jeg ville bare legge til at jeg ikke har problemer med å se at det er iriterende at mine klær slenger på sovermsgulvet, eller at det er irriterende at en oppvask står dersom den andre parten missliker dette.

Jeg tenker at det er urettferdig at jeg "kommer unna" med dette, bare fordi det ikke er noen som forteller han at han ikke må være morra mi og lære meg å ha klærne i skittentøyskurven. Jenter er flinke til å fortelle hverandre slik, og flinke til å fortelle at vennindene ikke må skjemme ut partneren sin. Menn snakker ikke om slik, og de er vannt til at kvinner "vet best" på disse områdene. Kanskje derfor ble dette ikke det store dikusjonsmomentet hos oss. Og det er jo akkruat denne "urettferdigheten" jeg mener er gal og som var opphav til tråden i utgangspunktet. Kjønnsurettferdigheten altså, ikke at jeg nekter å føye meg

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det er bedre å rydde når man har lyst, og når man har lyst å gjøre det for partneren heller enn når den står og henger og mener de har rett til å bestemme når det skal gjøres. Det handler ikke om mind-games i det hele tatt, men å få et mer gjensidig forhold hvor han ikke dikterer når jeg skal gjøre ting, men at jeg får muligeht til å gjøre ting når det passer meg. Det at jeg får den muligehten gjør at jeg også kan få lyst til å strekke meg litt ekstra. Det jeg nå beskriver er en helt annen situasjon enn mind-games og barnslighet slik du beskriver.

_{(og nå er jeg absoludt ikke veldig rotete, jeg har en hau med klær på gulvet, og kan tidvis la oppvasken stå til dagen etter når jeg selv har kommet hjem kl 21 den kvelden slik jeg har gjort hver eneste kveld inklusiv lørdag og søndag de siste fire ukene. men lager til gjenngjeld god lunch til ham hver eneste dag, vasker alle klærne våre og legger sammen, vasker badet hver uke etc... så jeg er ikke så lite nyansert som de lille bildet som skisseres her)}

Men nå dras debatten litt ut i fra utgangspunktet og over på hvor ryddig eller ikke jeg er. Poenget var bare at vi har kommet frem til et system som funker for oss. Det at han har gitt meg mer frihet gjør at jeg får lyst til å delta mer, i forhold til tidligere når han konstant maste og klaga og forventet at jeg skulle infinne meg etter hans standart. Med tanke på at jeg jobber ca 10 timer hver dag for tia er jeg ganske så ryddig av meg, men jeg synder og lar oppvasken stå og lar klærne mine flyte på soverommet og har alle mine produkter spredd over tre hyller på badet for eksempel. Det er klart det er snakk om å gi og ta, og jeg gir på mange måter som jeg ikke har nevnt her, og det tas jo også med i debatten når det kommer til husarbeid hjemme hos oss. Jeg brukte bare noen av mine svakheter som eksempel, men har mange styrker som gjør at dette er filleting, noe han også ende opp med å innse.

Poenget var jeg som kvinne ikke føyet meg etter hans noe høye standarder, og det godtok han. Jeg ser at dette skjelden gjelder andre veien her inne. Derfor ønsket jeg en kjønsdebatt angående ryddighet og om kvinners stemme teller mer. Jeg syntes også det var interessant å få se at det er flere menn her inne som klager på sine kjærester. Dette viser at mitt kjønsstereptype bilde altså ikke var så korrekt som jeg trodde.

Ok, men da har jeg misforstått meningen med innlegget ditt, og det var kjekt at du oppklarte dette=) Jeg fikk nå et bedre syn over situasjonen og hvor du ville hen..