Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg begynner å dra på årene og om jeg skal ha en unge en gang så er det snart på tide, ellers er det for sent.

Jeg er sammen med en fyr og jeg elsker han av hele mitt hjerte. Han elsker meg også, men sliter med sine egne indre demoner. Han har sagt tidligere i en god periode at han vil ha barn med meg.

Nå begynner jeg å bli utålmodig og jeg vet ikke hvordan forholdet vårt ender. Vurdere å slutte på p-pillen uten at han vet om det.

Om jeg blir gravid så kommer jeg til å fortelle han det så klart, men om han ikke vil ha noe med barnet og meg å gjøre er jeg innstilt på å klare meg selv. Og selvsagt skal barnet få vite hvem som er faren.

Får vel mye pepper nå tenker jeg, men det er liksom min siste sjans til å bli mamma...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet i grunn ikke helt hva jeg skal si til dette jeg...Du er jo vanvittig egoistisk i tankegangen da. Det er jo ingen menneskerett å få barn. Samtidig skjønner jeg hvordan du har det veldig godt. Jeg er selv redd for å at jeg ikke får barn, og lurer på om jeg bare skal sette i gang nå med en gang, så ikke sjansen går fra meg.

Med indre demoner, mener du da depresjon? Kanskje ikke det beste utgangspunktet for å få barn?

Høres nesten ut som om han er bare en donor for deg?

Skrevet

Snakker om depresjon ja. Og angst.

Vet at det ikke er noen menneskerett å få barn. Og kanskje det er egoistisk. Men er ikke alles ønske om barn egoistisk? Det er vel fordi man har lyst på et barn at man får et barn? Det er vel ikke noen som tenker at de vil ha et barn for barnets skyld?

Ja, skjønner at det ikke er den beste måten, men hva ellers kan jeg gjøre.

Og nei, han er ikke bare en donor for meg, jeg elsker han av hele mitt hjerte og ville gjort hva som helst for han

Skrevet
Og nei, han er ikke bare en donor for meg, jeg elsker han av hele mitt hjerte og ville gjort hva som helst for han

Kanskje du skal starte med å respektere han?

Jeg synes planen din er helt horribel. Jeg skjønner at du ønsker deg barn, og det er selvfølgelig lov, men det er ikke greit å lure noen på den måten du skisserer.

Hva ellers du kan gjøre? Være ærlig med han og forklare situasjonen. Om han fortsatt ikke ønsker barn må du bestemme deg for om du vil være sammen med han uten barn eller avslutte forholdet og finne deg en ny mann med ønske om barn/reise til Danmark og bli gravid på egenhånd. Mener jeg.

Skrevet

Det er uten tvil det verste scenarioet jeg kan tenke meg. Lurt til å bli far. Det burde vært straff for sånt.

Skrevet
Vurderer å bli gravid, Uten at han vet det

Jeg må bare spørre: er du dum?

Tenk deg følgende scenario: du vil ikke ha barn men velger å stole på mannen din som sier han har kappet strengen. UUps, han hadde visst ikke det likevel og du blir gravid. La oss også si at abort ikke er lovlig for at det skal bli sammenlignbart. Hvordan tror du at du hadde følt deg da?

Skal du på død og liv ha en unge og han sier nei så reis til Danmark og bruk samme klinikk som de lesbiske gjør.

Skrevet
Det er uten tvil det verste scenarioet jeg kan tenke meg. Lurt til å bli far. Det burde vært straff for sånt.

Da er det bra at du ikke kjenner meg!

Skrevet

Det synes jeg er helt forkastelig, å føre mannen som du sier du elsker så høyt bak lyset på den måten. Hvordan kan du gjøre noe slikt mot noen du "elsker"?

Og mot det barnet som får en far som ikke ønsker å være far? Det høres ut som om han har mer enn nok med å ta vare på seg selv om ikke du skal påføre ham flere bekymringer?

Nei, vær heller ærlig og si det som det er, at du ønsker deg barn nå, og så får dere heller finne ut av om forholdet er liv laga FØR evt. barn.

Skrevet

Hvorfor tror jenter at løsningen når de får panikk er å utelukke partneren i beslutningsprosessen?

Har også angst og depresjoner i perioder og er man. Det er ikke noe mer terapeutisk enn å føle seg inkludert i slike perioder!

Skrevet

Kan skjønne at du vil bli mamma, men ærlig talt! Du må vise respekt for kjæresten din og ikke føre ham bak lyset på den måten!

Skrevet

Vil på det sterkeste fraråde deg å benytte deg av den ideen.

Klarer ikke på noen måte se at det gagner deg eller ham.

Ta heller en ny runde diskusjon med ham i stedet.

Skrevet

Det er nok ikke helt uvanlig at jenter gjør slikt. Jeg nekter å tro på at alle disse såkalt uplanlagte graviditetene som skjer til en viss grad virkelig ikke var planlagt av den ene parten (kvinnen altså).

Du må bare være bevisst på at det er HARDT å være alenemor dersom det skulle skje. Eller å være mor der far i familien ikke fungerer optimalt, og du må ta deg av ALT arbeidet. Mine venninner som er alenemødre sliter, særlig der forholdet til eksmannen ikke er på topp. Hvilket du risikerer i dette tilfellet, dersom han finner ut av ting.

Skrevet

Uten å gå noe særlig inn på hvor respektløs du egentlig er kan jeg gi deg et annet forslag. Hva med å si til han at du ikke ønsker å bruke p-piller mer? Da vet han hva han går til, og vil kanskje etterhvert falle til ro med hva som kan skje! Vet om et par der dama gikk bak ryggen på mannen sin slik du planlegger å gjøre. Det ble slutt, selv om han elsket henne, han stiller opp som pappa, men følelsene for henne er fullstendig ødelagt...

Gjest Mysticgirl
Skrevet

Jeg kan til en viss grad forstå det om du er desperat etter å bli mor, men jeg støtter det så absolutt ikke. For mannen din burde være inkludert i dine tanker :)

Skrevet
Hvorfor tror jenter at løsningen når de får panikk er å utelukke partneren i beslutningsprosessen?

Har også angst og depresjoner i perioder og er man. Det er ikke noe mer terapeutisk enn å føle seg inkludert i slike perioder!

Tror du hun tenker på hva som er terapeutisk og ikke for mannen?

Nei, hun vil jo ha barn, og driter i hvordan.

Skrevet

I lys av dette er det kanskje ikke en så forferdelig dum idè med hormonprevensjon for menn.

Hormonprevensjon for mannen, for kvinnen og kondom - da burde man være rimelig sikret fra alle vinkler :ler:

Skrevet
Nå begynner jeg å bli utålmodig og jeg vet ikke hvordan forholdet vårt ender. Vurdere å slutte på p-pillen uten at han vet om det.

Dette syns jeg høres ut som en forferdelig dårlig idé. Vil neste driste meg til å slå fast at det er en dårlig idé.

1. Dette er utrolig dårlig gjort mot typen din. Det er ikke sikkert gleden over å få høre at han skal bli far tar bort frustrasjonen over at du med viten og vilje har lurt ham. Kan bli vanskelig for ham å stole på deg etter en slik manøver.

2. Du sier du ikke vet hvordan forholdet ender. Og da er løsningen å lure denne mannen til å gi deg et avkom? Hvis du er ute etter en sæd-donor, kan det alltids ordnes på byen, på danskebåten osv, selv etter at forholdet deres er over. Ja, jeg sier det slik, for det høres ut som om du absolutt ikke utelukker den muligheten.

Jeg kan godt skjønne at du ønsker å bli mor. Men ønsker du å bli mor for enhver pris? Det har seg faktisk slik at livet har akkurat de samme utfordringene og problemene selv etter at man har fått en unge. Eller, ikke helt, livet har de samme utfordringene, pluss en del ekstra. Selvsagt gir unger utrolig mye glede og mening i livet, men svært mange småbarnsforeldre (meg selv inkludert) har til tider ønsket det lille gullet dit peppern gror.

Det er ikke noen krise å være aleneforelder i Norge, men en slik plan som nesten legger opp til å få et vanskelig forhold til barnefaren virker ikke som det klokeste.

Hva med å heller jobbe med forholdet, finne ut om det er liv laga? Hvis det ikke er det, må du dumpe fyren fort som fy, og oppsøke miljøer der du treffer mannen du ønsker deg. Hvis du er riktig heldig kanskje du treffer en mann med kondomer som han på forhånd har lagd små hull i... ;)

Skrevet

Synes det var en kjeeeempegoood idé!

Drit i hva han måtte føle om saken, og drit i hvordan barnet får det som potensielt må vokse opp uten en far! Det viktige her er DEG, og hva DU har lyst på. Makan!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...