Jeg vil kose, klemme, kysse, tafse, klå konstant

[Gjest tafsepetter]

Jeg er en Mann i midten av tyve årene som eeeeelsker nærhet, intimitet og sex. Jeg har like stort behov for dette etter 3 år samboerskap som første mnd vi var sammen. Jeg greier ikke å beherske meg fordi jeg fortsatt er så utrolig forelsket og syns hun er så sinnsykt nydelig.

Problemet er at hun ikke føler det på samme måten, noe jeg kan skjønne, for jeg greier å se at jeg er veldig ekstrem. Nå har det gått så langt at hun har mistet tenningen på meg og sier hun muligens har mistet litt følelser også, hun sier hun har blitt så lei at hun ikke lenger har gode følelser når vi er intime sammen. Jeg har de siste 2 ukene prøvd å beherske meg å vi ble egentlig enige om at jeg ikke skulle ta på henne eller ta initiativ til noe i det hele tatt, hun skulle komme til meg.

Dette gikk veldig bra den 1. uken. Så kom hun faktisk til meg en natt der vi endte opp med å ligge å kose, kline og gi hverandre en orgasme. Og hun virket mer giret enn på mange mnd, kanskje mange år.

Men dette gav meg selvsagt blod på tann og jeg tok ganske bra av igjen. Og da gikk det ikke overaskende til helvete igjen.

Hun er så tiltrekkende for meg at jeg bare ikke greier å holde hendene av fatet. Jeg er redd det kan ende opp med at jeg mister henne hvis jeg ikke skjerper meg..

Hva kan jeg gjøre for å beherske meg?? Jeg sliter virkelig. Og det føles samtidig litt tungt at hun ikke liker det, selv om jeg skjønner at folk er forskjellige og har forskjellige behov....

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjon som kjæresten din - har selv en samboer som ikke klarer å holde hendene fra meg. Nå er vi noe eldre - han er 43 og jeg er 37, så jeg er vel egentlig kjempeheldig. Men som du sier - folk har ulike behov, og begge er nødt til å ta hensyn til den andre.

Det er jo flott at du fremdeles er like forelska etter 3 år men jeg tror nok jenta di kan oppleve dette som press og mas fra din side, og du sier jo selv at det bedret seg i den perioden du klarte å "dempe" deg litt. Du er rett og slett nødt til å beherske deg og finne et annet utløp for all denne overskuddsenergien som du antakelig har som følge av dette.

[Fotgjengeren]

Ta deg en håndjager i noen uker i freden og roen på do.

Ikke ta initiativ før hun gjør det. Hjelper ikke dette har det gått til helvette uansett.

[aline]

Det kan være litt godt for henne å rekke å føle lyst, dersom det er konstant og hele tiden, så rekker hun jo aldri å engang få muligheten til å ha lyst på deg, for før hun har tenkt tanken engang, er du over henne. ;-)

Det er jo kjempesynd at hun ikke har det likedan selvsagt, det måtte jo vært helt topp, men det kan nok være greit å gjøre alt du kan for å roe ned litt, for å la henne slippe til og ha tid til å begjære deg også, selv om hun ikke da altså har ett like stort behov.

Det å prøve å møtes litt på midten på en måte, ellers blir det bare feil.

[Gjest Gjest]

Hjeeelp, tenkte jeg da jeg leste dette. Nå har kjæresten min gått inn hit for å få utløp for frustrasjonen sin...Men etter å ha lest hele innlegget er nok du bare en annen mann med samme "problem", eller hva man nå skal kalle det.

Typen min er nemlig ganske lik deg, selv om vi ikke har vært samboere i tre år enda. Men han er jammen meg ganske lik deg sånn ellers. Er derfor jeg trodde at det var han som skrev dette.

Siden jeg er i samme situasjon som kjæresten din, så kan jeg jo fortelle hvordan jeg opplever dette. Jeg har nemlig tenkt en del på å slå opp, fordi jeg ikke orker dette, som jeg oppfatter som mas og stress. Det er ikke alltid man har behov for kos og klemming, i allefall ikke når det er bare den ene som kommer deg i forkjøpet hele tiden.

Noen ganger er det nemlig best å "gi", altså være den som tar initiativet. Det gjør at man får en slags bekreftelse på sine egne følelser også. Hvis man ender opp med å bli den passive part, som hele tiden tar imot, vil man til slutt ikke ha noe behov for å "gi". Og man vil spørre seg selv, har jeg egentlig noe å gi? Føler jeg egentlig noe? For de kveldene man får "være i fred", så gidder man kanskje ikke å kose eller være intim, fordi man får en slags etterlengtet pause. Det er faktisk mulig å kvele et forhold, og du er på god vei til det. Med å være så "needy" som du virker, fremstiller du deg som en pysete tøffel. Ved å holde litt avstand og gjøre dine egne greier en stund, vil nok jenta di kanskje få tilbake følelsene sine mer også. Du trenger ikke å være avvisende, men ikke la henne få vite at hun er alt for deg. Det er nemlig vanvittig skremmende!

[Gjest Heloise]

Tja, hva kan jeg bidra med her

Min eks var veldig over-seksuell, og det tok knekken totalt.

Maste hele tiden, overalt, ble bare alt for mye. Etter ett år, av tre, var jeg lei og levde i sølibat

Kjæresten min derimot, han er ikke så veldig "hyper-sekruell" av seg, men kan liker å klemme, nusse, holde, kose, holde, klemme, nusse, kose (osv :D) omtrent hele tiden. Det er jo utrolig søtt og koselig, at han aldri kan få nok av meg og bare må kose og klemme hele tiden, men det kan bli for mye i lengden. Jeg må ha litt tid for meg selv, uten "mas" om oppmerksomhet

Jeg er ikke lei kjæresten min i det hele tatt, men det er viktig å ha rom til å savne hverandre litt

Masing om det ene eller andre, uansett om det egentlig er komplimenterende, kan ødelegge.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hjeeelp, tenkte jeg da jeg leste dette. Nå har kjæresten min gått inn hit for å få utløp for frustrasjonen sin...Men etter å ha lest hele innlegget er nok du bare en annen mann med samme "problem", eller hva man nå skal kalle det.

Typen min er nemlig ganske lik deg, selv om vi ikke har vært samboere i tre år enda. Men han er jammen meg ganske lik deg sånn ellers. Er derfor jeg trodde at det var han som skrev dette.

Siden jeg er i samme situasjon som kjæresten din, så kan jeg jo fortelle hvordan jeg opplever dette. Jeg har nemlig tenkt en del på å slå opp, fordi jeg ikke orker dette, som jeg oppfatter som mas og stress. Det er ikke alltid man har behov for kos og klemming, i allefall ikke når det er bare den ene som kommer deg i forkjøpet hele tiden.

Noen ganger er det nemlig best å "gi", altså være den som tar initiativet. Det gjør at man får en slags bekreftelse på sine egne følelser også. Hvis man ender opp med å bli den passive part, som hele tiden tar imot, vil man til slutt ikke ha noe behov for å "gi". Og man vil spørre seg selv, har jeg egentlig noe å gi? Føler jeg egentlig noe? For de kveldene man får "være i fred", så gidder man kanskje ikke å kose eller være intim, fordi man får en slags etterlengtet pause. Det er faktisk mulig å kvele et forhold, og du er på god vei til det. Med å være så "needy" som du virker, fremstiller du deg som en pysete tøffel. Ved å holde litt avstand og gjøre dine egne greier en stund, vil nok jenta di kanskje få tilbake følelsene sine mer også. Du trenger ikke å være avvisende, men ikke la henne få vite at hun er alt for deg. Det er nemlig vanvittig skremmende!

Takk for et utrolig nyttig og konstruktivt svar! Jeg tror du sier det som hun skulle sagt det selv. Og at grunnen til at hun begynner å tvile på egne følelser er at hun som du sier begynner å lure på om hun egentlig har noe å "gi". Jeg MÅ greie å holde meg i skinnet, og "pysete tøffel" er nok ikke helt feil navn å bruke på meg slik jeg har vært i forholdet, og jeg som trodde "du er alt for meg" var et stort kompliment?!?! hehe..

Bør jeg late som jeg er litt likgyldig? Ikke avvisende som du sier, det tror jeg uansett blir alt for opplagt og idiotisk. Men å slutte totalt å gi fra min side, også når det gjelder verbale komplimenter? Litt mer detaljert hva som hadde fungert for deg i hverdagen hadde vært fint, da det virker som dere deler veldig mye av de samme følelsene.

[Gjest Heloise]

"du er alt for meg" var et stort kompliment?!?! hehe..

Jeg snakker for meg når jeg sier at det ER et enormt kompliment, men 25 ganger daglig er det litt drøyt å si det Da blir det at man svarer "ja, ja... greit det"

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg var i samme situasjon som dama di.... og det var dessverre en viktig grunn til at jeg ikke lenger er sammen med denne mannen. Det er lett å begynne å tvile på følelsene sine når man blir så overlasset med kjærtegn og oppmerksomhet at man ikke orker å gi noe tilbake, tvert imot, man må begynne å spille forsvar på dette området.

Den største feilen vi/han gjorde, som nok medvirket sterkt til at jeg ikke orket lenger, var det at vi skulle forsøke å møtes på midten. Det vil si at jeg måtte prøve å bli mer fysisk, og tolerere mer intimitet. Hvilket førte til et enormt press på meg.

Hans bidrag i kompromissløsningen, var at han lot det gå et par dager før han tok på meg eller tok initiativ til sex eller kos. Men to-tre dager var langt fra nok for meg, dette hadde pågått så lenge at jeg måtte minst ha en måned, slik at jeg oppdaget lysten til nærhet som lå latent inni meg selv igjen.

Veldig synd, fremdeles i dag tenker jeg på denne kjæresten som jeg hadde det SÅÅÅ fint med på alle måter, og synes det var veldig synd at det gikk som det gikk.

Mitt råd er: la henne være i fred, vær søt og snill men ikke fysisk, gå ut med venner eller hva som helst for å tenke på andre ting, ikke la det gå for lenge med denne situasjonen uten å gjøre noe med det. Helt til hun henvender seg til deg igjen når hun savner kos. Selv om det kan ta måneder!

[Gjest Gjest]

Greit å kunne hjelpe:) Lettere å si ting rett ut til deg enn sin egen kjæreste...

Vel, for det første: Når du setter deg ned for å se en film, sett deg for deg selv, ikke press deg ned ved siden av henne. Vær deg selv sånn ellers, prat og vær slik du pleier, men ikke ta på henne. Da vil hun etter en liten stund sannsynligvis savne nærhet (får vi håpe;)

Når hun først kommer for å gi deg en klem etc, så svar på den, men ikke ta helt av igjen. Da kommer hun til å miste lysten like fort som den faktisk kom.

Få deg en hobby, eller noe som sluker mye av tiden din. La henne komme litt i andre rekke en periode, la henne få føle litt på det rett og slett.

Sex: Stryk på henne. LA henne bare ligge inntil deg og kjenne varmen. Men selv hvor vanskelig det er, ikke ha sex! Det gjør at hun får enda mer lyst på deg. Og noen ganger ønsker vi jenter bare kos, og ikke sex, selv om det er frustrerende for mannen. Det gjør at vi slapper av, og føler oss trygge. Liker å ligge å døse sammen med kjæresten min, uten å "prestere" noe som helst. Problemet med dette er jo at han blir så kåt av kosingen at det alltid resulterer i sex. Og det er ikke alltid jeg gidder det, så det blir til at jeg unngår kos bare av den grunn. For hver gang vi koser sånn, så forventer han sex. Dette er muligens bare typisk for vårt forhold da, vet ikke hvordan dere har det...

Min kjære ringer meg hver dag vi er fra hverandre. Noen ganger flere ganger per dag. Noen ganger synes jeg det er topp, mens jeg finner det slitsomt andre ganger. Det beste er om jeg vet han har ett eget liv utenom meg. For mens jeg går og grubler på om dette egentlig er det rette for meg, hjelper det ikke å tenke hvor "avhengig" han er av meg. Han er et voksent selvstendig menneske med masse venner, og sånn sett burde han hatt masse å gjøre. Han møter jo venner og slikt, men det virker i bunn og grunn som om det er bare jeg som teller.

Vi jenter liker å jakte litt vi også, og at mannen beholder en viss mystikk og slikt. Gjør at vi får mer lyst på han faktisk. Det høres jo helt merkelig ut, jeg vet. Som om det er et spill eller noe.

Jeg er i utgangspunktet veldig glad i kjæresten min. Han er verdens snilleste gutt, og kommer til å være en fantastisk familiefar. Jeg har dessverre kommet dithen at jeg ikke vet om jeg orker å dele livet mitt med han. Han sliter meg faktisk ut, selv om han bare mener det godt...

[W. Wallace]

Dette handler virkelig ikke bare om ditt behov for kos. Det handler også om ditt behov for å gi konstant bekreftelse til henne og å få bekreftelse tilbake. Når du nå overdriver er det sannsynligvis fordi du tror MER, vil gi MER fra henne, som bare resulterer i at du driver henne ut av livet ditt. Skal jeg gi deg motivasjon til å slutte? Hvis du ikke slutter kommer hun til å forlate deg!

Det er ikke verre enn å bare slutte. Slap deg selv med flat hånd hver gang du tenker på å kose med henne, så skal du se du stopper fort som bare det. Dessuten kommer du til å få det dobbelt så morro når hun finner ut at bekreftelse ikke er så forferdelig likevel.

Enjoy!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Greit å kunne hjelpe:) Lettere å si ting rett ut til deg enn sin egen kjæreste...

Vel, for det første: Når du setter deg ned for å se en film, sett deg for deg selv, ikke press deg ned ved siden av henne. Vær deg selv sånn ellers, prat og vær slik du pleier, men ikke ta på henne. Da vil hun etter en liten stund sannsynligvis savne nærhet (får vi håpe;)

Når hun først kommer for å gi deg en klem etc, så svar på den, men ikke ta helt av igjen. Da kommer hun til å miste lysten like fort som den faktisk kom.

Få deg en hobby, eller noe som sluker mye av tiden din. La henne komme litt i andre rekke en periode, la henne få føle litt på det rett og slett.

Sex: Stryk på henne. LA henne bare ligge inntil deg og kjenne varmen. Men selv hvor vanskelig det er, ikke ha sex! Det gjør at hun får enda mer lyst på deg. Og noen ganger ønsker vi jenter bare kos, og ikke sex, selv om det er frustrerende for mannen. Det gjør at vi slapper av, og føler oss trygge. Liker å ligge å døse sammen med kjæresten min, uten å "prestere" noe som helst. Problemet med dette er jo at han blir så kåt av kosingen at det alltid resulterer i sex. Og det er ikke alltid jeg gidder det, så det blir til at jeg unngår kos bare av den grunn. For hver gang vi koser sånn, så forventer han sex. Dette er muligens bare typisk for vårt forhold da, vet ikke hvordan dere har det...

Min kjære ringer meg hver dag vi er fra hverandre. Noen ganger flere ganger per dag. Noen ganger synes jeg det er topp, mens jeg finner det slitsomt andre ganger. Det beste er om jeg vet han har ett eget liv utenom meg. For mens jeg går og grubler på om dette egentlig er det rette for meg, hjelper det ikke å tenke hvor "avhengig" han er av meg. Han er et voksent selvstendig menneske med masse venner, og sånn sett burde han hatt masse å gjøre. Han møter jo venner og slikt, men det virker i bunn og grunn som om det er bare jeg som teller.

Vi jenter liker å jakte litt vi også, og at mannen beholder en viss mystikk og slikt. Gjør at vi får mer lyst på han faktisk. Det høres jo helt merkelig ut, jeg vet. Som om det er et spill eller noe.

Jeg er i utgangspunktet veldig glad i kjæresten min. Han er verdens snilleste gutt, og kommer til å være en fantastisk familiefar. Jeg har dessverre kommet dithen at jeg ikke vet om jeg orker å dele livet mitt med han. Han sliter meg faktisk ut, selv om han bare mener det godt...

Hvorfor er det slik at jenter kan snakke mye mer direkte og konstruktivt til venninner, forum på nettet osv.. Enn til sin kjæreste? Dette føler jeg virkelig med min samboer også. Det blir så lite konkret og konstruktivt når vi snakker sammen. Er det ikke mye bedre å snakke på "denne" måten?

Vi har (desverre) allerede hver vår faste sofa.. Vi deler vel kun sofa når vi har besøk og sofaene blir fylt opp...

Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med å bare kose uten sex, jeg elsker jo som sagt kos. Men siden sexen har vært en såpass stor mangelvare de siste mnd`ene ville jeg nok som kjæresten din benyttet "anledningen" til litt action.. Men jeg skal prøve å la henne ta første steget også på dette punktet.

Hun tenker nok de samme tankene som deg, om hun virkelig gidder å leve resten av livet i slikt konstant mas etter bekreftelse og intimitet.

En annen kjedelig ting jeg fikk svar på var om hun tenner på andre menn, det kunne hun bekrefte at hun gjorde. Jeg trodde hun rett og slett var litt mindre driftig enn normalen, men det gjelder nok bare meg pga. mitt mas.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Dette handler virkelig ikke bare om ditt behov for kos. Det handler også om ditt behov for å gi konstant bekreftelse til henne og å få bekreftelse tilbake. Når du nå overdriver er det sannsynligvis fordi du tror MER, vil gi MER fra henne, som bare resulterer i at du driver henne ut av livet ditt. Skal jeg gi deg motivasjon til å slutte? Hvis du ikke slutter kommer hun til å forlate deg!

Det er ikke verre enn å bare slutte. Slap deg selv med flat hånd hver gang du tenker på å kose med henne, så skal du se du stopper fort som bare det. Dessuten kommer du til å få det dobbelt så morro når hun finner ut at bekreftelse ikke er så forferdelig likevel.

Enjoy!

Dette med bekreftelse har nok blitt en ond sirkel, jeg får lite bekreftelse, derfor gir jeg dobbelt så mye i håp om å få tilbake, noe jeg ikke får, eller får i veldig liten grad. Så blir det overkompansering både for bekreftelse og for at jeg føler jeg må for å holde forholdet vårt på et "kjæreste-stadie" når det fra hennes side begynner å ligne mer på et "venner-som-bor-sammen-stadie".

En annen merkelig ting når det gjelder bekreftelse.. Når hun er ute på byen, om det er sammen med meg, men spesielt sammen med venninner alene ELSKER hun bekreftelse på at hun har sjans og er fin. Jeg har tidligere reagert på at hun drar det VELDIG langt før hun sier hun er opptatt f.eks kan en samtale mellom henne og en gutt foregå slik: "hvor bor du? oslo" "bor du sammen med noen? ja." "en venninne? nei." "en kompis? nei." Det må liksom virkelig dras ut av henne at hun har kjæreste, fordi hun ikke vil at de skal miste interessen og slutte å gi henne komplimenter og prøve å sjekke henne opp. Hun har også fortalt at hun enkelte ganger har løyet og sagt hun er singel fordi hun ikke vil de skal gå, selv om hun ikke er interessert i noe, bare for å få masse bekreftelse og komplimenter.

Kan det være at jeg gir henne så mye bekreftelse at hun får kjempebehov for bekreftelse fra andre da det fra min side har blitt så mye at det nesten ikke er en bekreftelse lenger, bare en rutinemessig babling som hun forventer og vet kommer?

[Gjest Gjest]

Vel, du har i allefall kommet til det punktet at hun tar deg for gitt. Og hun har nok ikke så altfor sterke følelser for deg. Forelskede jenter oppfører seg nemlig ikke slik. De føler de har nok bekreftelse hjemme. Din bekreftelse betyr ikke så mye for henne lenger. Spørsmålet er hvorvidt dette har gått for langt eller ikke. Det kan være mulig for deg å "vinne" henne tilbake, men det krever mye av deg en lang tid fremover!

[Gjest Mysticgirl]

Kjenner meg igjen i det du beskriver ts, men her hos oss er det omvendt. Jeg som ikke klarte å holde fingrene unna! Men jeg har lært meg å la han ta initiativet selv om det blir lite for meg. For hos han skapte jeg et prestasjonspress når jeg ikke klarte å holde hendene unna. Har enda det problemet men har skjerpet meg mye

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Kjenner meg igjen i det du beskriver ts, men her hos oss er det omvendt. Jeg som ikke klarte å holde fingrene unna! Men jeg har lært meg å la han ta initiativet selv om det blir lite for meg. For hos han skapte jeg et prestasjonspress når jeg ikke klarte å holde hendene unna. Har enda det problemet men har skjerpet meg mye

Så det blir ikke bedre etterhvert altså? jaja.. Jeg får vel bare bite tennene sammen, ta meg en skjult runk en gang i blant og holde fingra fra fatet... Selv om det blir vanvittig tøft..

Du får gi beskjed hvis forholdet ryker Mystic så kan vi rotte oss sammen og tafse på hverandre hele dagen

[W. Wallace]

Kan det være at jeg gir henne så mye bekreftelse at hun får kjempebehov for bekreftelse fra andre da det fra min side har blitt så mye at det nesten ikke er en bekreftelse lenger, bare en rutinemessig babling som hun forventer og vet kommer?

Jeg tror du treffer spikeren på hodet her! Fortell henne heller litt mer om hva hun ikke duger til, på en skøyeraktig måte selvsagt

Nå vet du hvertfall hva du skal gjøre, nå er det bare å gjennomføre det. Lykke til!

[Echo]

Du kveler henne med væremåten din, slapp litt av og la henne være mer i fred.

[Marihata]

Kjenner meg igjen i det du beskriver ts, men her hos oss er det omvendt. Jeg som ikke klarte å holde fingrene unna! Men jeg har lært meg å la han ta initiativet selv om det blir lite for meg. For hos han skapte jeg et prestasjonspress når jeg ikke klarte å holde hendene unna. Har enda det problemet men har skjerpet meg mye

Først vil jeg si til trådstarter at jeg forstår problemet ditt veldig godt.

Her er det også omvendt, jeg som har problemer med å holde fingrene av fatet.Det tok en god stund før jeg skjønte at det var jeg som overdrev og ikke han som var kjip.

Nå er han heldigvis ikke så lei enda, så jeg har mulighet til å skjerpe meg.

Kan ikke gi deg noen råd siden jeg trenger en god del råd selv.

Vil gjerne spørre mystic: Hva gjorde du for å forandre på vanene?

Har lest at noe av det som kan være mest skade for et forhold er forskjellige behov når det kommer til nærhet/avstand.

Alt står vel på hvordan man håndterer det og finner balansen, men den balansen kan det kanskje være vanskelig å finne hvis spriket er stort...

Har opplevd i det siste at etter å ha erkjent problemet for det det faktisk er, at jeg ikke lenger har de samme forventningene til kjæresten min og da blir jeg heller ikke så skuffet.

Har gjort mine ting og følt meg vel med det.

Kanskje du burde tenke litt over det trådstarter?

Lar han komme litt til meg istedet:)

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg prøvde VIRKELIG å går å holde fingra til meg selv, det gikk bra helt til i morges når jeg stod på badet når hun kom ut av dusjen, da sprakk jeg i et svakt øyeblikk.... Men det er i det minste fremgang.... Men for at det skal ha noen effekt må jeg nok greie å holde meg 100% unna så hun får mulihet til å kjenne lysten som har blitt sagt før.. Jeg er også forberedt på at hun i en muligens lengre periode vil sette pris på "pausen" og ikke ønsker å ta initiativ selv. Hun er nok også litt "redd" for å gi meg blod på tann igjen.. Jeg må bare greie å holde meg i skinnet når hun til slutt kommer og ikke ta 10 x så mye som hun gir, bare la henne gi det hun vil og så mye som hun vil og la det være med det.. Det blir nok den største utfordringen.

Det jeg ser for meg som en løsning/mellomting som kan fungere tror jeg vil være at vi har mye sjeldnere intimitet, men at vi har det lenger når vi først har det, det tror jeg hun er interessert i også.. At når vi først kysser blir vi stående å kline en stund osv..

Det er tungt å se verdens deiligste jente sprade rundt naken rett foran nesa di uten å kunne røre!

Men for både min egen del og vår del MÅ jeg ta meg sammen..

Jeg vet ihvertfall at hvis jeg skulle bli singel igjen er det endel "ting" som skal avklares før jeg går inn i et nytt seriøst forhold.

Du verden hvor fantastisk vi hadde hatt det hvis vi hadde samme behov for sex og intimitet.....