Langt, lykkelig ekteskap- ett enkelt sidesprang

[Gjest Gjest]

Litt inspirert av den andre tråden som handler om den utro moren..

Hvis du var i et lykelig , langvarig forhold, la oss si at dere hadde vært sammen 15-20 år. Så har mannen ett enkelt sidesprang- hadde du ønsket å vite on dette? Hvorfor/hvorfor ikke?

[wondergirl]

Nei, jeg hadde ikke ønsket å vite om det. For da hadde det lange, lykkelige ekteskapet tatt slutt på flekken. Jeg er dårlig på å tilgi, eller kanskje heller dårlig på å glemme. Skulle gjerne ønske at jeg kunne være mer storsinnet, men jeg vil altså foretrekke å ikke vite.

"Straffen" hans fikk i såfall være å måtte leve med hva han hadde gjort uten å kunne lette hjertet sitt overfor meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært utro og min mann har vært utro. Begge fortalte det uoppfordret. laaaang komplisert historie. men det ble mindre komplisert av at vi i det minste hadde evne til å være ærlige med hverandre. Så jeg stemmer ja, jeg vil vite. Jeg vil selv ha medbestemmelses rett når det gjelder hvilken person jeg deler mitt, eneste, liv med.

[Gjest Tex]

ja naturligvis vil jeg vite.

Og jeg vil gå.

Uansett.

[Gjest Frk Åberg]

Ja, jeg ville ha ønsket å vite det. Jeg tror sidespranget uansett ville påvirket forholdet selv om det ikke ble snakket om. Det ville nok gjort noe med den nærheten jeg syns er så viktig i et forhold.

Jeg ville hatt problemer med å tilgi det, men jeg klarer heller ikke å si at jeg ville avsluttet forholdet på flekken.

[Gjest Indo]

Vanskelig spørsmål. Men jeg tror nok at jeg ville vite om det ja. Hvis det hadde vært et langt og lykkelig ekteskap hadde jeg fått problemer med å forlate ham. Jeg er fryktelig dårlig på å tilgi å glemme slike ting, men om han sa det uoppfordret og fortalte alt (hvem, hvor, hvorfor ol) skulle jeg hvertfall vurdert å tilgi ham. Men hadde det skjedd mer enn en gang, hadde jeg gått..

[Gjest Fleksibel]

Litt inspirert av den andre tråden som handler om den utro moren..

Hvis du var i et lykelig , langvarig forhold, la oss si at dere hadde vært sammen 15-20 år. Så har mannen ett enkelt sidesprang- hadde du ønsket å vite on dette? Hvorfor/hvorfor ikke?

Om min kone hadde ett enkelt sidesprang ville jeg ikke vite om det. Derimot ville jeg visst det dersom hun bevisst førte meg systematisk bak lyset.

F

[Gjest Gjest]

Ja, jeg ville ha ønsket å vite det. Jeg tror sidespranget uansett ville påvirket forholdet selv om det ikke ble snakket om. Det ville nok gjort noe med den nærheten jeg syns er så viktig i et forhold.

Jeg ville hatt problemer med å tilgi det, men jeg klarer heller ikke å si at jeg ville avsluttet forholdet på flekken.

Enig. Slik jeg kjenner både samboern min og meg selv vet jeg at vi ikke har det bra når vi holder ("viktige") ting skjult for hverandre - ikke bare den "skyldige", men stemningen i forholdet påvirkes. På nåværende tidspunkt, hvor vi har vært sammen i bare noen få år, ville utroskap trolig vært kroken på døra fordi det viser at man ikke står for de holdningene man påstår man har, men etter maaange års ekteskap tror jeg faktisk vi kunne tålt det - kanskje.

Og handlingen har jo skjedd uansett om jeg vet om det eller ikke. Det hadde sikkert blitt endel runder med oppvask og grining, men ærlighet er i seg selv en viktig del av det å kunne stole på (...) og eventuelt tilgi.

[Gjest smotti]

Visst ekteskapet er så lykkelig... hvorfor skal en da ta ett sidesprang????

[Gjest LlleMille]

Visst ekteskapet er så lykkelig... hvorfor skal en da ta ett sidesprang????

Fordi utroskap faktisk ikke alltid handler om selve ekteskapet eller den andre partneren i det hele tatt. Tenk deg en kvinne eller mann med dårlig selvtillit som møter mye motgang i livet og føler seg trykket mer og mer ned. Selv om partneren og forholdet er bra på alle mulige måter blir det fort en vane og ikke nok til å komme seg gjennom hverdagen. Han/hun opplever plutselig en gnist med et annet menneske, en følelse av å bli likt av noen som ikke er "forpliktet" til å gjøre det, en form for bekreftelse. Jeg sier ikke at det er mer eller mindre riktig av den grunn, bare at utroskap noen ganger handler om kun den ene personen.

[Gjest smotti]

Ikke enig i din forklaring. Men vi er alle forskjellige. Utroskap er ingen unnskyldning , uansett hvor dårlig selvtillit og nedtrykt en person føler seg. Er når man har det jævli at man skal prate med sin mann/kone og ikke hoppe til sengs med en annen "vilkårlig" person. Og hallo... forpliktet til å like noen?? Visst en føler seg "forpliktet " til å like ektefellen/partneren sin så er det langt fra noe lykkelig ekteskap/partnerskap. Da er det jo bare overfladisk.. (visst det var sånn du mente).

[Gjest LilleLovely]

Om min kone hadde ett enkelt sidesprang ville jeg ikke vite om det. Derimot ville jeg visst det dersom hun bevisst førte meg systematisk bak lyset.

F

Enig!Min samboer var utro mot meg en gang, og det var vondt å få vite. I fremtiden, tror jeg at hvis noe sånt skulle skjedd igjen så trenger jeg ikke vite det så lenge han angrer på det, og det ikke er snakk om mer enn en enkeltbegivenhet.

[Gjest s.n]

Nei, jeg ville ikke visst det. Tatt i betraktning at det ikke var symptomatisk for forholdet. Hadde forholdet skrantet, og tilslutt vært over, ville jeg visst at jeg ble ført bak lyset. Men ikke dersom det var en engangshendelse som aldri rokket med vårt forhold.

[Gjest Gjest_Betty_*]

Ja, jeg vil vite det. Da tar jeg isåfall valget selv, om jeg vil bli eller ikke. Og jeg slipper å høre det fra andre først. Sånt kommer alltid for en dag. Og det er bedre enn at han iallefall har vært ærlig, enn at andre får se mitt sjokkerte uttrykk når de sier det til meg.

Men at det gjør vondt, og skaper problemer når man får vite det, det er klart...

[Gjest Tigress]

Vil ikke vite.

Jeg ser det slik at hvis han driter seg ut og angrer, så kan han alene ta ansvaret og leve med det, ikke skyve driten over på meg og be om tilgivelse. For den får han ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kommer til å klare å tilgi ham. Jeg vil ikke bli bitter og usikker for noe han har gjort - det får eventuelt gnage på ham. Så skal jeg gnage på mine egne feil - jeg gjør da nok tabber i mitt liv til å ha noe å være bitter for! Og da mente jeg ikke egentlig utroskapstabber, altså, jeg klarer utmerket godt å gnage over andre tabber og, jeg...

[Gjest Ansjoni]

Nei, jeg ville ikke vite om det.

Selv om jeg tror jeg kunne tilgitt de, er jeg veldig dårlig på å glemme, og ser for meg at dette er noe jeg kunne tatt opp i fremtidige krangler i lang tid...noe som hadde vært svært ødeleggende for forholdet.

[Gjest Veronica Mars]

Jeg vil vite. Det kan godt hende at jeg er lykkeligere uten å vite sannheten, men jeg foretrekker likevel det framfor å leve på en løgn.

Jeg ville tatt den rød pillen.

[jannamor]

Litt inspirert av den andre tråden som handler om den utro moren..

Hvis du var i et lykelig , langvarig forhold, la oss si at dere hadde vært sammen 15-20 år. Så har mannen ett enkelt sidesprang- hadde du ønsket å vite on dette? Hvorfor/hvorfor ikke?

Vel hvor lykkelig er det egentlig hvis man trenger å ha et sidesprang?

ja jeg ville visst det, slik at vi sammen kunne jobbe for å få et godt forhold igjen hvor man ikke trenger sidesprang.

Trenger man å være utro, er det noe i forholdet som er ikke er som det burde.

Det ville jeg gjerne jobbet for å fikse

[jannamor]

Fordi utroskap faktisk ikke alltid handler om selve ekteskapet eller den andre partneren i det hele tatt. Tenk deg en kvinne eller mann med dårlig selvtillit som møter mye motgang i livet og føler seg trykket mer og mer ned. Selv om partneren og forholdet er bra på alle mulige måter blir det fort en vane og ikke nok til å komme seg gjennom hverdagen. Han/hun opplever plutselig en gnist med et annet menneske, en følelse av å bli likt av noen som ikke er "forpliktet" til å gjøre det, en form for bekreftelse. Jeg sier ikke at det er mer eller mindre riktig av den grunn, bare at utroskap noen ganger handler om kun den ene personen.

Da er ikke ekteskapet lykkelig.

Hvis den ene personen føler dette. Må h*n snakke med sin partner. Man må jobbe gjennom det og finne en gnist seg i mellom. Gjør man ikke det er ikke ekteskapet lykkelig. Det er ingen, INGEN grunn til å være utro, i et lykkelig ekteskap.

[Leo]

Alle ekteskap, uansett hvor lykkelige de er, har gode og onde dager. Ett enkelt, tilfeldig, sidesprang hadde jeg satt pris på å ikke få vite om. Slike kommer sjelden for en dag og jeg ville ikke ha ønsket at mitt liv skulle ha blitt påvirket av et tilfeldig knull på et hotellrom. Slike betyr lite i den store sammenhengen og er rett og slett ikke verdt den tankevirksomheten det ville ha blitt gjenstand for dersom jeg hadde visst om det.