Alkoholisme. Tidlige tegn?

[Gjest Gjest]

Er det noen her inne som sliter med dette, eller som kjenner noen? Lurer på hvordan det begynner. Det er vel en slags flytende overgang her. Men når la du selv merke til at du var i ferd med å miste kontrollen? Og hvordan artet det seg?

Litt alkohol ofte? Mye av og til? Alene?

Håper noen tør å svare.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke konkret erfaring, men sånn helt generelt er det mange veier inn i alkoholisme eller alkoholproblemer. Noen reagerer rett og slett sterkere på rusen enn andre, og forandrer seg mye i påvirket tilstand, klarer ikke stoppe, oppfører seg truende/voldelig/skremmende - dette er kanskje ikke alkoholisme, men kan godt være et alvorlig alkoholPROBLEM i mange settinger. Man kan også si at det da er et definisjonsspørsmål hvilken kategori man havner i om man ikke kutter ut alkoholen når den forårsaker større problemer når man drikker. Og hva man ser på som et problem vil variere masse - noen blir jo nesten hysteriske om man sitter ute i sola med en øl på en onsdag, mens andre synes det er normalt å være dritings fra fredag ettermiddag til søndag...

Å drikke ofte (nærmest daglig) ser jeg også på som et faretegn selv om man drikker lite. Men der er det også mange avskygninger. Mange steder er det f eks normalt å drikke et glass vin til maten så godt som hver dag. Men da må man klare å holde seg til det glasset, ikke fortsette utover kvelden. Drikking er ofte delvis sosialt betinget, så for min egen del ville jeg vel begynt å ane faresignaler om jeg oppdaget at drikkemønsteret mitt var annerledes enn hos de jeg omgåes. Om andre tar to-fire glass vin på vennekvelder, og jeg stort sett drikker det dobbelte eller blir mye mer dritings; vel, da mener jeg at jeg bør finne ut om jeg har kontroll over dette, i hvert fall om jeg mener at det er vennene mine som har et normalt forhold til alkohol.

Å drikke alene er jo også et faresignal, samtidig mener jeg at det ikke er noe problem at man tar noen glass alene av og til. I våre dager hvor mange ikke har noe utbredt sosialt liv blir det etter min mening litt feil om man ikke kan ta en halv flaske vin en fredagskveld mens man koser seg med en bok eller film, eller noen øl når man ser på fotballkamp, selv om man ikke har besøk av venner. Men jeg tror det er viktig å ikke automatisk koble alkohol=kos, man må kunne slappe av og kose seg UTEN alkohol også, og etter min mening bør dette kanskje være en hovedregel. Altså at man stort sett slapper av uten alkohol.

Men tilbake til kjernen... Det er vel et faresignal dersom man nærmest automatisk kjøper med seg alkohol hjem selv om man ikke hadde planlagt det. Og om man ikke kan ha alkohol stående i kjøleskap eller barskap uten å drikke av det omtrent daglig. Om man drikker selv om ingen/få andre gjør det, stort sett er den som blir full(est), at det blir en hindring i hverdagen, f eks at man ikke kan kjøre bil om ettermiddagene, eller er sliten og bakfull på jobb. Hva går alkoholforbruket utover? Sosialt liv, andre aktiviteter man kunne tenkt seg, arbeid, helse, familie, barn?

[Gjest Gjest]

Jeg drakk endel i jobbsammenheng og tok gjerne endel øl og vin hjemme alene. Da jeg oppdaget at jeg først og fremst dro i butikken for å handle alkohol, tok jeg grep og skar kraftig ned. Nå drikker jeg bare i helgene, og har ikke tenkt til å slutte med det. Alkohol i moderate mengder utgjør en fin del av livet mitt.

[Gjest Gjest]

Men tilbake til kjernen... Det er vel et faresignal dersom man nærmest automatisk kjøper med seg alkohol hjem selv om man ikke hadde planlagt det. Og om man ikke kan ha alkohol stående i kjøleskap eller barskap uten å drikke av det omtrent daglig. Om man drikker selv om ingen/få andre gjør det, stort sett er den som blir full(est), at det blir en hindring i hverdagen, f eks at man ikke kan kjøre bil om ettermiddagene, eller er sliten og bakfull på jobb. Hva går alkoholforbruket utover? Sosialt liv, andre aktiviteter man kunne tenkt seg, arbeid, helse, familie, barn?

Tydelig at jeg har et problem, men vet ikke hvor grensen for når jeg ikke kan la være går. Jeg vet godt at jeg misbruker alkohol på grunn av følelsesmessige problemer. Det er lettere å være en annen versjon av meg selv enn bare å være meg når jeg er edru.

Jeg vil jo ikke bli alkoholiker, for jeg liker å drikke i sosiale settinger også. Og har det hyggelig. Det er sjelden/aldri at jeg bikker over og drikker for mye. Aldri blackouts eller upassende adferd på noen måte. Er aldri den fulleste. Dårlig blir jeg av å lukte på korken. Kan bli sengeliggende av en halv flaske vin, så det vil jeg ikke bruke som noen indikasjon på for stort/ukontrollert inntak.

Mitt problem er at jeg drikker ofte, for å merke det, og alene. Og jeg merker jo at det fører til angst, dårlig søvn, depresjon osv. Det forsterker alle mine plager. Av og til kan jeg blande med sovetabletter. DET burde være en sterk indikasjon på at jeg er nødt til å skjerpe meg.

Liker ikke å møte en helg uten å ha alkohol, eller ikke ha alkohol i hus "i tilfelle" jeg skulle føle meg dårlig og trenger det. Liker ikke tanken på å ikke ha noe liggende uansett hvilken dag i uken det er. Men dette varierer.

Sosialt er det ingen problemer, og ingen vet om at jeg drikker alene. Har ikke barn. Går ikke utover jobben. Men helsa mi har ikke akkurat blitt bedre.

Men det er nok ikke for sent å snu. Fra og med i dag skal jeg ikke drikke på en uke. Ønsk meg lykke til...

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er viktig å endre vaner så tidlig som mulig. Da har man antagelig større sjanser for å ikke måtte bli totalavhold, men heller kunne nyte alkohol i normale mengder.

Lykke til, gjest!

[Gjest Gjest]

lykke til! bra at du har tatt et valg. kanskje lurt å være åpen om det også? tenker spes på festlige sammenkomster. eller er det lov?

vel, igjen, bra at du tar tak i det nå!

[Gjest =tentacle=]

Å være bevisst på problemet er første skritt til å ta kontroll over det

Det jeg tenker, er at du søker til en fattig, farlig og kjip trøst. Kanskje du trenger å ta deg selv mer på alvor, og søke noe som monner litt mer? Du har behov som du bedøver med alkohol. De forsvinner ikke når du fjerner alkoholen. Hva med å søke hjelp til de følelsesmessige problemene, og prøve å finne flere aktiviteter og nye venner, slik at tøffe tak balanseres opp mot positive opplevelser?

Du fortjener å få noe bedre enn alkohol når du har det vanskelig.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg kan vel si litt om dette her. Er alkoholiker, men har ikke drukket alkohol. Fra den dagen jeg sa at jeg var alkoholiker så har jeg faktisk ikke drukket.

Jeg drakk øl alene, etter jobb, sammen med venner. Noen ganger hadde jeg kontroll, andre ganger ikke.

Var ofte fyllesyk og i dårlig form - men mest i helgene.

Jeg var og er i full jobb, hadde ikke problemer med økonomien - så jeg stoppet før det gikk for langt.

Drakk for å få det bedre psykisk, men fikk det bare verre.

Alkohol ble for meg en slags besettelse - tanken på øl var sterkere enn alle andre tanker.

Jeg drakk på tider andre ikke gjorde det, skjulte alkoholbruken min og hadde toleranseutvikling dvs at jeg trenge mer og mer for å få samme virkning. Jeg hadde også tenningmekanisme - selv om jeg hadde bestemt meg for å kun ta en øl så ble det flere.

For meg ble løsningen å få hjelp, jeg la meg inn på en 12 trinnsklinikk i 7 uker (Minnesotamodellen) og har aldri angret på det.

For meg var det totalavhold det eneste som fungerte.

[Gjest rikkerikke]

Støtter siste innlegg her jeg. Du er et langt skritt på veien ved å begynne å stille spørsmål ved ditt eget forbruk. Det finnes hjelp å få. Snakk med fastlegen din. Beskriv situasjonen og be om en henvisning til poliklinisk behandling. Bor du i Oslo har du flere alternativer, Blå Kors, Trasoppklinikken, A-senteret... Det er ikke nødvendig å ha en målsetning om totalavhold for å få god og nyttig hjelp med å håndtere vanskelige følelser på en annen måte. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg skrev dette:

(18:53) Er alkoholiker, men har ikke drukket alkohol.

Jeg ser det har falt ut en setning: "Er alkoholiker, men har ikke drukket alkohol PÅ 6 ÅR."

Anbefaler deg som "rikkerikke" å søke hjelp. Gjøres via fastlege, så får du evt. henvisning til en ruspoliklinikk. Der får du tatt en kartlegging over hvor stort problemet ditt er, og evt. henvist videre. Kanskje polikliniske grupper er det du trenger.

Trasoppklinikken driver forresten med 12-trinnsbehandling, som jeg kan sterkt anbefale.

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Min fastlege vet at jeg har et hyppig alkoholforbruk. Går også i terapi for andre problemer, og terapeuten vet også der om mitt misbruk av alkohol.

Jeg klarer å la være om jeg bestemmer meg for det, og jeg kan gå i lange perioder uten å tenke på, ha lyst på, eller noe behov for å drikke.

Jeg er mer ute etter å se om jeg lyver for meg selv, eller om det holder at jeg har innsett problemet nå... Jeg er fortsatt veldig ung, og mye av mitt sosiale liv handler om å være ute og sammen med andre som drikker. Men det hender da at jeg er ute og er edru mens andre ikke er det.

Jeg VET hvorfor jeg drikker alene, og skiller på det å være ute og hygge meg, og det å velge å drikke alene. Det har ikke samme mekanisme. Jeg vet at alkoholforbruket er et symptom, og at det er følelsene mine jeg må få orden på. Har allerede gått i terapi i mange år, og det er de siste to årene jeg har drukket for mye/ofte. Mulig jeg må prøve nye strategier for de fundamentale problemene. Annen type terapi, innleggelse (ikke avrusning).. hva vet jeg. Siden jeg tydeligvis ikke blir noe særlig bedre av den hjelpen jeg allerede får.

Takk for fine svar, erfaringer og tips!