Sofasoving

[Gjest oppgitt]

Når kveldene stadig vekk ender på sofaen klokka 19, da bør det være lov å bli lei.

I 6 år har jeg irritert meg over dette, og h*n vet om det.

For noen uker siden fikk jeg nok og sa i KLARTEKST hva jeg mente om dette.

Og fikk forståelse !

Og hva skjer i dag....igjen ?

Det ligger NOEN og SOVER på sofaen !

Nuh har jeg lyst til å tappe litt vann i en mugge, gå meg en tur og helle det i nakken på noen jeg kjenner.

For denne NOEN som ligger på sofaen, som skjønte at dette er et irritasjonsmoment, ligger der IGJEN.

Det er så trivelig når kveld etter kveld ender på dette viset, og så fort man setter på en film for å ha en hyggelig tv-kveld sammen, så går det kort tid og sofaen blir igjen benyttet som seng så tidlig på kvelden at de fleste barn knapt er ferdig med å se på barne-tv.

Vekke ?

Joda, det har man prøvd, men etter en stund med grynting uten at noe som helst skjer, så gidder man ikke.

Flere med samme problem ?

[Nabodama]

Hadde samme problemet med eks-mannen min ja. Han sluttet aldri med det, og holder på enda.

Han LIKER å sove. Sovnet på sofaen tidlig på kvelden, lå der til det var leggetid, fortsatte soving i senga.

Men det en kan spørre er om mannen har helseproblemer som gjør at han trenger mye søvn. Kanskje han burde sjekket det ut?

[Gjest Gjest]

Hva med å gå ut sammen og trene heller, det gir mer energi.

Hva med å drikke en kopp kaffi når man kommer hjem fra jobb, kanskje det hjelper?

Hva med å gå ut å drikke en kopp kaffi sammen, da kan han ikke sovne, hihi.

Nei det kan ikke være lett, han gjør det nok ikke med vilje heller om han er trøtt og ikke klarer å holde seg våken. Dere må nok finne ut hva som kan gi ham mer energi tror jeg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg synes dere må finne en løsning sammen. Jeg sovner lett selv - f. eks mens jeg bretter sammen et pledd eller så fort jeg ser på tv. Det er ikke bare å la vær, man sovner som regel av en grunn. Jeg vil tipse dere til å ikke se på tv hver kveld. Gjør ting, i stede for å sitte/ ligge passvie i sofaen. Da kommer trøttheten snikende, og hvis man "holder det gående" i stede, lar man ikke trøttheten bestemme. Gå ut å spis sammen/ gå turer/ dra å spill bowling e.l. i allefall de dagene dere skal kose dere. Skjønner jo at man ikke kan gjøre dette hver dag, men kanskje de dagene man ellers ville leid film. Det å leie og se film passer rett og slett ikke så bra for oss som sovner lett kino er bedre, for da kan man ikke tippe om å legge seg ned

Lykke til!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Et tips til bare: hør på radio i stede for å se på tv. Da er hjernen mer aktiv, og blir ikke bare "fora" med info, men må jobbe selv - da sovner man ikke så lett. Overrask han/ henne med å ha planlagt noe. Spill spill, eller vær sammen med flere. Du kan jo høre med han/ henne om det er interessant å bli bedre på dette, og hva hun/ han ev. er villig til å endre. Ros de dagene det går bra, så det blir positivt ladd, i stede for å klage når det ikke er så bra. Synes det er synn man irriterer seg over noe i seks år uten å si ifra. Flott at du har sakt fra nå, men husk å vær løsningorientert. Still spørsmålet; hva kan VI gjøre for at dette skal bli bedre? Dere er jo to, og må samarbeide om utfordrnigene som møter dere. Lykke til igjen

[Gjest oppgitt]

Å, jeg sa fra lenge før det var gått seks år

Så at jeg irriterer meg over dette har vært oppe i dagen lenge.

Til slutt blir man drittlei og sier fra så klart man bare kan.

Når man da faktisk får forståelse så er det jo skuffende at det igjen sklir ut.

Det blir både trent og drukket kaffe, så det er ikke pga sløvhet.

Jeg tror hovedproblemet er at tilværelsen som ekstremt a-menneske tar litt på.

Dagen starter ofte i 05-06 tiden, og av og til enda tidligere, ofte også i helgene.

Oppfatningen er at hvis man sover til ni i helgene har man sovet lenge, og sover man til ti har man nesten sovet halve dagen.

Jeg har sagt at det går jo an å prøve å sove litt til om man våkner så tidlig, men det går ikke, for da får man vondt i hodet.

Når jeg blir trøtt, så setter jeg meg opp, jeg legger meg ikke i sofaen, for da er man solgt, da sovner man fort.

Det har jeg foreslått.

Ja, enig i det, men praksisen er ikke lik teorien.

Jeg har sett at det blir gjort en innsats, men det sklir stadig ut.

[Gjest Gjest]

Snakker du om en mann eller en kvinne,som sovner i sofaen?Jeg har aldri opplevd det med mannen min...

En som jeg kjenner fortalte meg noe lignende om kona si,var irritert han også!

[Gjest lissi32]

Snakker du om en mann eller en kvinne,som sovner i sofaen?Jeg har aldri opplevd det med mannen min...

En som jeg kjenner fortalte meg noe lignende om kona si,var irritert han også!

Her er det motsatt, vi kommer oss nesten ikke i seng. Nå begynner jeg å jobbe snart, og må tidlig opp! Da må jeg nok legge meg alene noen kvelder...

Men skjønner at det er kjipt.

[iss]

Skulle tro det var min tråd

Men problemstillingen er ikke aktuell for tiden, fordi han er sykemeldt og dermed hjemme på heltid..

Da det var ett problem startet han arbeidsdagene mellom 0430-0600 og hadde relativt utmattende arbeidsoppgaver. Han var hjemme stort sett mellom 18 og 22 en gang, altså mange timer på jobb.

Vekking funker ikke. Og ikke alltid får man personen inn i senga når det er leggetid heller Kveldene blir ødelagte. Å sitte alene kveld etter kveld etter kveld og høre på snorking er virkelig psykisk tungt.. Enda tyngre er det når personen nekter for at det er noe problem, og at neida, det er sjeldent en sovner på soffaen

Det er vondt og våkne til tom seng ved siden av seg fordi personen sovet på soffaen og aldri kom inn. Når det skjer gang på gang på gang så får en kanskje følelse av at en ikke er verdt å ligge i samme seng som? At det er like greit å ligge på soffaen fordi det ikke er noe spesielt å ligge i senga sammen?

Når man opplever ett slikt problem over lengre tid så går det fra å være relativt lite til å bli en big deal... For meg har det vært slitsomt å ikke bli hørt og forstått...

Problemet vårt er eliminert nå pga han er hjemme på heltid.. Håper ikke problemet kommer opp igjen den dagen han går tilbake i full jobb.....

[Gjest Gjest]

Problemet vårt er eliminert nå pga han er hjemme på heltid.. Håper ikke problemet kommer opp igjen den dagen han går tilbake i full jobb.....

Hvis full jobb er å være borte fra kl 0430-22 eller minst 0600-1800 er det jo ikke rart man blir trøtt og sliten da Da ville jeg seriøst tatt en diskusjon på hvor mye av livet samboern eller ektefellen skal bruke på jobb, og hvor mye sammen med familien, heller enn å irritere meg over at den andre ikke har overskudd - for årsaken er klar nok.

[iss]

Nei, jeg har ingen problem med å skjønne at man blir sliten av så mye jobbing. Situasjonen vår er annerledes nå, for nå har vi stiftet familie og han er innstilt på å endre sin jobbsituasjon. Frem til nå har han jobbet mye og jeg har studert + hatt mine fritidsting.

Noe av mitt poeng er at når man jobber mye og står opp tidlig, så går det faktisk an å gå og legge seg i SENGA litt tidligere enn å sovne på soffan og ikke komme seg i seng. Hvis man klarer å ta 30 min for så å våkne og være litt sosial er også ok. Men ikke når personen sier gang på gang på gang på gang på gang at joda, skal BAAAARE sove en halv time men sovner da for hele kvelden. For mitt vedkommende handler dette noe om å være ærlig mot seg selv og da heller si at "jo, jeg er så sliten at når jeg sovner nå så våkner jeg ikke mer i kveld, god natt, jeg legger meg nå"

Dette kjenner jeg er ett stort problem for meg. Det å ikke kunne erkjenne at en faktisk har tenkt å sove resten av kvelden og ikke gi den andre personen falske forhåpninger om noe annet...

[Malama]

Jeg tror hovedproblemet er at tilværelsen som ekstremt a-menneske tar litt på.

Dagen starter ofte i 05-06 tiden, og av og til enda tidligere, ofte også i helgene.

Oppfatningen er at hvis man sover til ni i helgene har man sovet lenge, og sover man til ti har man nesten sovet halve dagen.

Jeg har sagt at det går jo an å prøve å sove litt til om man våkner så tidlig, men det går ikke, for da får man vondt i hodet.

Så du synes at en som er A-menneske og våkner tidelig skal sove lenger likevel, på tross av at det medfører vondti hodet, fordi du ikke liker å stå opp så tidelig?

Om jeg sover til ni i helga har jeg også sovet "lenge", og sover jeg til ti så må jeg ha vært veldig lenge oppe kvelden før, eller ha et veldig søvnunderskudd.

Heldigvis har jeg en mann som er såpass forståelsesfull at han ikke ber meg sove litt lenger når jeg er våken. Så er jeg forsteålesfull nok til å akseptere at han ikke er ferdig å sove selv om jeg er det, så jeg står opp alene. Dog, ikke så tidlig som 6, i helga sover jeg gjerne til 8 i alle fall.

Det virker som om det faktum at din partner står opp veldig tidelig, og er trøtt og sliten, og derfor sovner på sofaen, er hovedproblemet ditt, men har du virkelig reelt problemer med å forstå at enkelte ikke vil "sove lenger fordi du vil det" når det medfører vondt i hodet?

[Gjest Gjest]

Hvis dagen starter klokken 5, og h*n trenger 8 timer søvn før dagen starter, må h*n i seng senest kl 21.

Du skriver også at dagen av og til starter enda tidligere, da må h*n jo legge seg tilsvarende tidligere for å få nok søvn.

At h*n sovner på sofaen kan jeg skjønne er irriterende, h*n burde heller ha lagt seg i sengen for å få god kvalitet på søvnen, men når dagen starter så tidlig, har jeg full forståelse for at den nødvendigvis må slutte tidlig også.

Men bare som et lite ps: koffein har hos noen motsatt effekt enn vanlig, og de blir trette i stedet for oppkvikket.

[*Pepperkake*]

Jeg hadde egnetlig skrevet et langt innlegg men så kræsja maskinen min. Poenget var at søvn avler søvn. Jo oftere og lengre han sover på soffaen jo større blir behovet for denne søvnen. Jeg har akkurat

Det beste han kan gjøre for å bedre situasjonen er å holde seg aktiv og ikke legge seg ned før han skal legge seg å sove. jeg har akkurat gjort disse endringene selv fordi jeg sov hver eneste dag i 2-3 timer etter jobb. Nå har jeg ikke det behovet lenger.

Det er bedre at han bruker kvalitetstid sammen med deg på ettermiddagen, og legger seg litt tidligere enn vanlig slik at han får en lengre kvalitetssøvn om natten.

[iss]

Og jeg har INGEN problemer med å se det dere sier og er helt enig!!!!!!

Det at han må ta kvelden tidligere er helt ok!!!! Men det er måten det gjøres på..

Men når personen selv ikke ser det er det vanskelig. og dermed blir det som TS skriver noe om, ett konfliktfyllt forhold.

Siden jeg har brukt meg selv som eksempel, kan jeg jo fortsette. Det går for eksempel ann å ikke legge seg ned på soffaen, men heller sitte. Det skjer ikke her i huset. Eneste gangen han sitter i soffaen er når vi har besøk eller hvis han bare setter seg ned i 2 min for å gå videre. Da også pleier han å legge seg. Å gjøre tiltak for å hindre å sovne har aldri skjedd, for det blir bare gjenntatt at neida, skal ikke sove. Og hva skjer

Ja jeg skjønner han er i behov av masse søvn. MEN det går an å tilfredsstille det behovet på andre måter enn å sovne i det man kommer inn døra (uavhengig av når man har startet på jobb, sluttet på jobb og alt det der) og fortsette å sove på soffaen til neste dag. Da gir en inntrykk til den andre part at den ikke lenger betyr noe. Det er min følelse.

Er som sagt helt enig med dere i alle de tiltak man kan gjøre, men det hjelper ikke at jeg gjør det når det ikke er jeg som har problemet.

[Gjest Gjest]

Det går for eksempel ann å ikke legge seg ned på soffaen, men heller sitte. Det skjer ikke her i huset. Eneste gangen han sitter i soffaen er når vi har besøk eller hvis han bare setter seg ned i 2 min for å gå videre. Da også pleier han å legge seg. Å gjøre tiltak for å hindre å sovne har aldri skjedd, for det blir bare gjenntatt at neida, skal ikke sove. Og hva skjer

Denne kjenner jeg igjen. Min mann begynner dagen samtidig med meg, kl 06. Så er det å få unger i bhg og så videre på jobb. Vi er hjemme samtidig etter å ha hentet ungene. Middag kl 17 og så.....

.....sofatid!

For han vel og merke. Jeg er også trøtt, men jeg vet at det er ting som må gjøres som å rydde kjøkkenet, legge sammen klær, vaske badet etc.

Ergo holder jeg meg oppreist, mens han finner dyne(!!!!!) og legger seg i horisontalen på sofaen. Så sløver han foran tv frem til ungene må legges og siden er det mer sløving foran tv.

Resten av kvelden pleier for hans del å se slik ut: zzzzzzzzzzzzzzzzzz.

Han vet nøyaktig hva som kommer på tv hver dag og hver dag får jeg høre at "i kveld skal jeg se det og det programmet."

Så har han kjøpt inn noe drittmat (sjokolade, chips) som han gomler opp på ti minutter. Dette skjer omtrent hver dag. Hver dag er lørdag her i huset...............

Hva kan gjøres som ikke allerede er gjort for å løse problemet?

Jeg har foreslått tvfrie kvelder,-nedstemt. Jeg har hatt diskusjoner ang hans rollemodell for ungene når det gjelder kosthold.

Jeg har oppfordret han til å trene....

Så jeg har ikke noen gode råd til deg ts, her i huset er sofa og søvn nr 1 og jeg kommer litt lenger ned på listen. Triste greier.

[Gjest Heloise]

Når man skal sove er alltid et problem for meg og kjæresten, siden jeg jobber og han aldri har en stabil døgnrytme...

Men jeg skulle egentlig bare kommentere det å sove på sofaen!

Noen ganger finnes det ikke noe mer behagelig enn å sove på sofaen... Noen ganger er det nesten bedre enn å sove i senga si. Men det er bare min mening, og jeg sovner bare på sofaen kanskje en gang annenhver måned

Men det å legge seg i en tom seng, og våkne til en tom seng, og finne ut at din bedre halvdel enten ikke har lagt seg enda eller sover en annen plass, er ikke noe særlig :-| Jeg skal skrive under på det.

[Gjest oppgitt]

Jeg vet ikke helt hvor du vil hen med innlegget ditt, Malama, men du legger ord i min munn jeg aldri har uttalt, jeg har forklart problemet.

Jeg har aldri sagt jeg vil at det skal soves lengre når man får vondt i hodet - dette ble skrevet som en forklaring på hvorfor det ikke blir gjort.

Det er altså ingen løsning.

Uansett, så er det jo fint at det ser ut til at en del andre har faktisk har forståelse for at det at kveldene stadig vekk ender på sofaen nesten før kvelden har startet, faktisk kan bli et ganske stort irritasjonsmoment når man bor sammen.

Har man ikke det problemet, så forstår man det antakelig heller ikke.

Hadde det vært snakk om å sove en liten time, for all del - gjerne for meg !

Men, ikke når kveldene er over i det det sovnes på sofaen før barne-tv.

Jeg merker at jeg stadig kikker bort for å se om h*n har sovnet nå (kjønnet er ikke så relevant her føler jeg), og det er dessverre ingen hyggelig situasjon i lengden.