Hvordan forholde seg til tidligere elsker?

[Gjest Gjest_Lene_*]

Jeg har hatt et forhold til en gift mann. I løpet av den perioden var jeg veldig opptatt av at dette var noe jeg ikke ønsket. Jeg har selv familie, men falt pladask for denne mannen, men var bestemt for å ta konsekvensene av det jeg hadde gjort. Så omtrent fra dag en gav jeg klart utrykk for at vi burde gjøre ting i riktig rekkefølge.

Han sa som de fleste gjør at han elsket meg, trenger tid, bla, bla. Men da tiden gikk og ingenting skjedde på den fronten, brøt jeg ut av dette utroskapsforholdet.

Her sitter jeg med en forferdelig kjælighetssorg og et stort savn over han som lovet så mye og som sviktet.

Men nok om det, saken er at vi er kollegaer, så vi treffes en dag innimellom på jobb. Han gjør hva han kan for å være nær meg disse dagene, ser på meg med lange blikk og prøver å være såååå hyggelig å snill mot meg. Jeg føler meg jo både ydmyket og sviktet, men er blid og hyggelig tilbake.

Men innimeg er det kaos, har mest lyst til å kaste meg om halsen på ham, for jeg savner ham så fælt, men har heldigvis klart å være proffesjonell i oppførselen min.

Så til saken, jeg synes det er vanskelig å forholde meg til ham. Prøver å unngå ham, men det er ikke like lett alltid. På en måte har jeg lyst å vise ham at jeg er skuffet og såret, men samtidig prøver jeg å bare være blid og sjarmerende.

Det hele er så vanskelig. vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg mot ham. Åhhhhh, blir sååå irritert på meg selv for dette.

Hva ville du gjort?

[Gjest lissi32]

Samme som deg! Holdt meg unna han. Du sier jo selv at han lover og lyver. Du bør være sterk, vise han din blide sjarmerende side, at du har det fint for deg selv, at du har gått videre med livet ditt. Ikke gi etter, da har han deg i sin hule hånd igjen. Han vil bare ha i pose og sekk.

Hold deg til mannen din om du elsker han.

Utroskap og svik kommer ikke noe godt utav.

Og du har jo nå funnet ut at han bare lurer deg!

[Gjest jerry]

Jeg har hatt et forhold til en gift mann. I løpet av den perioden var jeg veldig opptatt av at dette var noe jeg ikke ønsket. Jeg har selv familie, men falt pladask for denne mannen, men var bestemt for å ta konsekvensene av det jeg hadde gjort. Så omtrent fra dag en gav jeg klart utrykk for at vi burde gjøre ting i riktig rekkefølge.

Han sa som de fleste gjør at han elsket meg, trenger tid, bla, bla. Men da tiden gikk og ingenting skjedde på den fronten, brøt jeg ut av dette utroskapsforholdet.

Her sitter jeg med en forferdelig kjælighetssorg og et stort savn over han som lovet så mye og som sviktet.

Men nok om det, saken er at vi er kollegaer, så vi treffes en dag innimellom på jobb. Han gjør hva han kan for å være nær meg disse dagene, ser på meg med lange blikk og prøver å være såååå hyggelig å snill mot meg. Jeg føler meg jo både ydmyket og sviktet, men er blid og hyggelig tilbake.

Men innimeg er det kaos, har mest lyst til å kaste meg om halsen på ham, for jeg savner ham så fælt, men har heldigvis klart å være proffesjonell i oppførselen min.

Så til saken, jeg synes det er vanskelig å forholde meg til ham. Prøver å unngå ham, men det er ikke like lett alltid. På en måte har jeg lyst å vise ham at jeg er skuffet og såret, men samtidig prøver jeg å bare være blid og sjarmerende.

Det hele er så vanskelig. vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg mot ham. Åhhhhh, blir sååå irritert på meg selv for dette.

Hva ville du gjort?

jeg vet hvordan du har det! jeg hadde et forhold til sjefen i noen måneder. han er gift. så fikk han etterhvert dårlig samvittighet, og dumpa meg. (så det er vel ikke helt det samme da. men jeg er glad han innså selv at han ikke kunne få i pose og sekk) nå må jeg late som ingenting på jobb hver dag. det er hardt. jeg skjønner så godt hva du mener med at du vil at han skal se at du er skuffet, men later som at du er blid og glad. jeg skal slutte på jobben, for jeg takler ikke å se han lenger. er jo så stup forelsket. han sier at han er det i meg og, men han valgte ikke meg. så da tror jeg heller ikke på han. tror jeg hadde vurdert å bytte jobb hvis jeg var deg. så sipper du å se han, kanskje du endelig kan tenke på noe annet da. lykke til

[Gjest Qha]

Vis ham at du klarer deg helt fint uten ham. Vær blid og hyggelig. ( Liten demonstrasjon av... se så fint jerg har det uten deg ) Gi signaler om at du har gått videre. Og at det som har vært hører fortiden til, selv om det er vondt som fyy. Bedre råd har jeg ikke.

La det bare gå sin gang. Selv om du har aldri så lyst til å vise ham at du er såret og skuffet over ham.

[Gjest Den onde]

Jeg har vært i den situasjonen du er i nå.

Jeg innledet et forhold til sjefen min, som (selvfølgelig) sa at han skulle gå fra konen, flytte sammen med meg og leve lykkelig resten av livet... Hele pakka med løfter og fagre ord, altså.

Etter 5-6 år med stadige løfter brant forholdet ut. Jeg gikk lei og viste det, han ble lei da jeg ikke lenger var ivrig og ventende.

Forholdet tok endelig slutt da konen fattet mistanke og ringte meg og spurte om jeg hadde et forhold til mannen hennes, noe jeg sa at jeg ikke hadde. Det stemte jo egentlig også, for fra den dagen av var det helt over. Jeg hadde fått nok og det tror jeg egentlig han hadde også.

På jobb gikk det rimelig greit, men jeg måtte ta fatt og fortelle ham at heretter var vi ene og alene sjef og ansatt og jeg ville ikke tolere surhet, muggenhet eller annen "ufyselig" oppførsel fra ham.

Etter at vi snakket sammen og ble enige om "kjøreregler" så gikk det egentlig ganske bra. Vi fleipet og snakket som tidligere, men det er klart at jeg syns det var sårt når han flørtet med andre kolleger, selv om jeg visste at det bare var en flørt.

Jeg har sluttet i den jobben, ikke på grunn av forholdet, men fordi jeg fikk en bedre jobb med annen lønn og andre muligheter.

En ting har jeg lært av erfaringen, og det er at jeg heller vil være enslig enn nummer to. Ikke så galt bare det.

Har bare lyst til å si en ting til deg, ts. Hvis du ikke hadde ønsket forholdet, så hadde du ikke gått inn i det. Jeg ønsket forholdet til sjefen, jeg elsket ham dypt og inderlig. Hadde jeg ikke ønsket et forhold til ham, så hadde jeg latt det være og samtidig spart meg selv for mye sorg og smerte.

[victor78]

Jeg er en gift mann som har flørtet med en kollega. Nå har riktignok denne kollegaen så stor selvtillit og vet å sette krav, så hun har gitt tidlig uttrykk for at jeg må gjøre det slutt før vi finner ut noe mer.

Men, det jeg vil si er at det er ikke sikkert alle disse gifte mennene lyver og lover gull og grønne skoger for å lure noen. Jeg vet hvertfall med meg selv at dersom jeg var singel og skulle date kollegaen eller konen min, ville kollegaen være et klart førstevalg. Men så er det jo dette med felles historie og unger. Poenget mitt er hvertfall at det er ikke sikkert dette er enkelt for mannen og at han bare koser seg og leker med andres følelser.

Ellers tror jeg det er fornuftig å holde avstand når du har kommet dit du er nå! Hver gang du ser ham blir som å pirke i et sår som må få lov til å gro igjen. Når det har grodd har han rykket ned og er bare en vanlig mann igjen...

[Gjest Gjest ts]

Jeg har vært i den situasjonen du er i nå.

Jeg innledet et forhold til sjefen min, som (selvfølgelig) sa at han skulle gå fra konen, flytte sammen med meg og leve lykkelig resten av livet... Hele pakka med løfter og fagre ord, altså.

Etter 5-6 år med stadige løfter brant forholdet ut. Jeg gikk lei og viste det, han ble lei da jeg ikke lenger var ivrig og ventende.

Forholdet tok endelig slutt da konen fattet mistanke og ringte meg og spurte om jeg hadde et forhold til mannen hennes, noe jeg sa at jeg ikke hadde. Det stemte jo egentlig også, for fra den dagen av var det helt over. Jeg hadde fått nok og det tror jeg egentlig han hadde også.

På jobb gikk det rimelig greit, men jeg måtte ta fatt og fortelle ham at heretter var vi ene og alene sjef og ansatt og jeg ville ikke tolere surhet, muggenhet eller annen "ufyselig" oppførsel fra ham.

Etter at vi snakket sammen og ble enige om "kjøreregler" så gikk det egentlig ganske bra. Vi fleipet og snakket som tidligere, men det er klart at jeg syns det var sårt når han flørtet med andre kolleger, selv om jeg visste at det bare var en flørt.

Jeg har sluttet i den jobben, ikke på grunn av forholdet, men fordi jeg fikk en bedre jobb med annen lønn og andre muligheter.

En ting har jeg lært av erfaringen, og det er at jeg heller vil være enslig enn nummer to. Ikke så galt bare det.

Har bare lyst til å si en ting til deg, ts. Hvis du ikke hadde ønsket forholdet, så hadde du ikke gått inn i det. Jeg ønsket forholdet til sjefen, jeg elsket ham dypt og inderlig. Hadde jeg ikke ønsket et forhold til ham, så hadde jeg latt det være og samtidig spart meg selv for mye sorg og smerte.

Tusen takk for svar. Når jeg skrev at jeg ikke ønsket dette mente jeg at jeg ville ha et forhold som kunne være offentlig. Jeg ønsket et forhold med ham, fordi jeg elsker ham. Men ikke et utroskapsforhold. Jeg ønsket ikke å gå bak noens rygg med viten og vilje.

[Gjest Den onde]

Tusen takk for svar. Når jeg skrev at jeg ikke ønsket dette mente jeg at jeg ville ha et forhold som kunne være offentlig. Jeg ønsket et forhold med ham, fordi jeg elsker ham. Men ikke et utroskapsforhold. Jeg ønsket ikke å gå bak noens rygg med viten og vilje.

Jeg mente ikke på noen måte å dømme deg, jeg skrev slik jeg gjorde for å klargjøre det at man alltid har et valg.

Jeg ønsket heller ikke å gå bak noens rygg, ei heller ønsket jeg meg et forhold som ikke tålte dagens lys, men jeg valgte allikevel smuler (og hemmeligholdelse) da jeg ikke kunne få hele kaken...

Jeg håper det går bra med deg uansett!