Gjesteirritasjon

[Gjest Gjest]

Må høre andre folks meninger, for jeg lurer på om det er meg eller lillebroren min som er mest sær.

Saken er at min familie, på fem, har invitert min far og hans samboer til oss på julaften. De har takket ja, men som forventet begynte "maset" fra faren min om at jeg må invitere broren min også. Broren min er midt i 20-årene og har hatt samboer i flere år, likevel tviholder han (og pappa) på den tradisjonen at han skal være annenhvert år sammen med moren eller faren sin (vår). Han feirer heller ikke julaften med samboeren sin, fordi de begge helst vil være sammen med sine foreldre. Jeg synes det blir krampeaktig at en voksen mann må være sammen med en av foreldrene og meget spesielt at han ikke kan være med samboeren sin til hennes familie. Faren min har gjort det klart at de heller feirer jul hjemme, hvis alternativet er at broren min blir aleine på julaften. Det synes jeg blir tullete, når han faktisk kan være enten med samboeren sin eller med moren vår. For meg er det like ille om moren vår blir sittende helt alene (hun har ingen annen nær familie) som om broren hadde måttet det.

Når jeg blir "presset" på denne måten, føler jeg null glede ved å invitere broren min, det blir kun en plikt. Og en annen ting er at vi har ekstremt liten plass, bl a har vi kun sofaplasser til fem, foruten kjøkkenstoler, og av den grunn synes jeg ikke noe om å ha mange gjester av gangen.

Hva synes dere?

[Gjest Gjest]

Men hadde det ikke vært koselig å samle hele familien et år da?

Slik du nå har mulighet til ? Liten plass går da bra. Kjøp inn noen billige stoler på ikea. Man tåler å sitte på det en kveld om det er koselig?

Syns kanskje han godt kunne feire med samboerens familie, men om hele familien min skulle feire jul sammen og jeg ikke ble invitert ville jeg helt ærlig blitt litt såret...

[Gjest Gjest]

Syns kanskje han godt kunne feire med samboerens familie, men om hele familien min skulle feire jul sammen og jeg ikke ble invitert ville jeg helt ærlig blitt litt såret...

Hvor mange invitasjoner skal et menneske måtte få da?? Han har jo to andre invitasjoner!

[Gjest Piper]

Du inviterer de du ønsker å ha hjemme hos deg, men må også respektere at de kanskje takker nei av ulike årsaker. Du kan ikke bestemme hva andre skal gjøre, for du kan bare bestemme over deg selv. Ønsker du ikke å invitere din bror så gjør du det ikke, men du kan ikke da nekte din far å være hjemme sammen med din bror.

Det spiller liten rolle hva du måtte mene om din bror og hans forhold, for det er slik de ønsker å ha det. Du kan ikke bestemme hva de skal og ikke skal gjøre i julen, for som du selv nevner er din bror en voksen mann.

Jeg selv ville vært sammen med samboeren min på julaften, men nå er ikke jeg din bror eller samboeren hans. Og det er ikke du heller.

Så mitt råd til deg blir å invitere de du ønsker å ha hos deg, for noe annet kan du ikke gjøre. Om du da ikke inviterer din bror av plikt, men det syns jeg ikke du skal. Regner med at dere to ikke har noe godt forhold, for hadde dere hatt det ville du vel bare vært glad for å ha han der.

[Kosemose]

Jeg syns du er litt urimelig. Jeg er vant til at man tenker stort på det angående julaften. Syns det høres vanskelig ut for din far at han skal være nødt til å velge mellom barna sine på julaften.

[Nabodama]

Jeg syns du er litt urimelig. Jeg er vant til at man tenker stort på det angående julaften. Syns det høres vanskelig ut for din far at han skal være nødt til å velge mellom barna sine på julaften.

Det samme tenker jeg.

[Meaty]

Det er selvfølgelig vanskelig for foreldre å velge mellom sine barn på julaften, men hva med alle barna som må velge mellom sine foreldre fordi de er skilte?

Jeg har selv fraskilte foreldre, og hvert eneste år føler jeg at noen blir skuffet fordi jeg skal feire jul med den "andre" siden av familien. Så nå har jeg begynt å bare takke ja til den første som ber meg (og samboer'n.)

I fjor ble det så mye frem og tilbake at det endte opp med at vi to feiret jul hjemme i vår lille leilighet, sammen med min bror. Når det blir for mange mennesker å ta hensyn til så er det umulig å gjøre alle til lags. Derfor er det av og til kanskje best å gjøre det man har mest lyst til selv.

Jeg synes ikke at trådstarter er sær, jeg mener vel heller at broren og faren er litt sære. Nå vet jo ikke vi om trådstarter har et godt og nært forhold til sin bror, og hvis hun ikke har det så synes jeg ikke at hun skal føle at hun må invitere ham. Men da går hun jo kanskje glipp av å feire jul med sin far.

Så jeg vil si til trådstarter at hvis du har kjempelyst til å feire jul med din far så får du heller se mellom fingrene med at han kanskje er litt sær, og invitere broren din også sånn at far blir fornøyd. Det med plassen går nok bra, det blir alltids mye koseligere når det er litt trangt

Endring: Litt rare setninger sånn utpå natta ja...

Endret 18. november 2007 av Meaty

[Liset]

Jeg ville nok valgt og invitere både mor og bror. Dårlig plass gjør vel ingen ting på en sånn dag??!

[Gjest Gjest]

for meg fremstår du som en merkelig dame med kjipe meninger.

jeg hadde vært henrykt over å samle flest mulig, så får det bare gå seg til med plassmangel og litt praktisk pes. vi har hatt familiemiddager der en av gjestene måtte sitte på 10 bind leksikon og det gikk helt fint. ble egentlig bare litt morsomt.

og i forhold til din far og bror...som en tante av meg sa det .....jeg kjøper gaver til alle tantebarna jeg uansett om de er 20 eller 30 for på julaften er de bare barn for meg uansett.......

PRØV Å SE LITT POSITIVT PÅ LIVET .....

[Ancalime]

Hva med å invitere din mor, siden du ikke vil at hun skal sitte alene og din far har "valgt" å feire med broren din?

[*Pepperkake*]

Jeg syns du er litt urimelig. Jeg er vant til at man tenker stort på det angående julaften. Syns det høres vanskelig ut for din far at han skal være nødt til å velge mellom barna sine på julaften.

Jeg er enig.

At du synes broren din er sær som ikke vil feire med din samboer synes jeg egentlig er litt frekt. Det er veldig mange feirer ikke med sine samboere før de er gift eller har fått barn. Det gjør heller ikke jeg og min samboer. På julaften spiller det ingen rolle om man mangler en eller flere sitteplasser. Man kan alltids låne en stol eller fler, eller man kan gjøre som foreslått over her: Kjøp en billig stol på Ikea. Klappstolene deres koster rundt 50-lappen.

Men om din mor sitter alene på julaften kan han vel feire med henne? Evt dere kan høre om ikke dere skal invitere henne, og din far kan fiere med din bror.

Endret 18. november 2007 av *Pepperkake*

[Titta]

I utgangspunktet mener jeg at en må kunne få bestemme selv hvem en vil invitere. Men å lage ett stort nummer at en ikke vil ha sin bror der på julaften synes jeg blir spesielt.

Er han sær fordi han ikke vil feire med samboeren sin? Vel, min oppfatning er at det er ganske vanlig. Min samboer og jeg har vært sammen i over 7 år, men julaften er vi fortsatt hver for oss. Det kommer vi til å fortsette med til vi er gift eller får barn. Flere av mine venninner som har vært sammen med sine kjære i flere år gjør det på samme måte. Så jeg regner det som hverken spesielt sært eller uvanlig å ville feire julaften med sin familie.

Hvis din bror har som fast tradisjon at han er annenhvert år med sin far og sin mor så burde det vel ikke være noe sjokk at han har planlagt å være med faren i år, dette virker som noe faren hvertfall er innstilt på. At du da "kupper" faren og skal ekskudere broren virker merkelig på meg. Enten får du invitere begge parter eller invitere din mor i steden og la far og bror feire alene (antar at det ikke er noe alternativ å invitere både mor og far) Evt. synes jeg du burde ta det opp med din bror og spørre om dere kan komme til en ordning.

I vår familie, både på mor og farsiden, er det faste avtaler på hvem som skal få ha foreldrene/besteforeldre på julaften. Det ville vært uhørt om f.eks. mamma og pappa inviterte farfar på min onkel sitt år - da hadde de hvertfall tatt det opp med onkel før en inviterte og spurt om en kunne bytte år e.l. eller invitert dem begge. Hvis det er så at du visste/burde visst at din bror og din far har avtale nå i julen synes jeg det er ufint å invitere bare far.

[Tusenfryd]

Julaften skal ingen krok være mørk og ingen som ikke velger det selv sitte alene. Jeg ville invitert alle og vært glad for alle som ville feire julaften med meg.

Selv er vi der at våre foreldre deler seg så godt de kan, men at noen tenker som deg, at det blir så mange og dte er jo bare så vanskelig, så vi blir nok sittende "alene" julaften. Nå er vi to voksne og et barn, men hadde syntes det ville vært stor stas å få være sammen med resten av den nære familie denne kvelden.

Kan også bare signere Tittas (og mange andres innlegg) - men gidder ikke gjenta det.

[Gjest Gjest]

Jeg synes broren din er sær og barnslig. Antagelig kommer han til å holde på denne tradisjonen sin selv om han både gifter seg og får barn.

Jeg har en svigerinne som er sånn. Får ikke hun feire jul med moren, bestemoren og søsteren sin, blir det ingen jul for henne (ja, det har hun faktisk uttalt). At mannen hennes faktisk godt kunne tenke seg å feire med sine foreldre annethvert år, driter hun i. De har to barn som aldri har feiret jul med farmor og farfar fordi mamma er en barnslig egoist.

Herregud, skulle ikke tro dette dreier seg om voksne mennesker.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ble nesten litt irritert av å lese innlegget ditt. Hvis du og broren din har et normalt godt forhold, så skjønner jeg ikke hvorfor han skal ekskluderes på julaften? Jeg syns heller ikke det er spesielt barnslig å ville feire sammen med sine foreldre. Syns han høres familiekjær ut, jeg.

Nå kan jeg riktignok ikke vite noe om forholdene i deres familie. Kanskje det ligger andre ting bak, som at han alltid tvinner familien rundt lillefingeren eller noe. Men for meg er jula en tid hvor alle som ønsker det er inkludert. Jeg syns godt man kan føle litt plikt denne ene kvelden.

[Gjest Gjest]

Jeg ble nesten litt irritert av å lese innlegget ditt. Hvis du og broren din har et normalt godt forhold, så skjønner jeg ikke hvorfor han skal ekskluderes på julaften? Jeg syns heller ikke det er spesielt barnslig å ville feire sammen med sine foreldre. Syns han høres familiekjær ut, jeg.

Nå kan jeg riktignok ikke vite noe om forholdene i deres familie. Kanskje det ligger andre ting bak, som at han alltid tvinner familien rundt lillefingeren eller noe. Men for meg er jula en tid hvor alle som ønsker det er inkludert. Jeg syns godt man kan føle litt plikt denne ene kvelden.

Han har jo to andre invitasjoner, sier ts... Det er bare det at han har fått det for seg at han må være sammen med moren og faren annethvert år. Hvorfor er det bare ts som skal tilpasse seg? Herregud, han er en voksen mann.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, alle sammen! Jeg ser det er ulike oppfatninger her.

Sånn jeg føler det akkurat nå, er at broren min prioriteres framfor meg av faren vår og jeg skjønner ikke hvorfor det må være sånn når broren min har flere invitasjoner. Det er flere år siden jeg feiret med pappa, broren min feiret med ham for to år siden. Selvfølgelig har alle mulighet til å takke nei til en invitasjon, inkludert faren min, men jeg synes det er leit når det evt skjer fordi jeg ikke vil invitere etter hans pipe. Det er jaggu ikke lett å treffe alle heller, når alle har fastlåste regler for at de skal feire sånn og sånn og med den og den. Pappa og samboeren hans skal f eks være sammen med familiene på sine respektive kanter annenhvert år og i år har de altså "tid til" pappas side på julaften. Min familie har flere å ta hensyn til en bare pappa, så vi kan ikke feire jul med ham så ofte som annenhvert år. Det er han inneforstått med altså, det er ikke det, men da blir det snodig for meg at broren min skal prioriteres denne gangen også. Jeg hadde ikke blitt skuffet om pappa hadde hatt andre planer og ikke kunne kommet av den grunn, det som sårer er at han så åpenbart velger broren min, siden han rett ut sier at han ikke kommer om broren ikke får komme også. Han har for øvrig gjort det klart at han heller ikke kommer om moren min hadde blitt invitert. Greit nok, egentlig, men de omgås jo i bursdager o l til felles barnebarn, så jeg ser ikke helt at julaften skulle vært noe verre. Men det er en helt annen sak.

Jeg har ikke noe dårlig forhold til broren min, det er ikke det, dog vi har ikke noe nært forhold heller. Selvfølgelig er det ok om han er med, det jeg blir gretten av er innblandingen av hvem jeg skal invitere i et selskap i mitt eget hjem. Jeg ser ingen grunn til at alle må være sammen hver eneste gang, jeg synes faktisk det hadde vært ok om faren vår for en gangs skyld kun hadde fokus på meg og barnebarna sine. Broren min blir ikke sittende alene på julaften om jeg ikke inviterer ham hit, med mindre han ønsker det, han har som sagt to andre invitasjoner. Det er ikke snakk om å kuppe pappa, det er kun snakk om at jeg har gitt et tilbud om at pappa og samboeren hans kan komme hit i år, hvis de ønsker. Jeg synes det er sært at broren min skal ha "førsteretten" hver gang.

I motsetning til dere som har svart, synes ikke jeg det er ok å invitere gjester uten ordentlig sitteplasser i et juleselskap.

Jeg synes det er sært og barnslig å ikke feire jul med samboeren sin, ja rett og slett barnslig å heller ville være med mamma og pappa enn den man faktisk har valgt å dele livet med.

[Gjest Frysepulver]

Jeg syns du er litt urimelig. Jeg er vant til at man tenker stort på det angående julaften. Syns det høres vanskelig ut for din far at han skal være nødt til å velge mellom barna sine på julaften.

Enig med Kosemose

[Gjest Frk Åberg]

Jeg vil bare understreke at jeg syns det er litt forskjell på jul og ellers også. Min personlige mening, er at man burde legge litt mer godvilje til i jula enn ellers i året. Nå er jo julaften bare én dag, men for mange er den et symbol på alt som har med familie og det å føle seg inkludert å gjøre.

Endret 20. november 2007 av Frk Åberg

[suzie]

Hadde en av mine brødre ønsket å være hos meg på julaften, så hadde jeg blitt kjempeglad! Jo flere jo bedre. Jeg og min mann feiret heller ikke jul sammen før vi fikk barn.

Jeg synes du reagerer på en smålig og kjip måte i denne saken. Du legger en masse føringer for hvordan du mener det er passende at din bror og far føler, uten å ta hensyn til hva de faktisk føler.