Mamma er utro

[Gjest gjest nå]

Mine foreldre lever harmonisk sammen, og har vært gift i snart 30 år. Når jeg sier harmonisk, vil det si at de er gode venner, bor sammen, reiser sammen, snakker sammen, diskuterer alt mellom himmel og jord, har samme yrke, blomstrende sosialt liv sammen og felles interesser i meg og mitt søsken (som for lengst har flyttet ut). Men etterhvert som jeg ble eldre skjønte jeg at spenning og forelskelse ikke eksisterer i deres samliv, selv om jeg tror de er veldig glad i hverandre.

Pappa er mye eldre enn mamma, og mens han har gått av med pensjon, har mamma maaange år igjen i yrkeslivet. Likevel virker det som om de har det fint.

For noen helger tilbake siden var mamma på hyttetur med en venninne. Dette hadde vært helt normalt, hadde det ikke vært for at jeg noen dager etter tilfeldig møtte mammas venninne på gaten. Da jeg spurte hvordan turen hadde vært, skjønte hun ikke hva jeg mente... Jeg fikk bange anelser, og ble fryktelig nysgjerrig. Neste gang jeg var hjemme gjorde jeg det man absolutt ikke gjør, og som jeg skammer meg over, jeg smugleste på mobilen hennes. Og der fant jeg meldinger som bekreftet mistanken min, fra hennes nærmeste kollega. Jeg fikk helt sjokk, jeg har møtt mannen flere ganger, og vet at han også er gift og har barn.

Nå går jeg rundt med et agg i magen. På den ene siden vet jeg at hun er et voksent menneske, og at dette overhodet ikke er min sak. Jeg har jo også gjort et grovt overtramp ved å lese hennes private meldinger, og har ikke lyst til å rippe opp i et familieliv som ellers fungerer strålende... Samtidig tenker jeg på pappaen min, og lurer på om han aner noe som helst.

Holder jeg meg unna, eller konfronterer jeg mamma?

[Gjest Gjest]

Hei.

Det kan være litt tøft å konfrontere henne med det, særlig når du må innrømme at du har snoket i sakene hennes.

Men nå vet du det, så da kan du ikke late som heller.. Det er vel bare å si det til henne på en ordentlig måte, at du vet om det. Også får det bli opp til henne om hun vil si det til pappan din eller ikke?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke si at du møtte venninnen hennes og lurte på hvordan de hadde hatt det? Da bør hun jo kunne komme med en forklaring på hvor hun har vært

[Gjest Gjest]

Kan du ikke si at du møtte venninnen hennes og lurte på hvordan de hadde hatt det? Da bør hun jo kunne komme med en forklaring på hvor hun har vært

Ja det burde hun, men det er ikke hele sannheten. Er vel bare å si det som det er.

[Kosemose]

Kan du ikke si at du møtte venninnen hennes og lurte på hvordan de hadde hatt det? Da bør hun jo kunne komme med en forklaring på hvor hun har vært

Hvorfor skal hun gå fram på denne måten? Hun vet jo hvordan ting henger sammen, så hvorfor skal hun presse fram en tilståelse fra mamman sin? Høyst sansynlig vil moren komme med en nødløgn fordi hun vil føle seg presset. Hva er poenget med å presse fram det på en slik måte? Og er hun egentlig beredt på å diskutere foreldrenes seksualliv eller manglende/utilfredsstillende seksualliv med dem?

Jeg tenker at enten får du stå for det du vet og konfrontere henne med det på en ordentlig måte, eller du må velge å tenke at dette er ting som ikke vedgår deg. Du har vel egentlig ganske liten innsikt i dine foreldres kjærlighetsliv, og for alt du vet kan det være de har en (taus?) overenskomst rundt dette. Det er ikke gitt at du gjør pappan din noen tjeneste ved å begynne å nøste i dette.

Høres ut som en skikkelig ekkel situasjon å være i for deg

[~Alwa~]

En forferdelig lei situasjon du har kommet i, og jeg tror ikke jeg har noen gode råd å komme med. Håper det løser seg for deg og familien din

[Gjest Madre Mia]

Du sitter i en lei klemme. Synd å si det, men sånn går det når du roter i ting du ikke har noe med. At du spurte hennes venninne kan du ikke klandres for, det var helt naturlig. Men når du snoker på mammas telefon for å få svar på et spørsmål som du kunne ha spurt henne direkte om på en real måte, er det til pass for deg at du nå har et dilemma.

Mitt råd er; glem hele greia! Det er ikke ditt ekteskap og det fører ikke til noe godt å fortelle det til far. Og etter all sannsynlighet blir forholdet mellom deg og mor svekket om du får en tilståelse fra henne. Du vet ingenting om hvilken avtale de har seg imellom eller hva de ekteskapsveteranene bruker slags grep for å ha et godt liv, alene og sammen.

[Gjest Gjest]

Du vet ingenting om hvilken avtale de har seg imellom eller hva de ekteskapsveteranene bruker slags grep for å ha et godt liv, alene og sammen.

Greit nok at hun ikke bør si noe, men jeg finner det svært tvilsomt at dette er noe mannen vet om. Høyst sannsynlig er det godt gammeldags utroskap.

[amles]

Er det egenlig noe hun har noe med...?

Å fortelle det hun vet kan få store konsekvenser for hele familien.

Er ts klar for å ta følgene?

Ok at hun vet det, men hun må la moren få leve sitt eget liv og ta sine egne beslutninger. Hun har sikkert en grunn!

[Gjest Gjest]

Mine foreldre lever harmonisk sammen, og har vært gift i snart 30 år. Når jeg sier harmonisk, vil det si at de er gode venner, bor sammen, reiser sammen, snakker sammen, diskuterer alt mellom himmel og jord, har samme yrke, blomstrende sosialt liv sammen og felles interesser i meg og mitt søsken (som for lengst har flyttet ut). Men etterhvert som jeg ble eldre skjønte jeg at spenning og forelskelse ikke eksisterer i deres samliv, selv om jeg tror de er veldig glad i hverandre.

Pappa er mye eldre enn mamma, og mens han har gått av med pensjon, har mamma maaange år igjen i yrkeslivet. Likevel virker det som om de har det fint.

For noen helger tilbake siden var mamma på hyttetur med en venninne. Dette hadde vært helt normalt, hadde det ikke vært for at jeg noen dager etter tilfeldig møtte mammas venninne på gaten. Da jeg spurte hvordan turen hadde vært, skjønte hun ikke hva jeg mente... Jeg fikk bange anelser, og ble fryktelig nysgjerrig. Neste gang jeg var hjemme gjorde jeg det man absolutt ikke gjør, og som jeg skammer meg over, jeg smugleste på mobilen hennes. Og der fant jeg meldinger som bekreftet mistanken min, fra hennes nærmeste kollega. Jeg fikk helt sjokk, jeg har møtt mannen flere ganger, og vet at han også er gift og har barn.

Nå går jeg rundt med et agg i magen. På den ene siden vet jeg at hun er et voksent menneske, og at dette overhodet ikke er min sak. Jeg har jo også gjort et grovt overtramp ved å lese hennes private meldinger, og har ikke lyst til å rippe opp i et familieliv som ellers fungerer strålende... Samtidig tenker jeg på pappaen min, og lurer på om han aner noe som helst.

Holder jeg meg unna, eller konfronterer jeg mamma?

Mitt råd er at du burde konfrontere din mor med at du vet at hun løy om hytteturen, og fortell henne i klartekst at du ikke er villig til å lyve eller holde ting tilbake for hennes del.

Du trenger ikke si at du vet hun er utro, du trenger ikke kreve henne for et svar, men la henne vite at du vet.

Jeg har fersket både pappa og svigerfar med deres elskerinner, og jeg valgte ulike løsninger på dem begge.

Konfrontasjon om det jeg hadde sett, og hva jeg visste, var det som virket best.

Jeg er ikke villig til å lyve til de jeg er glad i for å beskytte en som gjør dem vondt.

[Gjest Gjest]

Er det egenlig noe hun har noe med...?

Å fortelle det hun vet kan få store konsekvenser for hele familien.

Er ts klar for å ta følgene?

Ok at hun vet det, men hun må la moren få leve sitt eget liv og ta sine egne beslutninger. Hun har sikkert en grunn!

Men moren vil uansett på vite at datteren vet at hun ikke var på hyttetur, og da er det vel bedre at hun får vite det fra datteren selv?

Tenk deg trådstarters mor møter sin venninne på mandag.

Venninne: var vi på hyttetur forrige helg?

Mor: Nei... det var vi da ikke.

Venninne: Men hvorfor tror datteren din at vi var det da? Har du brukt meg som alibi uten å spørre meg?

Mor: Nei, hun må ha misforstått

før hun løper hjem for å finne ut hva datteren egentlig vet.

Sannheten vil komme fram uansett, og da er det best for trådstarter at hun har sagt i fra at hun vet.

[*Pepperkake*]

Når slike spørsmål stilles og det gjelder en venninne, eller mannen til venninne sier alle at man må si ifra.... Hvorfor er det egentlig annerledes bare fordi det er moren? Dette kan være noe faren ikke vet og da synes jeg han har krav på å vite det.

Jeg hadde ikke klart å holde på en slik hemmelighet så jeg ville sagt til moren min at jeg hadde møtt venninnen og at hun hadde sagt hun ikke var på hyttetur og sett hvilket svar jeg fikk da...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk for raske svar! Det er veldig greit å få gode råd og et nyansert bilde på ting, for situasjonen er veldig tveegget.

Som en faktaopplysning tviler jeg på at mammas venninne kommer til å gå til henne, for jeg trodde selv jeg hadde misforstått. Da hun benektet turen, sa jeg bare "nei, naturligvis, det var en annen venninne, bare glem at jeg spurte". Det virket ikke som om hun hengte seg noe opp i det, for hun begynte å snakke om noe annet med en gang.

[Gjest Madre Mia]

Når slike spørsmål stilles og det gjelder en venninne, eller mannen til venninne sier alle at man må si ifra.... Hvorfor er det egentlig annerledes bare fordi det er moren?

Fordi du sager av den greina du sitter på!

[*Pepperkake*]

Fordi du sager av den greina du sitter på!

Jeg er ikke helt enig. Velger hun å ikke gjøre noe med dette vil skyldfølelsen for faren, og bitterheten ovenfor moren gnage henne resten av livet. Og da sager hun av sin egen grein hvis hun ikke gjør noe.

[Gjest =tentacle=]

Tusen takk for raske svar! Det er veldig greit å få gode råd og et nyansert bilde på ting, for situasjonen er veldig tveegget.

Som en faktaopplysning tviler jeg på at mammas venninne kommer til å gå til henne, for jeg trodde selv jeg hadde misforstått. Da hun benektet turen, sa jeg bare "nei, naturligvis, det var en annen venninne, bare glem at jeg spurte". Det virket ikke som om hun hengte seg noe opp i det, for hun begynte å snakke om noe annet med en gang.

Kanskje fordi hun skjønte noe.

[Gjest =tentacle=]

Jeg er ikke helt enig. Velger hun å ikke gjøre noe med dette vil skyldfølelsen for faren, og bitterheten ovenfor moren gnage henne resten av livet. Og da sager hun av sin egen grein hvis hun ikke gjør noe.

Faren er pensjonist og mye eldre enn moren, kanskje han har vært impotent de siste 10 årene og de har en overenskomst? Ingen av oss vet hvordan forholdet mellom dem er, men jeg ville ikke ha gjort noe for å drive dem fra hverandre når de ser ut til å leve godt sammen platonisk. En skilsmisse litt opp i alder kan lett føre til at en eller begge får alderdommen alene. Jeg ville ikke ha vært den som har trukket i trådene. Med egne foreldre ville jeg måttet ta stilling til å gjøre noe, fordi de elsker hverandre.

[*Pepperkake*]

Så fordi de er litt opp i årene skal man ikke bry seg om utroskap :klø: Jeg synes ikke det er noen god grunn til å være i et ulykkelig ekteskap bare for å ikke være alene som gammel.

Nå mener ikke jeg at trådstarter skal fortelle noe til faren, men at hun heller skal ta det opp med moren og høre hva hun har å si. Har de en taus avtale så er jo det fint for dem.

Endret 18. november 2007 av *Pepperkake*

[Gjest Madre Mia]

Jeg er ikke helt enig. Velger hun å ikke gjøre noe med dette vil skyldfølelsen for faren, og bitterheten ovenfor moren gnage henne resten av livet. Og da sager hun av sin egen grein hvis hun ikke gjør noe.

Det er et poeng, men samtidig har hun snoket i ting hun ikke har noe med. Foreldrene er jo ikke akkurat nybegynnere. Nå ser du kun saken fra hennes side, jeg mener at dette ikke dreier seg om henne, men om de to.

Såvidt jeg forstår er det ingen barn under 18 som blir rammet av dette, og da ser jeg ingen grunn til å rote mer i det. Men man kan jo kanskje slenge inn et spørsmål til mor, så kan hun selv velge om hun vil fortelle eller fortie.

[*Pepperkake*]

Det er et poeng, men samtidig har hun snoket i ting hun ikke har noe med. Foreldrene er jo ikke akkurat nybegynnere. Nå ser du kun saken fra hennes side, jeg mener at dette ikke dreier seg om henne, men om de to.

Nei jeg ser saken fra henne og farens side. Nå vet jeg ikke hva han mener, men jeg ville i allefall visst om min mann var utro, uansett hvor gammel jeg var så visste jeg iallefall hva som foregikk og kunne ta et valg etter det. Moren bryr jeg meg ikke om, da hun gjør noe som i mine øyne er svært forkastelig.

Endret 18. november 2007 av *Pepperkake*