Far drikker

[Gjest Gjest]

Mine foreldre ble skilt for mange år siden, og jeg ble boende hos min far. Hovedsakelig for at han ikke skulle gå til grunne, tror jeg. Det var kjipt å oppdage at han hadde et stadig økende drikkeproblem. Ikke særlig kult å være 15 år og plutselig bo i et hjem med en person som raver drita full rundt på stua.

Det må sies at jeg ellers har et veldig godt forhold til min far, og han greier seg helt fint. Det er bare i helgene han drikker, "for å glemme" som han sier.

Nå har det seg slik at jeg bor hjemme en periode, til jeg finner en leilighet en time unna her, hvor jeg skal begynne i ny jobb. Jeg har ikke bodd hjemme på en del år nå grunnet studier, og pappa drikker utrolig mye i helgene. Forrige helg prøvde jeg å snakke med han, fortelle hvor redd jeg blir, og hvor synd dette er. Men han sier dette er sånn han er, og at det er hans valg.

Nå vet jeg ikke min arme råd lenger. Det er bare et spørsmål om tid før jeg får flyttet, så et par helger til med dette tullet greier jeg vel alltids, men hvordan skal jeg takle dette sånn ellers...

Det er liksom hit jeg drar i julen, eller når jeg skal hjem på besøk en helg. Har ikke mye kontakt med min mor, så det er egentlig uaktuelt. Jeg får så vondt av å se at min far sitter alene helg etter helg, og drikker så han faktisk blacker nede i stua innimellom. Jeg blir redd, kvalm, usikker, begynner å gråte (for meg selv) og blir utrolig i opposisjon mot han. Han er egentlig verdens snilleste person, og en fantastisk far, men dette greier jeg ikke.

Mens mine andre venner kommer hjem til koselige hjem, og kveldskos, sitter min far og drikker.

Blir kanskje dumt å sitte alene på en leilighet i julen og slikt, men jeg orker ikke dette mer. Er det noen som kjenner igjen denne situasjonen og som kan gi meg noen tips til hva jeg kan gjøre...?

[Gjest Karamella]

Du kan ikke redde din far, eller få ham til å slutte å drikke, dersom han ikke vil selv. Det er sikkert kjempefrustrerende å se at han soser bort livet sitt på den måten, men det får være hans valg, tross alt.

Det du kan gjøre, er å passe på at dere bevarer et OK forhold, ved at du setter grenser. Du sier jo selv at faren din er et godt menneske, og at han har mange sider du setter pris på. Da må du ta de grepene som er nødvendig for å holde fast på det, uten å la hans bestemmelse om å drikke ødelegge alt. Jeg tenker som så at hvis du vet han drikker i helgene, så møt ham på hverdager. Er han full om kvelden, så avtal lunsj. Det må være fullt lov for deg å si at du ikke har lyst til å se ham dritings, og at det derfor er uaktuelt å være hos ham en hel helg når du er ute av huset for godt. Kanskje det svir litt for ham, men det får han bare tåle. Du skal ikke måtte godta oppførsel du ikke takler- da får du heller bestemme hvor, når og hvordan. Går jo an å invitere ham hjem til deg også, på lengre sikt.

Vet ikke om dette var til noe hjelp, men det var bare noen tanker jeg gjorde meg. Lykke til uansett.

[Gjest Gjest]

Takk for svar:)

Jeg kan vel kanskje når jeg får flyttet nå, la være å besøke han i helgene. Problemet er at jeg jobber i ukedagene, noe som gjør det umulig å besøke utenom helgene. Han kan komme på besøk, men da kommer han uansett til å insistere på å drikke litt (om ikke annet, så øl!).

Man vet aldri når han kommer til å drikke seg fra sans og samling. Stort sett venter han til jeg har lagt meg, men jeg kan våkne om natta med snublelyder osv nede. Dagen etter er han rød i ansiktet, stinkende og ofte veldig gretten. Han hater mamma, og er ikke redd for å si det når han er mest fyllesyk. Noen ganger er det kvinnerasen i sin helhet som er et helvete. Alt i alt gjør dette at det er like mye en belastning som kos å være hjemme.

Jeg begynner nesten å tro at jeg aldri kommer til å slippe unna dette, uansettt hvor gammel jeg er. Det er liksom ikke noen alternativ. Jeg må jo dra hjem i julen, hvor skal jeg ellers gjøre av meg?

[Gjest Madre Mia]

Jeg vet hvor vondt du har det. Jeg har selv vokst opp med en alkoholikerfar. Det er ingenting som nytter når han vil drikke. Da kommer alltid hans behov først og man står skuffet tilbake, gang etter gang. Hvis han ikke selv vil ta seg i nakken og være edru i det minste når du er der, men heller sitte og synes synd på seg selv i sin datters selskap, er det dessverre intet du kan gjøre.

Straffer du ham ved å ikke ha kontakt med ham, får han en ny grunn til å drikke. Besøker du ham og overser drikkinga, ser han heller ingen grunn til å ta seg sammen. Konfronterer du ham med drikkinga, blir han trassig og/eller lei seg og drikker litt ekstra.

Skjønner du? Alkoholikere drikker uansett og man har ingen påvirkningskraft i positiv retning så lenge de ikke vil se lyst på ting. Du har ingen ansvar overfor ham i det hele tatt, det er ikke meninga at ungene skal være foreldre for sine egne foreldre.

Jeg råder deg til å gå videre med livet ditt uten ham inkludert. Ring ham på jobb når han er edru et par ganger i uka og hold kontakten på den måten istedet for å besøke ham når han går rundt i rusverdenen. Ikke sikkert han husker eller setter pris på at du har vært der. Kanskje han heller vil drikke i fred uten innblandinger som skaffer ham ytterligere dårlig samvittighet? Jeg kjenner så godt til alkoholikernes vaner at jeg mistenker at din situasjon er håpløs og vinneren er ikke du, men Kong Alkohol.

Jeg brøt opp hjemmefra da jeg såvidt var fylt femten og jeg har aldri angret! Derimot de søsknene mine som ble boende lenge hjemme, har fått varige mèn av det i form av aggresjon og anstrengt forhold til alkohol. Enten total hysterisk avholds eller tendenser til å løse problemer over ei flaske.

Du kan vel ikke annet enn å følge ditt eget hjerte, men jeg får vondt av deg hvis du skal ofre deg for ham. Han vet kanskje ikke å sette pris på det på den måten du ønsker og håper. Julefeiring alene er ikke så ille hvis man er forberedt på det. Har du ikke en venninne som du kan besøke i romjula? Eller reise en tur til syden?

Da jeg skrellet bort de ytre, materielle rammene rundt julefeiringa som feks juletre, god mat og pyntet hus, satt jeg kun igjen med fars utrivelige drikking som skapte misstemning i hele huset og som vi måtte forholde og tilpasse oss til. Antar det er det samme med deg. På tide å skape din egen jul på egne premisser? Det går helt sikkert fint. Verst første gangen. Ønsker deg lykke til

Endret 18. november 2007 av Scorpina